Det eldste kjente fjeset

Denne fisken er det tidligste dyret med et moderne ansikt.

Publisert
Dette kan være det tidligste fjeset vi kjenner til, og viser at den moderne kjeve kan ha oppstått lenger ned på evolusjonstreet enn vi har trodd. (Foto: (Illustrasjon: Brian Choo))
Dette kan være det tidligste fjeset vi kjenner til, og viser at den moderne kjeve kan ha oppstått lenger ned på evolusjonstreet enn vi har trodd. (Foto: (Illustrasjon: Brian Choo))

Du tar kanskje fjeset i speilet for gitt. Nese, hake, øyne og kjeve.

Kjeven redder dagen når du skal tygge brød, biff, og brokkoli - men på et eller annet tidspunkt må den ha oppstått. Diskusjonen hittil har vært om når det skjedde, og hos hvilken heldige vinner.

Nå mener forskere de har funnet den hittil eldste skapningen med en moderne kjeve - og dermed et ansikt i tradisjonell forstand - nemlig panserhaien Entelognathus primordialis.

Det merkelige er at dette kan bety en ommøblering av slektstreet til virveldyra, der vi selv sitter ytterst på en gren.

Lenge før dinotida

Entelognathus primordialis var omtrent 20 centimeter lang. Med en kropp som var dekket av et slags panser, gled den gjennom vannet i et område som nå er Kina - for rundt 420 millioner år siden.

Da var det fremdeles rundt 200 millioner år til den første dinosauren skulle dukke opp.

Det var i denne perioden, silur, at virveldyra utviklet seg raskt, og noen var på terskelen til å trå opp på tørt land. I havet fantes andre små raringer, som for eksempel armføttinger - små dyr med skjell som vi fremdeles finner etterkommere av.

Forskere fra blant annet Chinese Academy of Sciences og Uppsala Universitet har nå undersøkt et nyutgravd fossil av den gamle Entelognathus  og skryter av at det er ekstremt godt bevart til å være så ubegripelig gammelt.

Konklusjonen til forskerne, som tyder på at akkurat denne tidlige fisken hadde en kjeve som ligner forløperen til menneskekjeven, skaper full forvirring om virveldyrenes slektstre, ifølge forskerne, som skriver om kjeven i siste nummer av Nature. 

Slik kan Entelognathus primordialis ha sett ut, en 419 millioner år gammel panserhai, som kan tvinge oss til å skrive om historien til kjeven vår. (Foto: (Illustrasjon: Brian Choo))
Slik kan Entelognathus primordialis ha sett ut, en 419 millioner år gammel panserhai, som kan tvinge oss til å skrive om historien til kjeven vår. (Foto: (Illustrasjon: Brian Choo))


Ved første øyekast er Entelognathus primordialis nemlig en placoderm, også kalt en panserhai. Panserhaiene tilhører er forlengst død gren på slektstreet til virveldyra.

På et veldig tidlig tidspunkt skilte den seg fra grenen som skulle gi opphav til benfisk, og etterhvert til oss mennesker.

Til nå har forskere trodd at den moderne kjeven oppsto etter denne oppsplittingen, på menneskegrenen, og at panserhaiene aldri var så heldige at de fikk gleden av tygge-nyvinningen.

Naturlig nok ble forskerne litt vippet av pinnen da de så at Entelognathus primordialis hadde en slik kjent og kjær kjeve, den også.

De nye funnene tyder på at en moderne kjeven oppsto i en felles forløper til begge grenene, eller i begge grenene uavhengig av hverandre, skriver to andre forskere i en kommentarartikkel til Nature-studien.

I tillegg til at kjevefunnet skaper et visst grenkaos på virveldyras slektstre, slår det også beina under teorien om at dagens haier er et slags ur-dyr, mener forskerne.

Fossilet er veldig godt bevart, og ble funnet i Kina. (Foto: (Illustrasjon: Brian Choo))
Fossilet er veldig godt bevart, og ble funnet i Kina. (Foto: (Illustrasjon: Brian Choo))


Knuser myten om primitiv hai

Det har hersket en antakelse om at den siste felles stammoren til alle oss kjevemunner - altså dyr med ryggrad og kjeve, liknet på en moderne hai.

Men det nye fossilet av silur-panserhaien snur opp ned på denne hypotesen, sier en av forskerne bak studien, evolusjonsprofessor ved Uppsala, Per Ahlberg, i en pressemelding fra universitetet.

- Fordi det ser ut til at begge grenene hadde en felles stammor, er det egentlig helt umulig å si hva ved skjelettet som primitivt, bare basert på nålevende dyregrupper, heter det kommentarartikkelen.

- Til tross for det, er det etablert en tradisjon hvor man anser haier for å være spesielt primitive. Og antakelsen om at anatomien deres ligner formoren til virveldyr med kjeve, har gitt støtte til de klassiske forklaringene på hvordan tenner, skalle og kjever oppsto, skriver kommentatorene.

Referanse:

Min Zhu, Xiaobo Yu, Per Ahlberg, A Silurian placoderm with osteichthyan-like marginal jaw bones, Nature, Advance online 25 sep 2013, DOI: 10.1038/nature12617

M. Friedman, M. D. Brazeau, A jaw-dropping fossil fish, News&Views, Nature, 25.sep 2013. DOI: 10.1038/nature12690