Fossil rovfisk med bisarr tanngard

Med underkjeve som en spiralformet sirkelsag jafset den i seg blekksprut i forhistoriske hav.

Forlengst utdødde Helicoprion er en god kandidat til dyreverdenens merkeligste tannstilling.

Den hailignende bruskfisken er eldre enn de første dinosaurene og var en overlever som dominerte verdenshavene i millioner av år. Den fikk oppleve tidsperiodene karbon, perm og også litt av trias før den gikk heden.

Siden skjelettet var laget av brusk som lett går i oppløsning, er det vanskelig å finne gode fossiler.

Helicoprion, en bruskfisk som døde ut for cirka 200 millioner år siden, hadde tenner som mest av alt lignet på et sagblad fra en sirkelsag. (Foto: (Illustrasjon: Ray Troll))
Helicoprion, en bruskfisk som døde ut for cirka 200 millioner år siden, hadde tenner som mest av alt lignet på et sagblad fra en sirkelsag. (Foto: (Illustrasjon: Ray Troll))

Forskerne som har prøvde å pusle sammen hvordan fisken så ut, har bare hatt tennene å gå etter.

Men for noen tenner!

De har vokst sammen i en spiral som mest av alt ligner på bladet på en sirkelsag.

270 millioner år

I en ny studie har Leif Tapanila fra Idaho State University i USA og kollegaer brukt en såkalt CT-skanner for å undersøke hvordan tennene kan ha vært festet til underkjeven.

De tok for seg et 270 millioner år gammelt fossil funnet i Idaho for mer enn 60 år siden.

Ved hjelp av scanningen og virtuelle 3D-rekonstruksjoner mener forskerne nå å ha funnet ut at de merkelige tennene var plassert langt bak i munnen, like ved kjeveleddet. Den nye studien er publisert i tidsskriftet Biology Letters.

Tidligere rekonstruksjoner har tatt i utgangspunktet i at tannspiralen måtte ha sittet langt foran i kjeften.

Fantasifulle forklaringer

Gjennom ett hundre år har vitenskapen prøvd å gi mer eller mindre gode forslag på hvordan fisken så ut. Eldre forsøk på konstruere utseendet dens var fantasifulle.

Før man forsto at spiralen var tenner til å tygge med, kunne man tenke seg at dette var pigger brukt til å beskytte seg mot fiender.

Tannspiralen har for eksempel ifølge artikkelen i Biology Letters både vært tenkt som en elegant krøll på halen og som en slags piggete snabel.

Leif Tapanila ved Idaho State University med fossile tenner fra Helicoprion. (Foto: Ray Troll)
Leif Tapanila ved Idaho State University med fossile tenner fra Helicoprion. (Foto: Ray Troll)

Helicoprion døde ut for cirka to hundre millioner år siden. Fossiler er også funnet på Svalbard. Man tror at den på det meste kunne bli nesten åtte meter lang.

Av nålevende fisker mener forskerne nå at den er mest i slekt med en type fisk som kalles havmus. I likhet med haiene er også havmus bruskfisk.

177 tenner i tre rekker

Tannspiralen ble dannet ved at rovfisken ikke mistet tennene etter hvert som den ble eldre. I stedet grodde nye og større tenner ut utenpå de gamle. Fossilet som nå er undersøkt hadde ikke mindre enn 177 tenner i tre rekker.

Tennene fungerte som en slags sag, der kjeven sørget for at tannspiralen kunne beveges fram og tilbake.

Var tennene brukt til å gnafse i seg bunnlevende dyr med skall på ryggen? Forskerne mener nå at de ikke gjorde det. De fossile tannspiralene som er funnet viser ikke tegn på sterk slitasje.

Helicoprion kan i stedet ha levd av å fange bløte dyr uten skall, som blekksprut.

Referanse:

Leif Tapanila, Jesse Pruitt, Alan Pradel, Cheryl D. Wilga, Jason B. Ramsay, Robert Schlader og Dominique A. Didier: “Jaws for a spiral-tooth whorl: CT images reveal novel adaptation and phylogeny in fossil Helicoprion”, Biology Letters, 27. februar 2013.

Powered by Labrador CMS