Den nye studien viser at fett hoper seg opp i luftveiene, og særlig dersom du er overvektig. Dette kan være en årsak til luftveissykdommer, tror forskerne.

At overvektige har større sannsynlighet for å ha astma eller pustebesvær, har lenge vært kjent for forskere, men årsakene har ikke blitt fullstendig avklart. Den nye studien, publisert i tidsskriftet European Respiratory Journal, tyder på at dette fettvevet kan endre strukturen i luftveiene, noe som kan være en årsak til økt fare for astma.

Mannen bak studien er John Elliot, forsker ved Sir Charles Gairdner Hospital i Perth i Australia.

– Da vi så på lungeprøver, oppdaget vi at fettvev hadde samlet seg i veggene av luftveiene. Vi ønsket å se om denne akkumuleringen samstemte med kroppsvekt, sier Elliot i en pressemelding.

Donerte prøver

Forskerne undersøkte lungeprøver som hadde blitt donert til forskning. Totalt ble prøver fra 52 personer analysert.

Blant disse var det 15 som ikke hadde rapportert om astma, 21 som hadde astma men døde av andre årsaker, og 16 som døde av astma.

For å se strukturen til luftveiene tydeligere under mikroskopet, brukte forskerne fargestoffer. På denne måten kunne de identifisere, og kvantifisere prosentandelen fettvev i over 1300 prøver.

De sammenlignet deretter denne informasjonen med BMI-en til menneskene bak prøvene. BMI står for body mass index, kroppsmasseindeks, og er en verdi som regnes ut fra en persons høyde og vekt.

Immunreaksjon

Studien viste for første gang at fettvev samler seg opp i luftveisveggene, og at mengden fett øker i tråd med høyere BMI. Forskningen tyder også på at fettet endrer luftveienes struktur, og fører til betennelse i lungene.

Som støtte for dette fant studien et økt antall hvite blodlegemer, av typen nøytrofile granulocytter. Dette er den vanligste formen for hvite blodceller i kroppen, og en grunnleggende del av immunforsvaret. Disse cellene er blant de første som går til aksjon for å bekjempe en infeksjon.

En av medforskerne bak den nye studien er Peter Noble ved University of Western Australia. Han sier i pressemeldingen at overvekt alltid har vært forbundet med astma eller verre astmasymptomer.

Tidligere har denne koblingen blitt forklart ved det direkte presset den ekstra vekten utgjør på lungene, eller at overvekten fører til en generell økning av betennelse i kroppen.

– Denne studien foreslår at en annen mekanisme også er i spill. Vi tror dette forårsaker en fortykning av luftveiene som begrenser luftstrømmene inn og ut av lungene, og det kan hvert fall delvis forklare en økning i astmasymptomer

Forskningsgruppa ser etter nye måter å studere og måle fettvevet i lungene på. De ønsker å bekrefte koblingen til lungesykdommer, og finne ut om effekten kan reverseres av slanking.

Infeksjoner som bekjemper fett

Kjetil Retterstøl er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at kroppen som regel reagerer på slike fett-infiltrasjoner med betennelse, særlig i vev der det ikke er naturlig med fett. På denne måten mobiliserer kroppen hvite blodlegemer for å fjerne fettet i luftveiene.

– Betennelsesreaksjonen vil i seg selv kunne føre til hevelse og ødem som naturligvis er svært ugunstig i luftveiene. Kronisk betennelse over flere år medfører også fibrose.

Ødem kalles ofte for «vann i kroppen», og betegner en sykelig økning av væsken som omgir alle cellene i kroppen. Fibrose er en betegnelse på en økt mengde bindevev, for eksempel arrvev. Dette bindevevet har ikke samme egenskaper som vevet det erstatter, og lungefibrose fører for eksempel til nedsatt pusteevne.

Liten studie

Retterstøl peker på paralleller til blodets transportsystem: i løpet av livet kan også pulsårene få en fettinfiltrasjon eller fibrose. Denne prosessen kalles åreforkalkning, eller aterosklerose.

– Når det gjelder aterosklerose har man nylig funnet ut at det å spesifikt hemme et spesielt punkt i betennelsesreaksjonen kan redusere hjerte- og karsykdom. Det blir spennende å se i hvilken grad betennelsesdempende behandling kan redusere luftveisplagene ved overvekt.

Vektreduksjon gir normalt bedre pust av mange årsaker, og Retterstøl tror forskning vil vise om noe av denne bedringen kan knyttes til betennelser og fettvev i luftveiene. Samtidig peker han på at den australske studien er forholdsvis liten, og gir lite tilleggsinformasjon om faktorer som livsstil og medikamentbruk.

– Men jeg vil tro dette åpner såpass interessante perspektiver at vi vil se nye data på dette i tiden som kommer.

Referanse:

John G. Elliot m.fl: Fatty Airways: Implications for Obstructive Disease, European Respiratory Journal, oktober 2019