I en studie klarte overvektige som gikk på en medisin å gå ned mer i vekt enn de som bare trente og spiste sunnere. Færre i gruppen utviklet diabetes 2. Medisinen er godkjent til bruk mot diabetes i Norge. I Europa selges den også som slankemedisin. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Fet eller for tung?
Ordene legen bruker om pasientenes overvekt eller fedme har betydning for forholdet til pasienten. Nå har en ny, norsk undersøkelse rangert støtende og akseptable ord fra legekontoret.
For høy BMI. Overflødig vekt. Feit.
Hvilke ord skal fastlegen bruke når han eller hun skal prate om vektproblemet til en pasient? Og skal legen i det hele tatt ta opp temaet dersom pasienten ikke nevner det selv?
Vektproblemer er knyttet til stigma. Og mange av de medisinske ordene om temaet, som fet og sykelig overvektig, klinger ikke godt på dagligspråket. Dermed kan det være vanskelig for legen å snakke om dette temaet uten at pasienten opplever det som krenkende.
Så hvilke ord skal han bruke?
En gruppe norske forskere har undersøkt hvordan et utvalg pasienter reagerte på ulike uttrykk for fedme.
Vekt er best, og feit er verre enn fet
Pasientene rangerte ordene slik, fra svært passende til svært upassende:
Vekt
Overvekt
Vektproblem
BMI
For tung
Høy BMI
For kraftig
Overflødig vekt
Sykelig overvekt
For tykk
Fedme
Obesitas
Fet
Feit
80 prosent av de spurte mente at legens ordvalg hadde betydning for forholdet til pasienten. Men ikke alle var like følsomme overfor de ulike ordene. Kvinner, pasienter som utviklet overvekt tidlig i livet og de som hadde høy utdanning var mest sensitive.
Nesten alle de spurte mente det var riktig av legen å ta initiativ til å snakke om vektproblemer. Men bare rundt 30 prosent hadde opplevd dette. Det er litt oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at alle pasientene i studien opprinnelig var henvist til St. Olavs sykehus for behandling for sykelig fedme.
Bra med krenkende ord?
Forskerne bak studien har ikke noe klart svar på hvilke ord legene faktisk skal bruke i møte med pasienter med overvekt og fedme.
For helsepersonell er for eksempel overvekt og overvektig presise uttrykk for en kroppsmasseindeks på mellom 25 og 30. For BMI på over 30 er det korrekt å bruke fedme, fet, feit, og obesitas.
Men mange pasienter oppfatter de siste ordene som mer negative. Kanskje unngår leger de korrekte «fet» og «fedme» av frykt for å støte?
Er det riktig å la pasientenes oppfatning av uttrykkene styre helsepersonellets språkbruk? spør forskerne.
De viser til forskning som antyder at direkte, mer konfronterende uttrykk motiverer mer til endring.
Det å høre legen si at man er fet, kan få pasienten til å innse alvoret i situasjonen, skriver forskerne, som likevel påpeker at bruk av krenkende uttrykk også kan virke mot sin hensikt.
Tidligere forskning har i hvert fall vist at mennesker med fedme ofte er utsatt for mye stigmatisering, også fra helsepersonell.
Det hører også med til historien at svært få med overvekt og fedme klarer å bli slanke, til tross for livsstilsendringer.
Svakheter
Undersøkelsen har noen svakheter.
Det var til sammen 157 pasienter fra med i studien. De svarte på hvordan de ville reagert på de ulike uttrykkene i en tenkt situasjon på legekontoret, hvor de snakket med legen om fedme for første gang.
En slik hendelse ville i realiteten ligge en stund tilbake i tid for pasientene, og dette kan ha påvirket svarene.
Undersøkelsen var dessuten gjort med pasienter fra Midt-Norge. Det er mulig at pasienter fra andre landsdeler ville reagert annerledes på mer eller mindre direkte språkbruk.
Sist, men ikke minst er studien gjort på mennesker som i utgangspunktet hadde fedme, og resultatene kan ikke nødvendigvis si noe om hvordan mennesker med overvekt vil reagere på de ulike uttrykkene.
Referanse:
M. Strømmen, I. J. Bakken, E. Andenæs, C. A. Klöckner, R. Mårvik, B. Kulseng, A. Holen, Fet, feit eller bare overvektig? Tidsskrift for Den norske legeforening, oktober 2015, doi: 10.4045/tidsskr.14.0828.
