Innvandrere sliter med norsk kost

De spiser for mye fet mat og usunne karbohydrater. Risikoen for alvorlig sykdom øker hos innvandrere fra Sør-Asia, fordi de etablerer et usunt kosthold i Norge.

Published
 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Innvandring

Den nye oppsummeringen av studier omfatter innvandrere fra India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka.

Innvandrere i Norge har bakgrunn fra 219 ulike land og selvstyrte regioner, ved inngangen til 2012.

Da var rundt 655 000 personer bosatt  her som enten har innvandret selv, eller er født i Norge med to innvandrerforeldre (108 000). 

Av innvandrerne har ca 294 000 bakgrunn fra Europa, 163 000 personer fra Asia, 60 000  fra Afrika og nær 18 000  fra Sør- og Mellom-Amerika.

Av de norskfødte med innvandrerforeldre har 57 100 foreldre fra Asia, 29 000 har foreldre fra Europa.

Kilde: SSB

Det viser nye analyser i en oppsummering fra forskere ved Universitetet i Oslo.

Nærmere 100 vitenskapelige artikler fra Norge og andre europeiske land inngår i metastudien, som er publisert i tidsskriftet Food & Nutrition Research.

Endringene i kostholdet fører til økt risiko for overvekt, fedme og diabetes 2. Disse er igjen veletablerte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

- Sjokkerende mange med diabetes

- Blant sør-asiatere som har innvandret til Norge har sjokkerende mange fått diabetes allerede etter fylte 30 år sammenlignet med andelen i den etnisk norske befolkningen.

Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Universitetet i Oslo. (Foto: Fransesco Saggio)
Professor Gerd Holmboe-Ottesen, Universitetet i Oslo. (Foto: Fransesco Saggio)

Det sier professor Gerd-Holmboe-Ottesen i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo til forskning.no

For både kvinner og menn mellom 30 og 60 år ligger gjennomsnittlig forekomst på over 20 prosent, mens andelen i den etnisk norske befolkningen bare er 4-5 prosent, opplyser hun.

Holmboe-Ottesen er førsteforfatter på den nye studien.

Fra enkle kår til overflod

Mange innvandrere fra India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka, som denne studien omfatter, kommer fra et enklere, mer tradisjonelt kosthold.

- De har typisk spist hjemmelagde brødtyper med mye fullkorn, samt  linser, ris og bønner og grønnsaker, men lite kjøtt, godteri, brus og fast food.

- I Norge og andre europeiske land møter de stor tilgang på mye fet og energirik mat som representerer høystatusmat i landene de kommer fra, og som i tillegg smaker godt, sier Holmboe-Ottesen.

I tillegg er det en utfordring at mange innvandrere fra muslimske land, drikker mye brus til måltider, mener hun:

- De har større familie, ofte innrykk av slekt, eller venner, og når de skal by på litt ekstra blir det gjerne brus, som inneholder mye sukker.

Genetisk disponert for diabetes

UiO-professoren påpeker at sør-asiatere i utgangspunktet har en økt risiko for diabetes 2 og fedme.

- Innvandrere fra land som India og Pakistan risikerer å få slike livsstilsykdommer tidligere her enn de ville fått i hjemlandet. 

En høy andel av befolkningen i disse landene har en genetisk disposisjon som øker risikoen for slik sykdom.

- Når de så bosetter seg i Norge og spiser mye mer fet mat, meieriprodukter og raske karbohydrater som gir store svingninger i blodsukkeret, så blir de også mer sykdomsutsatt.

- De har også lettere for å legge på seg enn de fleste etniske nordmenn, sier Homboe-Ottesen.

Statusmaten og prisen på grønnsaker

Hun mener en av de viktigste grunnene til innvandrernes kostholdsendringer i sitt nye hjemland nettopp ligger i hva de oppfatter som statusmat.

Og; at tilgangen på slike produkter er mye større i Norge enn hva de er vant med fra hjemlandet.

- I mange kulturer i sørasiatiske land har all melkemat høy prestisje. Dessuten er det gjerne slik at kjøtt og meieriprodukter er statusmat i materielt fattigere samfunn, det samme gjelder brus og fast-food.

- I Norge har vi ikke mangel på noe av dette, og i tillegg har vi et høyt prisnivå på frukt og grønnsaker. Dette er noe mange innvandrer reagerer på, siden slike sunne varer er billigere der de kommer fra.

Forebygge og bevisstgjøre

For å snu utviklingen er det nødvendig med tidlig forebygging og bevisstgjøring før alvorlig grad av overvekt eller diabetes inntreffer.

- Utfordringen er ganske enkelt å få innvandrere fra land i Sør-Asia til å spise annerledes, slik at færre rammes av sykdom, sier professoren.

Da trengs mer kunnskap, men det er også viktig å etablere et kosthold som har et fundament i innvandrernes eget tradisjonelle kosthold, mener hun:

- De bør for eksempel fortsette å spise bønner og linser, og de trenger ikke spise alt vi etniske nordmenn har i oss. Også ganske mange etniske nordmenn sliter med å være sunne i kosten.

Måle blodsukkeret til gravide

Hun tror ikke spesielle kostholdsråd til innvandrere er løsningen, men mener det er viktig at helsepersonell som er i kontakt med innvandrere kjenner deres kultur.

- Det utdannes stadig flere leger og ernæringsfysiologer med innvandrerbakgrunn, så jeg tror vi vil se en positiv utvikling her.

- Av konkrete tiltak, tror jeg det ville være hensiktsmessig å måle blodsukkernivå på alle gravide fra Sør-Asia når de kommer til svangerskapskontroller. Og samtidig informere om hvordan de kan kontrollere blodsukkeret, sier Holmboe-Ottesen.

- Å formane folk om å spise sunt nytter ikke, man må gi folk en forståelse de kan bruke til å ta kontroll over eget liv. For eksempel bør de lære hva som gir høyt blodsukker. Det er jo mye mer enn bare sukkeret i seg selv, påpeker hun.

Endringer i innvandreres kosthold skjer ikke utelukkende etter at de har forlatt sitt opprinnelige hjemland, men endringene skjer mye raskere i møte med en fremmed kultur, påpeker forskerne i studien.

Referanse:

Gerd Holmboe-Ottesen og Margareta Wandel: Changes in dietary habits after migration and consequences for health: a focus on South Asians in Europe. Food & Nutrition Research, 6. november 2012. Sammendrag her