Øgleoppdrift med luftige rom

Ballongliknende luftsekker i kroppen og hulrom i knoklene ga digre flygeøgler muligheten til å holde seg majestetisk på vingene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ballonglignende luftsekker i nærheten av lungene, og hule luftrom i knokler, sørget for å gi de gamle beistene et effektivt pustesystem – og en lettere luftferd. (Tegning: Mark Witton, 2009)
Ballonglignende luftsekker i nærheten av lungene, og hule luftrom i knokler, sørget for å gi de gamle beistene et effektivt pustesystem – og en lettere luftferd. (Tegning: Mark Witton, 2009)

Å fly er en energikrevende aktivitet, ikke minst for tunge flygeøgler (pterosaurer).

For å gjøre luftferden enklere og mindre turbulent, hadde de flere luftsekker med forbindelse til lungene, samt en rekke hulrom i knoklene.

Forskjellige varianter av disse krittidens luftbaroner kunne ha vingespenn tilsvarende spurver – og etter hvert småfly. De luftige fordelene gjorde det mulig for de største av flygeøglene å utvikle seg.

Effektivt system

Ved siden av å gi mulighet for langvarig luftferd, representerte denne løsningen også et effektivt pustesystem for flygeøglene, ifølge ny studie publisert i tidsskriftet PLoS ONE.

Forskerne fra Ohio University, College of the Holy Cross og engelske University of Leicester står bak forskningen.

Ikke bare viser det seg at de utryddede pterosaurene hadde en rekke hule luftrom. Mønsteret i luftnettverket til flere forskjellige arter av flygeøgler har en del likhetstrekk med mange nålevende grupper av fugler, ifølge forskerne.

Hvordan fugler puster

Hos fugler går lufta én vei gjennom pustesystemet, de får ny frisk luft inn i systemet og lungene hele tiden - både på innpust og utpust. De trekker altså ikke luft ned i lungene og slipper den ut igjen på samme måte som vi mennesker gjør.

Evolusjonen har derimot sørget for å gi de fjærkledte et effektivt system med luftsekker, som legger til rette for luftferd.

Innpustet luft hos en fugl går først til de bakre luftsekker, og transporteres deretter til lungene når fuglen puster ut. På neste innpust går luften til de fremre sekkene, og ut gjennom luftrøret. Samtidig kommer nytt oksygen inn i de bakre sekkene. Og slik fortsetter det.

Les mer om fuglenes respirasjonssystem her.

- Mens det er typisk for småvokste pterosaurer - og fugler - at det er hule luftrom bare i  en del av ryggraden, har større arter dette i langt større grad, i vingeskjelettet inkludert.

Det opplyser medforfatter på studien, førsteamanuensis Patrick O’Connor ved Ohio University College of Osteopathic Medicine, på universitetets nettside.

Flygeøglene levde for øvrig for anslagsvis 230 til 65 millioner år siden.

Øverst ses en rekonstruksjon av luftsekksystemet til Anhanguera santanae, som levde i sen kritttid, for ca 70 millioner år siden. I denne vinkelen fra siden ser vi lungenes antatte posisjon (rødt). Vi ser også halsen (grønn) og luftsekkene i buken (blå). Det er også sannsynlig at denne øglen hadde luftsekker i brystregionen (område rett nedenfor lungene). Den nederste illustrasjonen viser nettverket luftfylte hulrom som følger vingespennet (lyseblått). Høyre vinge beskriver et forsiktig estimat av størrelsen på luftsekksystemet, mens den venstre siden viser antatt maksstørrelse. (Illustrasjon: Claessens, O’Connor, Unwin, 2009)
Øverst ses en rekonstruksjon av luftsekksystemet til Anhanguera santanae, som levde i sen kritttid, for ca 70 millioner år siden. I denne vinkelen fra siden ser vi lungenes antatte posisjon (rødt). Vi ser også halsen (grønn) og luftsekkene i buken (blå). Det er også sannsynlig at denne øglen hadde luftsekker i brystregionen (område rett nedenfor lungene). Den nederste illustrasjonen viser nettverket luftfylte hulrom som følger vingespennet (lyseblått). Høyre vinge beskriver et forsiktig estimat av størrelsen på luftsekksystemet, mens den venstre siden viser antatt maksstørrelse. (Illustrasjon: Claessens, O’Connor, Unwin, 2009)

Referanse:

Claessens LPAM, O’Connor PM, Unwin DM, 2009 Respiratory Evolution Facilitated the Origin of Pterosaur Flight and Aerial Gigantism. PLoS ONE 4(2): e4497. doi:10.1371/journal.pone.0004497

Powered by Labrador CMS