Større overvektrisiko blant enebarn

Enebarn har over 50 prosent større risiko for overvekt enn barn som har søsken, viser en stor europeisk studie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ettbarnsforeldre brukte oftere mat som belønning. (Foto: iStockphoto)

Det er bortimot 22 millioner overvektige barn i Europa. Forskere har ofte fokusert på miljø, genetikk eller sosiale faktorer når det gjelder overvekt hos barn, men en ny, omfattende ny studie har sett på familiestruktur.

Undersøkelsen omfatter datamateriale fra åtte europeiske land  og nærmere 13 000 barn mellom to og ni år. Barna er registert med alder, kjønn, søsken, fødselsvekt og overvekt. Forskerne har også undersøkt utdanningsnivå, BMI og alder hos foreldrene.

Resultatet viser at det 50 prosent større sjanse for overvekt hos enebarn.

Eldre enebarn har størst risiko

De eldste enebarna i undersøkelsen, det vil si fra seks til ni år, har enda større sjanse for overvekt, hele 70 prosent. Det betyr at jo lengre et barn er alene, jo større er risikoen for overvekt.

Blant de yngste enebarna, under seks år, er det 30 prosent sjanse for å utvikle overvekt. Barn i Norden er generelt slankere enn landene i sør.

Forskerne så på kostholdet, hvor ofte barna leker ute og hvor mye tid de bruker på data og tv.

Søsken har mindre overvektsrisiko.

Flere av ettbarnsforeldrene bruker mat som belønning og tillater tv og data på soverommet, noe forskerne mener kan ha sammenheng med barnas overvekt.

Enebarn bor dessuten sjeldnere sammen med begge foreldre, de leker mindre ute og spiser mer sukker, ifølge studien.

Å ha søsken gir mindre risiko for overvekt, nesten uansett hvilket nummer barnet har i søskenflokken.

Barna i studien som alltid har hatt søsken har litt mindre risiko for overvekt enn barna som får søsken senere, men forskjellen er ikke stor.

Samme resultat i Norge

Petur Benedikt Juliusson er postdoktor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen, og leder av Vekststudien fra Bergen som i 2010 viste lignende resultater om at risikoen for barnefedme er mindre hos de med flere søsken.

Juliusson er likevel delvis kritisk til metodene som er brukt i den nye, europeiske studien.

- Studien viser økt overvekt hos enebarn, men de har blant annet ikke funnet ut hvorfor det finnes flere overvektige barn i Sør-Europa enn her i nord.

Alle svar på enebarns overvekt har heller ikke kommet fram i den nye studien:

- Tilbøyeligheten for enebarn for å bli overvektig var tilstede, selv om de kontrollerte for faktorer som  leketid ute, TV på soverommet, skjermtid, hvor ofte foreldre premierte barna med mat og sukkerinntak, sier Juliusson.

Han savner mer informasjon om hvorfor enebarn har økt risiko for å bli overvektige.

Forfatterne av studien kommenterer selv at det kan være svakheter i datagrunnlaget, fordi det var foreldrene selv som rapporterte inn om familiens livsstil. 

Monika Hunsberger, kostholdsekspert og helseforsker ved universitetet i Gøteborg, var med på den europeiske undersøkelsen.

Hun forteller at forskningsprosjektet er et av de første der fedme hos enebarn og barn med søsken er hovedfokuset. Det var det ikke i Vekststudien fra Bergen.

Monica Hunsberger (Foto: OHSU)

- Tidligere er det blitt forsket mest på psykologiske og fysiske faktorer, men vi har sett på familiestruktur og livsstil som viktigst.

Hunsberger mener det har vært for lite forskning på barn i Europa, og framhever at deres studie sammenligner landene på tvers.

Hvordan unngå overvekten?

Barn som lider av fedme har større sjanse for å utvikle type 2-diabetes, hjerteproblemer og kroniske sykdommer.

- Det fins flere ting foreldre med ett barn kan gjøre. Å holde barnet aktivt er viktig, i tillegg til et godt kosthold med fullkornsmat og mye grønnsaker. Dessuten bør de  unngå å bruke søtsaker som belønning, sier Hunsberger til forskning.no.

Forskerne begynner nå på en ny femårig studie. Den skal fokuserere på familiens rolle, både biologisk og sosialt, og på barnas helse.

Powered by Labrador CMS