- Fedme ingen epidemi

Australsk forsker sier fedmeepidemien er overdrevet, og at sammenhengen mellom fedme, sykdom og død er diffus. Norsk ernæringsprofessor mener epidemien er en av de mest alvorlige helsemessige utfordringene verden står overfor.

Publisert
"Fedmeepidemien har blitt hverdagsbegrep i hele den vestlige verden, men noen forskere mener det ikke gjør så mye om vi veier litt mer enn før. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Fedmeepidemien har blitt hverdagsbegrep i hele den vestlige verden, men noen forskere mener det ikke gjør så mye om vi veier litt mer enn før. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Fakta om kroppsmasseindeks:

Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastsatt grenseverdier for kroppsmasseindeks hos voksne, disse er ment å forene hensyn til alle typer av sykdom som har med vekt å gjøre og hensyn til individ og samfunn.

Grenseverdiene benyttes også i helseovervåking.

KMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden.

For eksempel vil en person som måler 1,60 m og som veier 55 kg få KMI på: 55 : (1,6 x 1,6) = 55 : 2,56 = 21,5 kg/m2.

Eksempler: En person med høyde på 1,80 meter har i følge WHOs grenser normalvekt i området 60 til 81 kg, forstadium til fedme i området 81-97 kg og fedme ved vekt over 97 kg.

Tilsvarende vil en person med høyde 1,65 m ha normalvekt i området fra 50 til 68 kg, forstadium til fedme i området 68-82 kg og fedme hvis vekten er over 82 kg.

Ifølge denne indeksen er man undervektig med en KMI på under 18,5, man har normalvekt mellom 18,5 og 24,9, overvekt mellom 25 og 29,9 og med en KMI på over 30 er man fet. En KMI på over 40 tilsvarer svært alvorlig fedme.

Kilde: Folkehelseintituttet

ECSS-kongressen

Idrettsforskere fra hele verden kommer til Oslo i slutten av juni for å delta på kongressen til European College of Sport Science (ECSS). Norges idrettshøgskole er vertskap.

I underkant av 2 000 idrettsforskere er ventet, og de skal presentere ny forskning innen hele spekteret av idrettsfag.

Konferansen har fått tittelen ”Nature, nurture and culture”, og blir den mest omfattende idrettsfaglige kongress som noen gang er arrangert i Norge.

Konferansen går fra 24.-27. juni på Oslo kongressenter.

Norges idrettshøgskole: Om ECSS-konferansen

ECSS: Egne nettsider for kongressen
 

I slutten av juni kommer trenere, forskere og fagfolk fra hele verden til Oslo på den 14. kongressen for the European College of Sports Sciences (ECSS). Arrangementet er blant verdens største fagmøter om idrett og fysisk aktivitet og organiseres av Norges idrettshøgskole.

En av de som skal presentere sine arbeider og undersøkelser er professor Jan Wright fra University of Wollongong i Australia. Hun har de siste årene skrevet flere artikler og bøker om at fedmeepidemien vi er blitt så vant til å høre om kanskje ikke er så entydig og dramatisk som den fremstilles.

Kontroversielle resultater

De siste årene har også flere andre forskere publisert studier som sår tvil om det virkelig er en fedmeepidemi, om det å være fet automatisk betyr at du har en usunn livsstil, og om det virkelig er så mye sunnere å være tynn.

For eksempel viser en amerikansk studie av befolkningens vekt fra 1960 til 1994 at de tynneste forblir tynne, mens det store flertallet bare har lagt på seg mellom 3 og 5 kilo.

En annen stor undersøkelse av voksne amerikanere konkluderer med at den tryggeste vekten, med lavest risiko for tidlig død, er “overvektig”, om man følger Verdens helseorganisasjons skala for kroppsmasseindeks (KMI).

"Forskning som antyder at det ikke gjør så mye at vi har litt ekstra å bære på blir i stor grad ignorert av medier og statlige beslutningstagere. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Forskning som antyder at det ikke gjør så mye at vi har litt ekstra å bære på blir i stor grad ignorert av medier og statlige beslutningstagere. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Mange konklusjoner er overraskende og stikk i strid med etablerte sannheter, men de får liten oppmerksomhet fra politikere og andre beslutningstagere. Tvert imot, skriver Wright, så forsterkes bildet av fedmeepidemien med et stadig kraftigere fokus på ernæring, trening og kroppsfasong.

- Teorien holder ikke vann

På ECSS skal Wright blant annet snakke om den nye boken sin Biopolitics and the ”Obesity Epidemic”: Governing Bodies, hvor hun bruker konseptet biopedagogi. Det handler her om hvordan ulike ideer og typer informasjon om kroppen blir distribuert av helsemyndigheter og offentlige medier.

Hun skriver at påstandene om en global fedmeepidemi ikke holder vann og at forskningen som setter overvekt og fedme i sammenheng med dårlig helse ikke er så entydig som den fremstilles. 

Hun mener i tillegg at ideen om fedmeepidemi både fremmer og fører til tiltak som faktisk kan være skadelige for barns og unges helse.

- En av de kraftigste måter å tenke på kropp på

Wright skriver at poenget med den siste boken hennes ikke er å krangle om de vitenskaplige sannhetene, for det har andre gjort før henne. I stedet vil hun forsøke å forklare hvordan disse sannhetene blir satt i sammenheng i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger, og hvordan folk informeres og overbevises om hvordan de skal forstå kroppene sine og leve livene sine.

