- Hormonspiral gir klart best kreftbeskyttelse

Ny norsk studie styrker dokumentasjonen på at hormonspiral i stor grad beskytter mot kreft i livmoren. - Hormonspiralen er overlegen sammenlignet med tablettbehandling, sier professor.

Publisert
Hormonspiral og tabletter. (Foto: Anne Ørbo, Universitetet i Tromsø)
Hormonspiral og tabletter. (Foto: Anne Ørbo, Universitetet i Tromsø)

Livmorkreft - og livmorhalskreft:

Kreft i livmoren må ikke forveksles med livmorhalskreft, som er en helt annen sykdom som skyldes virussmitte, med HPV.

Livmorhalskreft rammer unge kvinner, som kan vaksineres mot denne kreftformen.

De fleste kvinner som rammes av livmorkreft, er over 60 år. Kan opptre også hos kvinner før overgangsalder, og 25 prosent av tilfellene oppstår før menopause.

Livmorkreft er sjelden før 40 års-alderen. Risikoen øker generelt med økt alder.

Hos mange oppdages sykdommen tidlig mens sykdommen enda er i et forstadium, hvilket gir gode muligheter for helbredelse.

Kilde: Kreftforeningen og Anne Ørbo

Dagens behandling av livmorkreft:

Vanligste behandlingsform har vært og er kirurgi, ved at både livmor, eggstokker og eggledere fjernes.

Noen ganger opereres også lymfekjertler i bekkenet vekk.

I noen tilfeller, ved spredning til eggstokkene, fjernes også disse.

Har svulsten vokst seg langt inn i livmorveggen, eller hvis kreften har spredt seg utenfor livmoren, kan det gis strålebehandling etter operasjon.

Ved forstadium til livmorkreft fjernes vanligvis bare selve livmoren

Kilde: Kreftforeningen, Gynkreftforeningen, Anne Ørbo.

Nær ti år har gått siden professor Anne Ørbo og kolleger ved Universitetet i Tromsø første gang fant at kvinner som bruker hormonspiral som prevensjon, også oppnår en forebyggende effekt mot livmorkreft.

Nå rapporterer UiT-professoren at forstadier til kreft forsvinner hos samtlige av kvinnene i en gruppe som blir behandlet med hormonspiralen Mirena i seks måneder, og senere er fulgt opp over to år.

Kvinnene viser ikke tegn til celleforandringer som kan utvikle seg til ondartede svulster, så lenge de benytter spiralen.

- Veldig lovende

- Hormonspiralen viser seg helt overlegen sammenlignet med tablettbehandling. Resultatene er veldig lovende, og tendensene tydelige: Alle kvinnene i gruppen som benyttet spiral har respondert.

- Det vil si at forstadiene til livmorkreft gikk helt tilbake ved bruk av spiralen, sier professor og gynekolog Anne Ørbo forskning.no.

Hun er førsteforfatter på den nye studien, som om kort tid skal publiseres i et internasjonalt tidsskrift. Hvilket er foreløpig ikke helt avklart.

Ørbo er tilknyttet Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge.

Nasjonale retningslinjer? 

170 kvinner der samtlige hadde forstadier til livmorkreft, er fulgt i en randomisert kontrollert studie.

I praksis er dette den forskningsmetoden som anses som best egnet til å undersøke og sammenligne effekter av behandlingsformer.

Så lang oppfølgningstid som to år har forskere aldri tidligere operert med i undersøkelser av hormonspiral versus tablettbehandling.

Nå kan de nye resultatene til Ørbo og kolleger føre til at det blir etablert nye nasjonale retningslinjer for behandling av pasienter med forstadier til livmorkreft.

