Er det sunt med litt fett på kroppen?

En amerikansk undersøkelse antyder at personer med litt ekstra flesk på kroppen lever lenger. Men kan det stemme?

Publisert

Om KMI:

Kurven for en sunn KMI er u-formet. En høy KMI er usunt, men det er lav KMI også. Gruppen i midten har den laveste risikoen.

Fakta om undersøkelsen:

Undersøkelsen er en såkalt metaanalyse av 97 helseundersøkelser fra hele verden. De rommer til sammen opplysninger om 2,8 millioner mennesker. Mens undersøkelsen har stått på, er om lag 270 000 døde.

Fedme er i seg selv usunt, og det øker risikoen for å utvikle sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk. Men litt ekstra flesk på kroppen forlenger faktisk levetiden i forhold til de som har en normal vekt.

Det er konklusjonen av en stor amerikansk undersøkelse som presenteres i Journal of American Medical Association.

I stedet for å fokusere bare på vekttap, som er umåtelig vanskelig å oppnå og holde, bør man tenke på en sunnere livsstil, mener Rasmus Køster-Rasmussen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I stedet for å fokusere bare på vekttap, som er umåtelig vanskelig å oppnå og holde, bør man tenke på en sunnere livsstil, mener Rasmus Køster-Rasmussen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Forskerne sammenlignet personer med ulik kroppsmasseindeks (KMI). Sammenlignet risikoen for å dø innen en gitt periode med personer med normal vekt (KMI 18,5-25):

  • Personer i kategorien overvekt (KMI 25–30) seks prosents lavere risiko
  • Personer i kategorien fedme (KMI 30–35) fem prosents lavere risiko
  • Personer i kategorien alvorlig fedme (KMI +35) 29 prosents høyere risiko

Faren ved overvekt er overvurdert

Rasmus Køster-Rasmussen, lege og doktorgradsstudent ved Syddansk Universitet, har vurdert undersøkelsen.

– Dette er på mange måter en stor og flott studie, og resultatene tyder på at risikoen ved å være overvektig tidligere er blitt overvurdert. Men kategorier «normalvekt», «overvekt» og «fedme» er temmelig grove, og etter min mening er det tvilsomt om de kan brukes til å si noe meningsfullt om generell helse og gjennomsnittlig levealder, sier han.

Undersøkelsen er en såkalt metaanalyse av 97 befolkningsundersøkelser fra forskjellige land over hele verden – men mest Europa og USA.

Har feilkilder

Men selv om Rasmus Køster-Rasmussen mener at undersøkelsen i utgangspunktet har rett i konklusjonene sine, så er det forbehold og feilkilder man bør huske på.

Køster-Rasmussen påpeker at det er underlig at kategorien med «normal vekt» ikke er den sunneste.

– Man har brukt WHOs klassifikasjon, som fastsetter normalvekt som KMI fra 18,5 til 25, men tidligere studier viser at det er de som har en KMI på 22–25 som har den laveste risikoen for å dø, sier han.

Litt fettvalker kan ha en fordel hvis man gjerne vil leve lenger. Men plasseringen er ikke likegyldig. De skal helst sitte på bakdelen, lårene og hoftene – ikke magen. (Foto: Colourbox)
Litt fettvalker kan ha en fordel hvis man gjerne vil leve lenger. Men plasseringen er ikke likegyldig. De skal helst sitte på bakdelen, lårene og hoftene – ikke magen. (Foto: Colourbox)

Så i praksis sammenligner man ikke de overvektige med de man må anta har den beste prognosen. En lav KMI er nemlig også forbundet med økt risiko. For eksempel vil folk som er svært alvorlig syke, ofte miste vekt.

Køster-Rasmussen peker også på at fedmeepidemien først for alvor gjorde sitt inntog hos folk født i 1970 og senere. De årgangene er bare i begynnelsen av 40-årene nå og har altså ikke begynt å dø enda. Kanskje er det forskjell på unge og gamle overvektige.

Dessuten har man de siste 10–15 årene i mye høyere grad begynt å behandle følgetilstander av fedme, slik som diabetes, høyt kolesterol og blodtrykk. På den måten får de overvektige mer behandling. Men du kan godt ha normal vekt og ha høyt kolesterol – sjansen er bare mindre for at helsepersonalet oppdager det og gir deg behandling.

Hva kan undersøkelsen brukes til?

Selv om en undersøkelse rommer feil, kan man bruke resultatene, mener Køster-Rasmussen.

– Formålet med undersøkelsen var jo å sammenligne kategoriene «overvekt» og «fedme» med «normalvekt». Konklusjonen er at de overvektige lever lenger enn de som har normal vekt. Innenfor de premissene og med de nevnte feilkildene in mente, kan man godt konkludere som man gjør, sier han.

Det er imidlertid et stort men:

– Man kan ikke konkludere at overvekt er den sunneste vekten. Det er nok mer rimelig å konkludere at en KMI i den lave enden av normalområdet er mer risikabelt enn det å være overvektig, sier han.

Med bakgrunn i den nye undersøkelsen og annen kunnskap på området argumenterer Køster-Rasmussen derfor for at man endrer den generelle forebyggelsesstrategien fra å forebygge fedme.

– De fleste undersøkelsene peker på at stoffskiftet blir programmert tidlig i livet, kanskje til og med allerede på fosterstadiet. Så mer og mer tyder på at kontroll med vekten bare i liten grad er innenfor viljens kontroll. For de fleste er det nesten umulig å vedlikeholde et vekttap, så jeg synes man kaster bort tid og ressurser ved å fokusere blindt på vekttap.

Man kan nemlig godt være litt overvektig, men likevel sunn, slik undersøkelsen også viser.

– Man burde heller råde overvektige til å ikke legger mer på seg. Og i stedet fokusere på det vi vet er sunt: mosjon og sunn livsstil. Mantraet heter tell kilometer og ikke kilo, sier han.

Valker og fyldig bakdel får deg til å leve lenger

Det er ikke likegyldig hvor på kroppen flesket sitter.

– Man vet for eksempel at fett på hofte, bakdel og lår har en beskyttende virkning mot hjerte/kar-sykdom. Fett på magen øker risikoen, forklarer Køster-Rasmussen.

Det kan lyde merkelig, men ifølge Køster-Rasmussen er det mye som tyder på det. Noen forklaring kan han imidlertid ikke gi.

– Det fettet som sitter på magen og mellom organene, er den skadeligste formen. Det er veldokumentert, men årsaken er ikke kjent, sier han.

Referanse:

Association of All-Cause Mortality With Overweight and Obesity Using Standard Body Mass Index Categories, JAMA, 2013, doi:10.1001/jama.2012.113905.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.