Ida-debatten på nært hold

Mediene uteble da de fem Ida-forskerne møtte to av sine mest innflytelsesrike kritikere i Oslo. Naturhistorisk museum har nå publisert videoopptak, og du kan se dem her.

Ida. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo)
Ida. (Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo)

- Hensikten er å tilby de som er interessert en informasjon de ellers ikke ville fått. Det vi gjorde var nytt: Et åpent møte rundt en vitenskapelig artikkel, med forskerne bak artikkelen pluss opponenter til stede.

Det forklarer Arne Bjørlykke, direktør for Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, og initiativtager til arrangementet.

- Vi følte at medietrykket var sterkt, og i debatten i mediene savnet vi nyansene. Ofte vil media polarisere. Vi ville gjerne prøve å få belyst hvor man egentlig er uenige, gå inn der og presentere synspunktene, sier han.

Rundt 100 personer fant veien til symposiet som ble arrangert lørdag 7. november. Mange tilhørere stammet fra forskningsmiljøet, men noen få hadde også funnet veien inn utenfra.

Mediene uteble stort sett, og fint lite ble skrevet om arrangementet i dagene etterpå.

Men Naturhistorisk museum har selv filmet innleggene, og videoene ligger nå tilgjengelig på deres nettsider. Du kan også se dem nederst i denne artikkelen.

Nytt lys

Fossilet av Darwinius massilae, eller Ida som hun kalles, ble verdenskjent på et øyeblikk da Jørn Hurum slapp henne fri i offentligheten i mai i år.

Hun har 47 millioner år på nakken, og er det mest komplette primatfossilet som noen gang er funnet. Ida gir oss et nytt innblikk i hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Paneldebatt om Ida-fossilet. Fra venstre: Marc Godinot, Jens L. Franzen, Philip D. Gingerich og John Fleagle. (Foto: Kristin S. Grønli)
Paneldebatt om Ida-fossilet. Fra venstre: Marc Godinot, Jens L. Franzen, Philip D. Gingerich og John Fleagle. (Foto: Kristin S. Grønli)

Presentasjonen av fossilet har åpnet for en banebrytende faglig debatt om utviklingen av tidlige primater. Forskerne som har jobbet med fossiler fra denne tidsperioden har så langt forholdt seg til små fragmenter – noen tenner her, noen kjevebein der.

Feltet er som et kjempestort puslespill hvor mesteparten av brikkene har manglet. Ida kaster et nytt lys over det hele.

Et utgangspunkt

Enkelte fagpersoner har reagert med sinne og uttrykt at de føler seg krenket av Ida-forskernes tolkning av fossilet. Hurum og kollegaene har svart med å vektlegge at det meste vi trodde vi visste om utviklingen av tidlige primater nå må revurderes i lys av Ida.

De har heller ikke vært redde for å antyde at Darwinius massilae viser enkelte forskere noe de ikke er interessert i å se, etter mange års arbeid med å kartlegge tidlige primater med utgangspunkt i små fossilfragmenter.

Ida-forskerne fremhever på den andre siden at deres eget arbeid innebærer en fortolkning, et utgangspunkt for diskusjon. Den faglige debatten er så vidt i gang, og kommer til å fortsette i mange år.

Formidling

I tillegg til de faglige uoverensstemmelsene, har presentasjonen av Ida-fossilet satt i gang en diskusjon om forskningsformidling. Det er en diskusjon som har kastet lys over meget ulike syn på hvordan man bør og ikke bør bringe forskning til folket.

Hurum har valgt å gå helt nye veier i presentasjonen av Ida og forskningsprosessen rundt henne, noe som også har utløst en stor mengde reaksjoner i både forskerkretser og medieverden.

Dermed var det duket for et spennende møte den første lørdagen i november, da de sentrale forskerne i Ida-debatten var samlet i Oslo. Tittelen på symposiet var ”The evolution of primates and how to tell the story”.