- Norge mangler per i dag slike felles nasjonale rutiner. Progesteron i tablettform har lenge vært den konservative behandlingsformen, men det har vært tradisjon for mye kirurgi ved å fjerne livmoren, også hos yngre kvinner, sier Ørbo

- Jeg vil si at alt for mange kvinner har fått livmoren fjernet. Våre resultater viser at det i fremtiden må jobbes annerledes. Ved å plukke ut de med høyest risiko, og få satt inn hormonspiral hos dem, kan vi redusere både antall krefttilfeller, og de kirurgiske inngrepene, fortsetter professoren.

Tilbake når spiralen fjernes

Ved bruk av hormonspiralen ser Ørbo at farlige mutasjoner på cellenivå går tilbake. Mekanismen bak hva som faktisk skjer i kroppen etter at spiralen settes inn, er ikke klarlagt.

Resultatene viser at den positive effekten av hormonspiralen varer så lenge kvinnene har den inni livmoren.

Ørbo tror at forstadiene enten reverseres, eller at mutasjonene gjemmer seg, og blir passive så lenge spiralen er virksom. Hormonspiralen må skiftes ut etter fem års bruk.

- Vi antyder at når man fjerner spiralen, vil rundt 50 prosent av forstadiene opptre igjen. Det ser ut til at kvinner, særlig de i risikogrupper for denne kreftformen, bør bruke spiral kontinuerlig for å oppnå en beskyttende effekt, sier Ørbo.

Hun leder forskningsgruppen for gynekologisk kreft i Tromsø.

I skyggen av livmorhalskreft

Nesten alle tilfeller av livmorkreft utvikles gjennom forstadier. Rundt 20 prosent av alle forstadiene blir til kreft.

 (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Livmorkreft har kommet helt i skyggen av livmorhalskreft, som er en helt annen sykdom. HPV-vaksinen har vært mye diskutert.

I tillegg kan livmorhalskreft ramme kvinner helt ned i tenårene, mens livmorkreft oftest inntreffer etter fylte 60 år.

Likevel får flere norske kvinner livmorkreft, og denne kreftformen tar flere liv. Fra 1999 til 2009 økte antall tilfeller av livmorkreft fra 492 til 696.

Til sammenligning får 250-300 kvinner påvist livmorhalskreft årlig.

Overvekt største risikofaktor

En hormonspiral virker ved at den avgir små doser i livmoren av et syntetisk hormon med tilsvarende virkning som progesteron.

Mens økte nivåer av østrogen øker risikoen for livmorkreft, bidrar nettopp progesteronet til at livmorslimhinnen trekker seg sammen, slik at slimhinnen beskyttes mot kreftutvikling.

Siden livmorkreft oppstår i selve livmoren, og er østrogenavhengig, vil alle faktorer som øker østrogennivåene i kroppen kunne bidra til å øke risikoen for livmorkreft.

- Den største risikofaktoren kan knyttes til overvekt. Dersom en kvinne er betydelig overvektig tidobles risikoen for livmorkreft.

- Videre kan stoffskiftesykdommer som diabetes øke risikoen, det samme kan høyt blodtrykk, og dersom kvinner får østrogen som hormontilskudd, eller antiøstrogener etter brystkreft, sier Ørbo.

Få meldte om bivirkninger

Hun opplyser at under én prosent av kvinnene i den nye studien rapporterte om bivirkninger, som eksempelvis kan være uregelmessige og tidvis ganske store blødninger.

Til sammen 170 kvinner, rekruttert fra åtte sykehus og ni gynekologiske sentre i hele landet, har deltatt i den nye studien. Den har foregått uavhengig av legemiddelselskaper.

En gruppe brukte hormonspiral, mens to grupper brukte tabletter med ulikt doseringsnivå.

Hos spiralbrukerne så altså forskerne tilbakegang i forstadiene hos samtlige. I tablettgruppen med lavest dose så forskerne tilbakegang hos halvparten av kvinnene.

I tablettgruppen med høyere dose var det mange som avbrøt behandlingen på grunn av bivirkninger, hvilket gjør at Ørbo og kollegene anser dette som en lite hensiktsmessig behandlingsmåte.