Stjålne fossiler skaper trøbbel

Fossilet Idas halvobskure fortid belyser en viktig debatt innen paleontologien: Hva skal dinosaurforskerne gjøre i møte med det private markedet?

Ida - Darwinius masillae - det manglende mellomleddet. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo.)
Ida - Darwinius masillae - det manglende mellomleddet. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo.)

Etter at Ida dukket opp via en privat samler i Tyskland for noen år tilbake, har det vokst frem rykter om at fossilet har vært til salgs tidligere.

Blant annet har en fotograf for National Geographic fortalt The Guardian at han ble vist fossilet for ti år siden.

Historien om Ida er ikke unik i fossilenes verden – det hender stadig at fossiler både reiser verden rundt, og forsvinner i årevis før forskere får tilgang til dem.

Grunnen er at markedet for fossiler befolkes både av profesjonelle forskere, og av private aktører.

Og når de to partene opererer med forskjellige regler, blir det ofte klinsj.

Mongolsk fossil med usikker herkomst

"Fossilet etter denne dinosauren, Minotaurasaurus ramachandrani, er opphavet til kontrovers i forskermiljøene (Illustrasjon: Arthur Weasley, Wikimedia Commons)"
"Fossilet etter denne dinosauren, Minotaurasaurus ramachandrani, er opphavet til kontrovers i forskermiljøene (Illustrasjon: Arthur Weasley, Wikimedia Commons)"

Et eksempel fra februar i år kan illustrere problemet:

I en artikkel i bladet Current Science ble det presentert en ny art, Minotaurasaurus ramachandrani. Fossilet artikkelen er basert på, kom forfatterne i hende via en privat fossilentusiast, Vilayanur Ramachandran, som kjøpte det på en fossilmesse i USA.

Problemet er at fossilet høyst sannsynlig er kommet inn i landet ulovlig.

Fossilet kommer fra Gobiørkenen i Mongolia, et av landene som har forbud mot eksport av fossiler. Og verken selger, kjøper eller forskerne som har studert fossilet, har bevis på at hodeskallen har kommet ut av landet via lovlige kanaler.

Skal man følge god forskningsskikk, er det er da uaktuelt å studere fossilet.

- Vi får tilbud fra private samlere om å kjøpe eller studere fossiler fra land som Mongolia, Kina og Argentina hele tiden, forteller Mark Norell, kurator ved paleontologisk avdeling på American Museum of Natural History til forskning.no.

- Men de aller fleste anerkjente museer har veldig strenge regler; jeg har ikke engang lov til å studere et slikt fossil, selv om vi bare skulle ha det til låns. Dette er for å sikre at at resultatene kan sjekkes av andre forskere, og også rett og slett for å bekjempe trafficking av fossiler.

Ulovlige fossiler åpent på bordet

Mye av omsetningen av fossiler i verden foregår på store fossil- og mineralmesser. Den årlige messen Mineralien Hamburg er et eksempel, som nå har blitt kjent for å være stedet der Hurum først så bildet av Ida.

Men det er ikke slik at en offentlig og velkjent messe nødvendigvis opererer etter de samme standardene som forskere.

Fossilmessen i Tuscon, Arizona, hvor den mongolske Minotaurasaurusen ble kjøpt, er ifølge Nature beryktet som ”det villeste fossilmarkedet i vesten”. Blant annet var det her det beryktede forfalskningen Archaeoraptor ble solgt.

Archaeoraptor fikk enorm publisitet i 1999, blant annet med en stor artikkel i National Geographic, for å være det manglende mellomleddet mellom dinosaurene og fuglene. Fossilet viste seg å være en fugl med pålimt dinosaurhale.

"Hans Arne Nakrem (Foto: privat)"
"Hans Arne Nakrem (Foto: privat)"

Men ulovligheter er ikke noe som er begrenset bare til det amerikanske Ville Vesten. Også deltagere på Hamburgmessen kan være lemfeldige med reglene, tror Hans Arne Nakrem, avdelingsleder ved Seksjon for Geologi ved Naturhistorisk Museum i Oslo.

- Vi har fått tilbud om ulovlig utførte fossiler fra Kina, blant annet på messer. I Hamburg har jeg sett slike ligge åpent på bordet, men det kjøper vi ikke, forteller han.

- Jeg blir forbauset når det skjer så åpent.

- Men hva tror du det skyldes – at man ikke vet at det er ulovlig?

- Jeg tror nok arrangørene innerst inne kjenner regelverket. Men på en messe som den i Hamburg er det rundt 400 selgere, og de som arrangerer kan ikke gå langs alle bordene og sjekke hvert fossil. Og så kan jo noe ligge gjemt under en duk, mener han.

- Om det fantes ulovligheter, ville vi hørt om det

Pressekontakt for Mineralien Hamburg, Saskia Ostermeier, blir overrasket når hun får høre om ryktene om ulovlige fossiler på messen.

- Dette har jeg ikke hørt om før, dette er nytt for meg, sier hun.

Hun mener imidlertid de har gode rutiner på plass for å hindre ulovligheter.

- I flere år har messen hyret inn to uavhengige overvåkningsmyndigheter for å kontrollere alle utstillerne og gjenstandene de har på visning, forteller hun.

Tollmyndighetene er på plass gjennom hele messen for å kontrollere utstillerne, og fossiler sjekkes spesielt. I tillegg er det to akademiske eksperter, som kjenner godt til fossiler og paleontologi, som sjekker fossilutstillerne.

- Om det var tilfeller av ulovlige fossiler, ville vi hørt om det, mener Ostermeier.

