Trøtte spiser med både magen og øynene

Hold deg unna buffetfrokoster om du jobber nattvakter, og særlig dersom koldtbordet tilbyr kjeks og kaker til å avslutte måltidet.

Publisert
Når du er trøtt er det risikosport å ha fri tilgang til så mye mat du vil. Da spiser du mer, og også mer av den mest smakfulle - og dessverre ofte også mest usunne - maten. (Foto: Jody Halsted/Flickr Creative Commons)
Når du er trøtt er det risikosport å ha fri tilgang til så mye mat du vil. Da spiser du mer, og også mer av den mest smakfulle - og dessverre ofte også mest usunne - maten. (Foto: Jody Halsted/Flickr Creative Commons)

At søvnmangel gjør at du spiser mer, begynner å bli ganske etablert.

Men hvor mye mer spiser du? Og hva spiser du egentlig mer av?

Slike nyanser forsøkte Pleunie Hogenkamp ved Uppsala universitet i Sverige og hennes kolleger å kile ut i et nytt eksperiment.

Forsøksdeltagerne i studien deres, som enten fikk seg en god natts søvn eller som ble holdt våkne hele natta, ble spurt om hvor sultne de var, og hvor mye mat de ville spist om de kunne velge fritt.

Resultatene viser at deltagerne faktisk velger seg større porsjoner etter en søvnløs natt.

Effekten var aller størst for de matvarene de selv syntes var best – og for de søvnløse gikk snacks ned på høykant, selv etter en god frokost.

Datatest med kylling tikka og KitKats

Greit nok at folk spiser mer når de har sovet lite; mange vil også spise mer om det er ubegrenset med mat foran dem.

Så når forskjellige forskningseksperimenter gir deltagerne mulighet til å spise fra et ubegrenset matfat til de føler seg mette, hvordan kan du være sikker på at det er magen, og ikke øynene, som styrer når de stopper?

Hogenkamp og kollegene forsøkte å kontrollere for den effekten ved å be unge, sunne menn angi hvor mye mat de ville spist ved å velge bilder på en datamaskin. De viste frem syv forskjellige middagsmåltider og seks forskjellige typer snacks, og deltagerne kunne justere porsjonsstørrelsen til de følte de hadde fått nok.

Maten var for eksempel kylling tikka masala, spaghetti bolognese, kokte poteter og pizza. Snacksene deltagerne hadde å velge mellom var for eksempel en banan, Pringles, cashewnøtter og eller M&Ms.

Oppgaven ble gjennomført etter at de enten hadde fått seg en god natts søvn, eller de hadde blitt holdt våkne hele natta, og dessuten både før og etter frokost den følgende morgenen.

Én KitKat eller to KitKat? Det var den typen valg deltagerne i den svenske studien ble bedt om å gjøre. Med lite søvn ønsket deltagerne seg mer snacks. (Foto: Afrank99/Wikimedia Creative Commons)
Én KitKat eller to KitKat? Det var den typen valg deltagerne i den svenske studien ble bedt om å gjøre. Med lite søvn ønsket deltagerne seg mer snacks. (Foto: Afrank99/Wikimedia Creative Commons)

Mer av det beste de visste

Først og fremst bekreftet resultatene en hel rekke andre studier som har sett på forholdet mellom søvn og matinntak: Deltagerne som var blitt holdt våkne, valgte 14 prosent større porsjonsstørrelser enn de som hadde sovet.

De hadde også mer av hormonet ghrelin i blodet – et hormon som øker appetitten, og de beskrev seg selv som mer sultne enn de uthvilte deltagerne.

Men en del interessante variasjoner viste seg i valgene til deltagerne:

Deltagerne ble bedt om å velge ut hvilke mat- og snacksalternativer de likte best, og det var for disse mattypene at forskjellen i porsjonsstørrelse var størst mellom de to gruppene.

Da deltagerne skulle velge porsjonsstørrelser etter å ha spist frokost, var det dessuten ingen forskjell i hvor mye middagsmat de ønsket å spise mellom de to gruppene.

De søvnløse deltagerne valgte seg derimot mer Pringles og nøtter og annen snacks enn det de uthvilte hadde lyst på.

Økt kaloriforbruk uten søvn

Forskerne understreker i studien at den datatesten de brukte har blitt testet opp mot virkeligheten tidligere, og at det er god overensstemmelse mellom hva deltagere velger i testen og hva de faktisk spiser i etterkant.

Tidligere studier har vist at personer som holder seg våkne i 24 timer bruker om lag syv prosent mer kalorier enn hvis de sover åtte timer om natta.

Det at de søvnløse valgte seg større porsjoner før frokost, tyder på en ren biologisk kompenseringsmekanisme for det ekstra forbruket:

Deltagerne som ikke hadde sovet valgte seg mer mat fordi de trengte mer energi.

Du bruker syv prosent flere kalorier i løpet av et døgn uten søvn, sammenlignet med et tilsvarende døgn der du sover i åtte timer. (Foto: Colourbox)
Du bruker syv prosent flere kalorier i løpet av et døgn uten søvn, sammenlignet med et tilsvarende døgn der du sover i åtte timer. (Foto: Colourbox)

Trøtt hjerne digger snop

Den effekten forklarer imidlertid ikke tilbøyeligheten til å spise snacks etter frokost. Hogenkamp og kollegene tror det resultatet heller skyldes en effekt andre forskere har sett i tidligere studier, nemlig at en del belønningssentre i hjernen reagerer sterkere på kaloririk og smakfull mat når man ikke har sovet.

Du har rett og slett mer lyst på – og større nytelse av – fett- og kaloririk mat når du er trøtt.

Ifølge Hogenkamp og kollegene er resultatene viktige, både for forskere som skal studere sult og søvn, og for helt vanlige mennesker som forsøker å holde vekta nede. Forskere må være bevisst på hva slags mat de tilbyr forskningsdeltagere om de skal undersøke slike sammenhenger, og i hvor store mengder.

Jobber du natteskift og forsøker å slanke deg, gir studien dessuten nyttige tips:

Ikke lag for mye mat etter skiftet, for det kan hende du ender opp med å spise alt uansett. Og ikke ha sjokolade og kjeks liggende i skapet når du kommer hjem.

Kilde:

P. S. Hogenkamp m.fl. (2013) Acute sleep deprivation increases portion size and affects food choice in young men. Psychoneuroendocrinology, publisert på nett 18. februar 2013 (les sammendrag)