Det cirka en meter høye skjelettet var en sensasjon fra første øyeblikk, og har siden den gang vært gjenstand for ilter debatt.

Det var en internasjonal gruppe forskere ledet av australske Peter Brown og Mike Morwood som fant de 18 000 år gamle menneskeliknende skjelettrestene på den indonesiske øya Flores i 2003, og trakk konklusjonen om at knoklene stammet fra en helt ny og hittil ukjent gren av menneskets slektstre, Homo floresiensis.

Flores-mennesket var ekstremt småvokst, bare en meter høyt og med en hjerne på størrelse med en grapefrukt, et fenomen som ble forklart ved at isolerte øypopulasjoner ofte utvikler dvergvekst.

Det tok selvsagt ikke pressen lang tid å omdøpe de små folkene til “hobbitene”.

Det aller mest sensasjonelle var kanskje at forskerne anså H. floresiensis som nærmere knyttet til vår forfar Homo erectus, enn oss selv, Homo sapiens. Kunne en slektning av for lengst utdøde H. erectus ha overlevd i isolasjon, omgitt av moderne mennesker, nesten helt fram til vår tid?

Midlertidig død

Det har hele tiden vært skeptikere, og i fjor var de svært så selvsikre i sin kritikk: Hobbitene var ikke annet enn restene av syke, men ellers vanlige mennesker av vår art, altså Homo sapiens (se artikkelen Hobbiten er død).

Hypotesen var at hobbiten hadde lidd av microcephali, en sykdom som gir lite, vanskapt hodeskalle, samt andre misformede knokler.

Men frontene skifter fort innen feltet human evolusjon, og sist måned la paleoantropologen Matthew Tocheri fram et studium av Homo floresiensis håndledd, som konkluderer med at beina i leddet var så primitive at de ikke kan ha tilhørt et moderne menneske.

- Det mest overbevisende beviset så langt, for at dette virkelig er noe for seg selv, sier andre forskere til Science.

- Syk hobbit-scenariet er dødt.

Håndfast bevis

Tocheri brukte tredimensjonale billedanalysemetoder for å undersøke en relativt nyervervet endring i menneskets håndledd.

Håndleddet til moderne mennesker og våre umiddelbare forfedre er utstyrt med en slags støtpute bygget opp av en sammenvekst av fem bein. Denne tar av støtet ved store belastninger, som når vi bruker store redskaper eller i presisjonsarbeid.

Vi finner samme anordning i håndleddene hos neandertalerne, og den ser ut til å ha dukket opp første gang i den 800 000 år gamle Homo antecessor, som er funnet i Atapuerca i Spania.

Men det støtdempende beinkomplekset er ikke funnet i aper eller i tidligere mennesker, som Homo habilis som levde i Afrika for 1,75 millioner år siden.

Også denne arten brukte redskaper, men håndleddene deres spredte altså ikke belastningskreftene vekk fra tommelen og fordelte dem over hele hånda, slik som hos moderne mennesker.

Tocheri studerte nøyaktige kopier av knoklene til Homo floresiensis, og lette etter samme tilpasning. Men den var der ikke. Floresmennesket var altså bare fjernt beslektet med oss, konkluderer han.

Men alle er selvsagt ikke ovebevist.

- Ingen har undersøkt håndleddene til mennesker som lider av microcephali, sier noen til Science.

- Før vi har gjort det, kan vi ikke si stort.