Fet framtid

Forventet levealder i den vestlige verden er stadig på vei opp. Hvor lang tid vil det ta før fedmeepidemien snur denne kurven? 

Publisert

Fedme i verden

WHO anslår at 300 millioner mennesker lider av fedme, og antallet øker. Fedmerelaterte problemer står for 2 - 6 prosent av de totale helsekostnadene i industrialiserte land.

Norge er ikke noe unntak. Hver femte nordmann lider i dag av fedme, og menn er verst.

Magerhet og fedme er ulikt fordelt. Det er flere magre i de minst utviklete og fattige landene, mens de fleste fete finnes i rikere land og land som gjennomgår en rask utvikling.

Paradoksalt nok er det ikke de rikeste som rammes. I de utviklede landene, der overvekt, ikke underernæring er hovedproblemet, er det dem med lavest inntekt / utdannelse som veier mest.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Alarmen har gått lenge over den vestlige verden. Statistikk fra WHO viser at det nå er blitt flere fete enn undervektige mennesker på jorden.

Bare i USA er 65 prosent av befolkningen enten overvektig eller fete. Antall overvektige barn i EU-området øker med 400 000 i året.

Fedme kommer sannsynligvis til å være et av de aller største helseproblemene i årene som kommer. Og Norge er ikke noe unntak.

Hvorfor blir verden fetere?

Men at verdens befolkning stadig blir fetere er ingen nyhet. Vi har allerede latt oss fortelle hva vi bør spise og ikke spise, at vi må trene mer og slutte å drikke brus. Så hvorfor blir vi da stadig fetere?

- Livsstil og miljø har veldig stor betydning, men årsakene til overvekt og fedme er mange og sammensatte. I dag vet vi mer om fettvevets og hjernens biologi. Det slående er at man ser betydelige individuelle forskjeller, sier professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Christian A. Drevon.

Drevon er en av landets eksperter på temaet. Forrige uke trakk han fullt hus på et åpent foredrag i regi av Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Spørsmålet han stilte var nettopp: Hvorfor blir verden fetere?

Genetisk disponert for fedme

- Fedmeepidemien har ingen god forklaring som kan dokumenteres vitenskapelig, men det er sannsynlig at årsaken er en kombinasjon av et større og billigere mattilbud enn noen sinne, og at den fysiske aktiviteten blant folk har forandret seg radikalt, sier Drevon.

En tredje faktor er arv.

- Med den raske økningen av overvektige de siste 10-årene er det åpenbart at miljøfaktorene er dominerende, men de som har en genetisk disposisjon er mest utsatt for å bli fete, sier Drevon.

- I en kartlegging av de genene vi vet har betydning for fett- og energistoffskiftet, kan vi finne mutasjoner i genene til den tyngste delen av befolkningen. De som rammes hardest i fedmeepidemien, er de som er mest genetisk disponert. Gener spiller definitivt en rolle, og dette er viktig å vite når man skal gjøre noe med problemet.

Revolusjonerende Leptin

Kartleggingen av genene har ført til at vi har mer informasjon om de molekylære mekanismene bak fedme. Ett av gjennombruddene kom på 90-tallet da man oppdaget ob genet (obesity), som påvirker produksjonen av et protein kalt leptin.

Leptin er et metthetssignal som blir sendt til hjernen om at kroppen har fått nok mat og at den kan skru av sultfølelsen.

- Leptin regulerer fødeinntaket og forbrenning av fettsyrer i kroppen, og produseres hovedsakelig i fettceller. Leptin virker gjennom hypotalamus, et nervesenter i hjernen som i betydelig grad påvirker sultfølelsen, kroppstemperatur og energiforbruk, forklarer Drevon.

Ved mangel på leptin vil ikke hjernen få dette metthetssignalet. Personer med lepitnmangel har en enorm appetitt, og spiser mer enn de forbrenner, hvis de har tilgang på mat.

Denne genfeilen er sjelden.

- De som har denne genetiske defekten kan nærmest helbredes om de får injeksjoner av kunstig laget leptin, sier Drevon.

Nedsatt følsomhet for leptin

"Christian A. Drevon, Universitetet i Oslo"
"Christian A. Drevon, Universitetet i Oslo"

Forskeren forteller at en rekke forskergrupper arbeider med å finne medikamenter som kan redusere overvekt, men at det er vanskelig å løse fedmeproblemet med medisin.

Det er nemlig ikke så enkelt at lysten på mat forsvinner med et lite tilskudd av leptin. Overvektige personer kan nemlig ha store mengder leptin i kroppen. Det er ikke så rart: dette hormonet lages nemlig i fettvevet. Et stort fettvev vil vanligvis produsere mye leptin..

- Mennesker med høye leptinnivåer og fedme har nedsatt følsomhet for leptin, noe som ligner mye på redusert insulinfølsomhet som man finner hos personer med diabetes type 2, sier Drevon.

- Det betyr at man ikke kan injisere store mengder leptin til overvektige, og få dem til å gå ned i vekt.

Jobber mindre for føden

- Arv er viktig, men det er ikke alt, påpeker professoren. I Norge ser man hvordan økt velstand også kan ha stor påvirkning på den generelle fedmeutviklingen.

- Tidligere var maten vår tilpasset hardt arbeid. Den måtte derfor innholde mye energi. I dag har vi en annen arbeidssituasjon hvor vi beveger oss mindre. Men energiinnholdet i dagens ferdigmat er ofte ikke redusert av den grunn. Fedme-epidemien har utviklet seg parallelt med at maten nå har et høyere fettinnhold, sier Drevon.

Han påpeker også at vi i dag har bedre råd og bedre tilgang til mer smakfull mat. Mat er heller ikke lenger en stor utgiftspost i de fleste norske hjem. Ifølge SSBs forbrukerundersøkelse i 2006 trenger en norsk gjennomsnittshusholdning i dag kun å bruke drøyt 10 prosent av budsjettet til mat, sammenliknet med 40 prosent i 1958.

- Når det gjelder utviklingen av fysisk aktivitet i Norge finnes det få tall, men til sammenlikning er det gjort en undersøkelse på Kypros som viste at på 50-tallet gikk Kyprioter gjennomsnittlig 12,5 kilometer hver dag. På 90-tallet var de nede i 2,5 km, forteller Drevon.

Tilfellet Nauru

- Jeg er spent på når fedmeproblemet kommer til å knekke den stigende kurven for forventet levealder. Sjansen for at vi vil komme til å se første generasjon med kortere levetid enn foreldrene er stor. Enkelte steder er det i ferd med å skje, sier Drevon.

Han sikter til stillehavsøya Nauru.

- På Nauru er 80 % av alle innbyggerne fete, mens halvparten av befolkningen har sukkersyke. Dette har kommer fort, slik at de unge kan dø før foreldrene sine pga komplikasjoner av ekstrem fedme, forteller han.

Nauru er spesielt. Før levde befolkningen av fiske. Så oppdaget man at øya var full av kostbare fosfatmineraler, som ble solgt til utlandet. Kostholdet endret seg drastisk - i retning et amerikansk fastfood-kosthold basert på burgere, snacks og brus. Man trengte heller ikke arbeide like hardt for føda lenger.

- Nauru er et grelt eksempel på hvordan ting kan gå galt. Men dette skjer - om enn i mindre målestokk - over hele verden, avslutter professoren

 

Foredragsserie:

Les mer om Institutt for medisinske basalfags foredragsserie Menneskekroppen og sykdom - ny innsikt fra biomedisinsk grunnforskning