For nøyaktig 40 år siden børstet ekteparet Richard og Meave Leakey fram en merkelig skalle fra bakken ved Lake Turkana i Kenya.

Det to millioner år gamle flate menneskeansiktet lignet ikke på levningene av verken Homo erectus – våre forfedre, eller Homo habilis – en annen menneskeart som antageligvis levde samtidig.

Var dette restene etter en tredje menneskeart – Homo rudolfensis? Eller var det karakteristiske fossilet – med det klingende navnet KNM-ER 1470 – bare en variant av Homo habilis?

Debatten har rast siden.

Men i dagens utgave av Nature presenteres tre fossiler som kanskje kan tippe saken i favør av tre arter.

Konkurrerende arter

- Dette er veldig interessant, sier Nils Chr. Stenseth, leder for Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo.

- Funnene styrker tidligere teorier og er nok mer bekreftende enn oppsiktsvekkende. Men det virkelig spennende er at vi nå har fått nok et tegn på at flere arter i menneskeslekten levde samtidig i samme område.

- Dette ser vi ofte hos andre arter, og det er interessant at menneskenes utvikling har skjedd på samme måte som hos andre dyr.

Nettopp konkurransen mellom nært beslektede menneskearter var antageligvis en sterk drivkraft for evolusjonen, sier Stenseth.

Manglet kjeve

Problemet med det fascinerende ansiktet KNM-ER 1470, er at det hittil har vært helt alene. Dermed er det vanskelig å si om det faktisk stammer fra en egen art.

Kanskje er det bare snakk om et litt spesielt individ av H. habilis? Kanskje var for eksempel kjønnsforskjellene innad i arten veldig store?

I tillegg manglet underkjeven til KNM-ER 1470, noe som gjorde det vanskelig å si hvordan hele ansiktet hadde sett ut.

[gallery:1]

I flere tiår finkjemmet forskerne området ved Lake Turkana på jakt etter flere fossiler som kunne kaste lys over saken. Men med lite hell. Til ganske nylig.

Tre arter

Siden 2007 har det dukket opp hele tre ulike fossiler som etter all sannsynlighet tilhører samme art som KNM-ER 1470: Et godt bevart ansikt, en godt bevart underkjeve og en del av en annen underkjeve – alle datert til mellom 1,78 og 1,95 millioner år siden.

- Endelig har vi noen svar, sier Meave Leakey, som har ledet feltarbeidet sammen med dattera Louise Leakey.

Fred Spoor, som har ledet de vitenskapelige analysene, er enig.

- Til sammen gir disse tre nye fossilene et mye klarere bilde av hvordan 1470 så ut. Som et resultat er det nå klart at to arter av tidlige Homo levde side om side med Homo erectus, sier han i en pressemelding fra National Geographic.
 
Funnene vil hjelpe oss til å finne ut mer om hvordan de tidlige menneskene utviklet seg, tror Spoor.

- Forenklet hypotese

Men det kan likevel være greit å ta det litt rolig med tolkningene før det er gjort flere studier av levninger av de ulike mennesketypene, skriver forskerne i Nature.

Stenseth fra CEES bekrefter at dette er et komplisert forskningsområde.

- Hele artsbegrepet er vanskelig: Hva er arter og hva er varianter?

Han mener likevel at det er all grunn til å tro at det var mer enn én menneskeart som levde på denne tida. Kanskje var det til og med flere enn tre?

Nå må vi begynne med å finne ut mer om hvor store variasjoner det kan være i kjevene til individer av mennesker og apearter som lever i dag, kommenterer Bernard Wood i Nature.

- Min spådom er at i 2064 – hundre år etter Leakey og kollegaenes beskrivelse av H. habilis – vil forskerne se på vår nåværende hypotese om denne fasen av menneskelig evolusjon som bemerkelsesverdig forenklet, skriver han.

Referanse:

M. G. Leakey, F. Spoor, M. C. Dean, C. S. Feibel, S. C. Antón, C. Kiarie & L. N. Leakey, New fossils from Koobi Fora in northern Kenya confirm taxonomic diversity in early Homo, Nature, 9. august 2012, vol. 488, s. 201-204. doi:10.1038/nature11322

B. Wood, Facing up to complexity, Nature, 9. august 2012, vol. 488, s. 162.