Det gikk meget rolig for seg, og på tross av ulike oppfatninger på flere punkter, synes forskerne å være skjønt enige om at Ida er et fantastisk fossil.

Arne Bjørlykke, direktør ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Arne Bjørlykke, direktør ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

- Avbalansert

- Vi fikk presentasjoner fra gruppa som har skrevet den vitenskapelige artikkelen om Ida, pluss presentasjoner fra to utenforstående eksperter som har vurdert de vitenskapelige dataene og har litt andre tolkninger enn det forfattertemaet har, sier Bjørlykke.

- Vi fikk en fin og avbalansert debatt om hvorvidt Ida er en halvape eller en ape. Det var veldig bra å få debatten inn i denne formen, mener Bjørlykke.

Han fremhever innlegget fra kritiker John Fleagle som spesielt interessant. Nedenfor kan du selv titte på innleggene som ble holdt under symposiet. Forskerne snakker på engelsk.

Naturhistorisk museum vil også etter hvert publisere video fra debatten som fant sted på slutten av arrangementet.

–––-

John Fleagle: Primate Evolution and the Importance of Fossils:

 
 

John Fleagle er professor ved Department of Anatomical Sciences ved Stony Brook University i New York. Han er en av verdens fremste forskere innen fagfeltet fysisk antropologi. Han er også en av de mest fremtrededende forskerne som studerer levende og utdødde primater.

Fleagle var raskt ute med å hevde at Ida ikke forteller noe nytt om menneskets utvikling, men han vektlegger fossilets betydning for forståelsen av tidlig primatevolusjon.

–––-

Marc Godinot: IDA in the context of European Eocene Primates

Marc Godinot er paleontolog og primatoforsker ved Naturhistorisk museum i Paris. Han har blant annet kommentert at fordi Ida-fossilet er av et ungt dyr, og delvis er knust, er det flere trekk som ikke kan sjekkes.

Han er også kritisk til måten Ida-fossilet ble presentert på i mediene.

–––-

Holly Smith: The age of IDA - on the study of tooth development

Holly Smith er forsker ved Museum of Anthropology ved University of Michigan i USA. Hun er spesialist på utviklingen av tanngjennombrudd hos pattedyr.

Smith er en av  de fem forskerne bak den vitenskapelige artikkelen om Ida, og har bestemt Idas faktiske og forventede levealder.

–––-

Jørn Hurum: IDA’s skull structure

Jørn Hurum er førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Han fikk tak i Ida-fossilet etter et besøk på en fossilmesse i Hamburg i 2006. 

–––-

Philip D. Gingerich: IDA’s relatives - IDA’s systematic placement

Philip D. Gingerich er ekspert på pattedyrs utvikling i Eocen. Han er professor i geologi og direktør for Museum of Paleontology ved University of Michigan.

Han er en av de fem forskerne som står bak den vitenskapelige artikkelen om Ida.

–––-

Jens L. Franzen: IDA - the postcranial evidence

Jens L. Franzen er ekspert på Messel, Idas funnsted. Han hører til ved Senkenburg Institute i Frankfurt, men er pensjonert. Han har blant annet kjempet for bevaringen av dette Messel-området.

Franzen er en av de fem forskerne bak den vitenskapelige artikkelen om Ida.

–––-

Jörg Habersetzer: IDA’s world - the Messel locality and the techniques used for the study

Jörg Habersetzer hører til ved Senckenberg Research Institute i Frankfurt. Han er en ekspert på CT-skanning av fossiler, og ble først kontaktet for å sjekke om Ida var ekte vare. Han har også vært med på den vitenskapelige artikkelen om Ida.

–––-

Anthony Geffen: How to communicate science: today and tomorrow

Anthony Geffen er mannen bak dokumentarfilmen om Ida. Han representerer filmselskapet Atlantic Productions som også har samarbeidet med Jørn Hurum på tidligere prosjekter.

Powered by Labrador CMS