Ifølge Folkehelseinstituttet er nordmenn foreløpig ikke i fedmefaresonen, men vi ser stadig oppslag som Dagbladets artikkel i mai i år, Fedmepasienter i helsekø. I artikkelen hevdes det at overvekt er i ferd med å bli en av de største folkehelseutfordringene i Europa, og så mange som én av seks er rammet av fedme her i landet.

Fedmeepidemien er så innarbeidet at da en australsk ernæringsekspert, etter et forskningsprosjekt, konkluderte med at det ikke blir flere fete barn, så fikk saken forsideplass i landets største avis The Australian.

Wright mener ideen om fedmeepidemien har blitt en av de kraftigste og mest utbredte måtene å tenke på helse og kropp.

- Jeg tror noen mennesker drar fordeler av ideen om en fedmeepidemi, det er svært mye penger i omløp rundt dette, og mediene tjener på dramatikken og panikken som formidles, sier hun til forskning.no.

Hun sier ideen om en fedmeepidemi passer godt inn i den ideen vi har i den vestlige verden om estetikk.

- Et av de interessante spørsmålene er hvorfor fedme har blitt koblet så sterkt med helse. Jeg tror utbredelsen av ideen om fedmeepidemien har å gjøre med folks ønske om en verden med vakre mennesker i stedet for fedme, som ofte ses på som noe motbydelig, fortsetter Wright.

- Vi står overfor en fedmeepidemi

Men i følge professor Christian A. Drevon på Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo er tallene som viser at det er en fedmeepidemi knusende overbevisende.

"Professor Wright mener det sterke fokuset på individets ansvar for egen helse og kroppsfasong kan være vanskelig å takle for barn og unge. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Professor Wright mener det sterke fokuset på individets ansvar for egen helse og kroppsfasong kan være vanskelig å takle for barn og unge. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

- Jeg vil si det er utrolig lite kontroversielt å si at vi har en fedmeepidemi. Det gjelder alle land vi har tall fra, og det gjelder alle aldersgrupper og sosiale klasser. Likevel er det en del forskjeller mellom ulike grupper.

- De som rammes hardest av fedme er de som allerede er genetisk disponert for det. I tillegg er det klart levekår også spiller inn, men det endrer ikke det faktum at vi står overfor en fedmeepidemi, sier Drevon til forskning.no.

Han sier et utall studier viser at fedme medfører økt risiko for sykdom. Han nevner én studie gjort av World Cancer Research Fund (WCRF) i 2007, som gjennom en oversikt over de siste førti års forskning på sammenhenger mellom livsstil og kreft konkluderte med at å legge på seg øker risikoen for kreft, selv om du befinner deg i kategoriene tynn eller normal.

- Vi anbefaler at folk setter seg som mål å være så slanke som mulig innenfor sunne rammer, og at de unngår vektoppgang i voksen alder. Faktum er at å gå opp i vekt kan øke kreftrisikoen, selv om du ikke er fet eller overvektig, sa Sir Michael Marmot, som ledet panelet bak studien, til The Guardian.

Forskerne skriver i WCRF-studien at de har funnet overbevisende tegn på at for mye fett på kroppen kan forårsake seks ulike krefttyper, blant annet i bryst, mage og bukspyttkjertel.

Drevon legger til at det de senere årene også har kommet forskningsresultater som tyder på at visse typer gikt og depresjon har sammenheng med det å veie for mye.

- Feil å fokusere på fedme

Wright mener derimot at sannheten om fedmeepidemien blir tatt for god fisk av skoleverket, statlige institusjoner og helsedepartementer i hele den vestlige verden, og dette har fått store konsekvenser for hvordan barn og unge tenker på seg selv og sin kropp.

- Det viser seg at lærere helt ukritisk videreformidler de økonomiske kostnadene et land har på grunn av den påståtte fedmeepidemien. Og ofte handler det om at de som ikke gjør de riktige valgene er en skuffelse for landet og sine medborgere.

Professor Wright mener det er skummelt at små barn begynner å snakke om sin egen kropp på negative måter og er bekymret for vekten sin. Hun sier foreldre og lærere ser ut til å være i overkant opptatt av vekt, og at dette også etter hvert blir uttrykt av barna selv.

- Å fokusere på fedme er feil. Hvis man virkelig er opptatt av fysisk aktivitet hos barn og unge er det beste å legge til rette for aktiviteter. Sosiale forskjeller ignoreres, og det er i fattigere områder tilgangen til fasiliteter og sportstilbud er dårligst. Vi vil få mye mer igjen for pengene hvis de brukes på tilrettelegging av aktiviteter, sier Wright.

- For sterkt fokus på individet

Hun mener fokuset settes på individet og dets ansvar, noe som tar fokuset vekk fra myndighetene og de eventuelle strukturelle endringene som kan gjøres. Når individet er en 10 år gammel gutt eller jente kan børen bli tung å bære.

Ernæringsprofessor Drevon mener derimot at fedmeepidemien krever en kombinasjon av tiltak, og at de tiltakene politikere og det offentlige gjennomfører også avspeiler det folk vil ha.

- Fedmeepidemien kan bare løses gjennom et samspill mellom samfunn og individ - ikke enten eller, men både og, avslutter Drevon.

Kilder:

Jan Wright og Valerie Harwood (red), Biopolitics and the ”Obesity Epidemic”: Governing Bodies, Routledge, desember 2008

Paul Campos et. al, The epidemiology of overweight and obesity: public health crisis or moral panic?, International Journal of Epidemiology, No. 35, 2006