Slik kan en fugl ha sett ut for omtrent 125 millioner år siden.  (Illustrasjonsbilde: Stephanie Abramowicz, scientific illustrator at the Natural History Museum, Los Angeles County)
Slik kan en fugl ha sett ut for omtrent 125 millioner år siden. (Illustrasjonsbilde: Stephanie Abramowicz, scientific illustrator at the Natural History Museum, Los Angeles County)

På vingene for 125 millioner år siden

En undersøkelse av en fossil høyrevinge kan være enda en bit i puslespillet som kan forklare hvordan fuglene lærte seg å fly.

Publisert

Det er mye forskere ikke greier å bli enige om. Et mye omdiskutert tema er for eksempel når og hvordan fugler utviklet evnen til å fly.

Den eldste urfuglen vi kjenner til, archaeopteryx, levde for 150 millioner år siden. Fossilet ses på som et slags bindeledd mellom dinosaurene og fuglene. Men om disse fugleforgjengerne faktisk kunne fly, har ingen greid å finne ut av.

Heldigvis finnes det en mengde fossiler som kan fortelle oss noe om fuglens utvikling. Nå mener noen forskere å ha funnet bevis på at urfuglene faktisk kunne fly. 

Nærmest intakt

En undersøkelse av et 125 millioner år gammelt vingefossil viser at disse urfuglene delte mye av den samme anatomien som sine moderne slektninger.

Det som gjør akkurat dette fossilet unikt, er at det er eksepsjonelt godt bevart. Du kan se både rester fra muskler og sener - i tillegg til fuglens fjærdrakt.

Forskere har derfor gjort en grundig undersøkelse av vingen for å finne tegn til flygedyktighet. Funnene deres ble nylig publisert i tidsskriftet Nature.

Lik, men ulik

Dette fossilet er en 125 millioner år gammel høyrevinge. (Foto: Guillermo Navalón, University of Bristol, UK)
Dette fossilet er en 125 millioner år gammel høyrevinge. (Foto: Guillermo Navalón, University of Bristol, UK)

Forsker Guillermo Navalón så at selv om mye skiller den gamle vingen fra dagens vinger, var det likevel en del avgjørende likhetstrekk.

Blant annet liknet leddbåndene, musklene og senene mye på de man finner hos dagens fugler.

– Det er veldig overraskende at til tross for en del ulikheter i skjelettet sammenlignet med deres moderne motparter, viser disse primitive fuglene påfallende likheter i de myke vevene, sier Navalón i en pressemelding.

Måten disse er strukturert på finjusterer hvordan fjærene på vingen er plassert, som bidrar til fuglenes flyteknikk. Ut fra dette mener Navalón at fortidens første urfugler kunne fly.

Referanse:

Navalón, G. (et al) Soft-tissue and dermal arrangement in the wing of an Early Cretaceous bird: Implications for the evolution of avian flight. Nature (2015)