De lyse stripene i den røde steinen er rester av eldgamle jordstengler - noen av de første underjordiske plantedelene på jorda.  (Foto: Jinzhuang Xue)
De lyse stripene i den røde steinen er rester av eldgamle jordstengler - noen av de første underjordiske plantedelene på jorda. (Foto: Jinzhuang Xue)

Da jorda fikk jord

Uventede skapninger kan ha hatt en finger med i spillet da jordas første jordsmonn ble dannet.

Publisert

Det skjedde noen gjennomgripende og viktige forandringer på jorda, for litt over 400 millioner år siden, i skiftet mellom tidsperiodene Silur og Devon.

I atmosfæren ble nivået av karbondioksid redusert. Og ikke minst hendte det noe med den golde ørkenen av stein og sand som utgjorde landjorda:

Elvene begynte å bukte seg, og fikk mer stabile elvebredder og mudrete elvesletter. Flere steder begynte det rett og slett å forme seg jordsmonn, der det før bare hadde vært løs sand og stein. Verden begynte med andre ord å minne mer om den vi kjenner i dag.

Alt dette kan vi takke de første landlevende plantene for, mener forskerne.

Og mer spesifikt – planter med røtter. For røtter binder bakken sammen og beskytter mot erosjon av løsmasser, samtidig som de er med på å bryte ned stein til leire og mineraler. Dessuten blir jo røttene til næringsstoffer når de dør og brytes ned.

De første trærne, fra midt i Devonperioden, er tidligere blitt knyttet sterkt til dannelsen av jord.

Men nå har det dukket opp et nytt fossil som kan fortelle mer om hva som skjedde. Det hinter om at trærne ikke nødvendigvis gjorde jobben alene. Eller begynte først, for den saks skyld.

Liten plante med lange stengler

Fossilet er forsteinet bakke fra 20 millioner år før de første trærne med dype røtter. Men lange plantedeler under jorda fantes tydeligvis allerede. Nettverket av lyse, trådaktige avtegninger i den røde steinen er avtrykkene etter jordstenglene til den tidlige kråkefotplanten Drepanophycus.

Den var slett ikke noe imponerende tre, men tvert imot en urteaktig vekst som ble toppen en meter høy. Man skulle dermed anta at de underjordiske delene av Drepanophycus var tilsvarende beskjedne.

Men fossilet sier noe annet.

Antagelig lagde planten jordstengler like under bakken på mudrete elvesletter eller elvebredder skriver forsker Jinzhuang Xue og kollegaene hans i en studie i tidsskriftet PNAS.

Etter hvert ble jordstenglene begravd av mer gjørme, og planten lagde nye jordstengler i lagene over. Slik dannet den etter hvert et omfattende nettverk av stengler og røtter dypt nedover i bakken, tror forskerne.  

Kanskje spilte slike mindre planter en viktigere rolle enn vi trodde. Kanskje forbedret de levekårene både for seg selv og kommende slekter av tidlige planter, ved å redusere erosjon og øke stabiliteten i jordsmonnet.

Referanse:

Jinzhuang Xue, Belowground rhizomes in paleosols: The hidden half of an Early Devonian vascular plant, PNAS, august 2016.