"Besøkende på Mineralien Hamburg har mulighet til å både se og kjøpe fossiler fra hele verden (Foto: Katrin Neuhauser)"
"Besøkende på Mineralien Hamburg har mulighet til å både se og kjøpe fossiler fra hele verden (Foto: Katrin Neuhauser)"

Snusk i fortiden

Dessverre er det slik at smugling er et stort problem, og det kan være vanskelig å overholde alle regler til enhver tid – selv for anerkjente museer.

I 2001 ble museet og forskningsinstitusjonen Senckenberg i Frankfurt beskyldt for å ha kjøpt et fossil med uklar fortid. Senckenberg er museet som driver utgravingene i Messel, der Ida kommer fra.

En psittacosaurus, en planteeter i fjern slekt med triceratopsene, ble det året kjøpt av museet. Dette fossilet hadde tidligere vandret verden rundt, fordi ingen var sikre på om det var kommet ut av opprinnelseslandet Kina på lovlig måte.

Mark Norell var en av de som fikk tilbud om å kjøpe fossilet, men det nådde ikke gjennom døren hos ham, skriver Nature i sin artikkel om saken. Norell sa den gangen at fossilet var ”stjålet fra Kina”.

Paleontolog ved Senckenberg og leder for forskningsstasjonen i Messel, dr. Stephan Schaal, forteller til forskning.no at instituttet siden har justert reglene sine.

- Senckenberg har vært medlem av ICOM (International Council of Museums) i over 30 år og vi følger ICOMs etiske kodeks. I tillegg har vi spesialiserte regler for fossilsamlingene og nyere materiale, som trådte i kraft i 2007.

- Vi jobber tett med geologer og paleontologer fra Beijing, Changchun og andre byer i Kina, og vi ville ikke risikert vårt gode forhold til dem. Om vi er interessert i fossiler fra andre land, forsøker vi å få klarhet i om de er legale eller illegale, og vi arbeider ikke med ulovlige fossiler, påpeker han.

Om psittacosaurusen vil han ikke si mer enn at Senckenberg fortsatt har fossilet i sin samling.

Havner på private hyller

Skal man være seriøs forsker, kan man altså ikke forske på fossiler i private samlinger. Og man kan heller ikke motta fossilene i gave, dersom man ikke er sikker på hvor det kommer fra.

Og som om ikke det var nok, er de resterende, lovlige fossilene som oftest dyre, og museer har dårlig råd. Når prisene på fossiler skyter i været på grunn av økt interesse og popularitet, må det enten støtte fra staten til, eller man kan være heldig og få fossilet donert fra andre, mer pengesterke aktører.

Dette var tilfellet med tyrannosaurus rex-fossilet Sue. Hun ble solgt for over åtte millioner dollar i 1996, og ble betalt for av Kodak og McDonald’s. Hun ble så donert til Field-museet i Chicago.

"T-rex'en Sue var i sin tid verdens dyreste fossil, men ble heldigvis donert til Field-musee t slik at tilskuere og forskere kunne få glede av henne. (Foto: J. Nguyen, Wikimedia Commons)"
"T-rex'en Sue var i sin tid verdens dyreste fossil, men ble heldigvis donert til Field-musee t slik at tilskuere og forskere kunne få glede av henne. (Foto: J. Nguyen, Wikimedia Commons)"

Imidlertid er det ikke alle fossilene som kjøpes av private som finner vei til offentlighetens hender. En god del får man også anta blir beholdt av kjøperen, som et tilskudd til samlingen og et trofé til å ha på peishylla.

Hvem vet hvor mye interessant som finnes på slike hyller?

Ønsker dansk lov i Norge

En mulighet for å sikre offentlig eierskap av fossilene er å gi museer og offentlige institusjoner forkjøpsrett. I Norge ville det være særlig aktuelt for Svalbard, hvor det er størst mulighet for funn som kan dra høye priser på markedet.

- Jørn Hurum og jeg jobber sammen med Direktoratet for naturforvaltning, og i løpet av året kommer det forslag til ny lovtekst for fossilforekomster på Svalbard, forteller Nakrem.

I dette forslaget har Nakrem og Hurum redegjort for en dansk lov, danekræ, som de gjerne skulle sett innført i Norge.

- Når noen finner for eksempel fossile fugler i Danmark, som de har en del av, er det Statens Naturhistoriske Museum som automatisk har eiendomsretten, forklarer Nakrem.

Dersom museet ønsker å ha fossilet, får den som fant det en finnerlønn tilsvarende den kommersielle prisen på funnet. Om ikke får han et sertifikat på at fossilet er presentert, sjekket og godkjent av museet.

En slik ordning kan være med på å hindre at verdifulle fossiler havner i private samlinger.

Imidlertid er det nok lite som kan hindre at fossiler, på lik linje med alt annet verdifult, smugles og selges ulovlig rundt om i verden. Det beste museene kan gjøre, er å være forsiktige.

- Offentlige museer må gjøre sitt beste for ikke fyre opp under ulovlig handel, ved å sjekke opphav, at fossilet er riktig utført fra landet det kom fra, og at papirer og lignende stemmer. Det illegale markedet er noe som er der og som vi må jobbe rundt, avslutter Nakrem.

Lenker:

“Unearthed: The Murky World of Fossil Collecting” The Guardian

“Paper Sparks Fossil Fury” Nature News

“Feathered fossils cause a flap in museums” Nature News

“The biggest, wildest fossil market in the west” Nature News
 

Powered by Labrador CMS