- Overvekt er en global krise

- Dobbelt så mange barn er overvektige som underernærte, og det nytter ikke å legge ansvaret på den enkelte. Dette er et stort samfunnsproblem, sa Philip James fra International Obesity Task Force på AAAS-konferansen i Boston.

Publisert

Lydklipp

Hør Philip James fortelle om overvekt og sosial ulikhet, hvordan næringsmiddelindustrien har makt over myndighetene i fattige land og hvordan overvekt omprogrammerer hjernen.
 

Klikk for å spille av!

AAAS, Boston 14. - 18. februar

American Association for the Advancement of Science (AAAS) holder årlig en samling der forskere fra hele verden og mange fagområder samles for å diskutere ny forskning.

Viktige temaer i år er klima, energi, helse og overføring av kunnskap og teknologi til utviklingsland.

AAAS utgir blant annet tidsskriftet Science, og er verdens største allmenne forskningsorganisasjon med over 120 000 medlemmer. AAAS arbeider for fri og ansvarlig forskning og støtter utdanning og forskningsformidling.

Kilde: AAAS

De viktigste tiltakene mot fedme var ifølge James å planlegge byene for fotgjengere og syklister framfor biler, merking og subsidiering av sunne varer samt forbud mot å reklamere for usunne varer, spesielt til barn.

Det er barna som er mest utsatt. Ti prosent av verdens barn er overvektige. Philip James la harde fakta på bordet.

Dør tidligere

- Nye tall fra for eksempel Skandinavia viser at vekten til et barn i alderen mellom 7 og 12 år kan forutsi om det vil dø tidlig av hjerteproblemer eller andre sykdommer, sa han.

- De starter livet med et handikap.

- De får svakere skoleprestasjoner, de ender opp med lavtlønnsjobber som voksne og de har nesten helt sikkert en levealder som er lavere enn foreldrenes, utdypet han.

Stillesitting verst

Nå er det ikke slik at overvektige barn står svakere enn andre barn fordi de er tykke.

Årsakskjeden går i motsatt retning.

Hvis du fødes inn i en familie som ikke gir deg sunne vaner, men heller bruker fjernsynet som barnevakt og TV-kroken som spisebord, da er overvekt et nesten uunngåelig resultat.

Likevel er ikke maten viktigst.

Kaloriinntaket har økt, men det er først og fremst manglende fysisk aktivitet som gir næring til fedmen, kom det fram på pressekonferansen der James deltok.

- Vi har formet livene våre slik at den fysiske aktiviteten har blitt borte, sa han.

Både arv og miljø

Selv om livskårene betyr mye for utvikling av fedme, spiller arvestoffene også en omtrent like viktig rolle.

- Den genetiske komponenten er svært viktig. Men fedmeepidemien vi har sett de siste 20 årene, kan selvsagt ikke skyldes endringer i arvestoffet, sa James.

Forskningen har vist at det er samspillet mellom arv og miljø som gir deg den kroppen du har. Sagt på en annen måte: Hvordan dine nedarvede egenskaper kommer til uttrykk, avhenger av omgivelsene du vokser opp i.

Unngå stigmatisering

- Du må ikke legge skylden på barnet for at det er blitt overvektig, sa James.

- Og det er heller ikke så lett for politikerne å skyve ansvaret over på foreldrene, først og fremst fordi de samme foreldrene skal stemme inn politikerne ved neste valg, la han sarkastisk til.

Løsningen ligger da heller ikke i å forandre det enkelte mennesket, i følge James. Problemet må angripes som et samfunnsproblem.

I den vestlige verden er det en skam å være overvektig. Dette har endret seg lite, selv i etniske minoritetsgrupper i USA der overvekt er vanlig. Idealene styres av media, kom det fram på pressekonferansen.

Annerledes er det i u-land, kunne James opplyse. Der har overvekt vært et problem siden midten av 90-tallet.

- I Afrika er det selvfølgelig motsatt, sa James.

- Er du fet, så er du rik, men er du tynn så har du trolig AIDS, presiserte han lakonisk.

Oslo er “Slim City”

For James var det viktigste tiltaket å legge til rette for fysisk aktivitet i byene. Han framholdt Oslo som et strålende eksempel.

- En av de slankeste byene i Europa er Oslo. De bestemte seg for at barna burde gå i skoler der de i utgangspunktet har mulighet til å gå ut og leke. Dette er lettere for Oslo enn mange andre byer, fordi den er så liten, sa han.

- I USA og Storbritannia har vi bygget store byer for biler der mennesker blir isolert og småsamfunn bryter sammen, fortsatte James.

I Nederland bygget de faktisk om byene for 30 år siden, kunne han opplyse. De laget byene slik at folk helt av seg selv skulle velge å gå eller sykle. 60 prosent av alle reiser i Nederland er med sykkel, i følge James.

Bort med fortauene

En annen erfaring fra Amsterdam var at fortauene bør fjernes.

Det kan høres merkelig ut, men når fotgjengerne får gata til disposisjon tvinges bilene automatisk til å senke farten.

- Hvis du fjerner fortauene, så er det oppsiktsvekkende beviset at du reduserer antall ulykker, og du får bilene til å kjøre drastisk langsommere fordi bilførerne må ta hensyn til fotgjengerne, fortalte James.

Lav tettbebyggelse

Han hevdet også at det er viktig hvordan hus, veier og lekeplasser ligger i forhold til hverandre.

- Det er best å bygge tett men ikke høyblokker. Denne bebyggelsen ser ut til å understøtte spontan fysisk aktivitet best, sa James.

Styr mot den sunne maten

Det er også viktig å få folk til å spise sunnere. Men det må ikke skje ved å gi dem dårlig samvittighet.

Ett tiltak er å subsidiere sunn mat. Igjen høstet Norge lovord for sin gode politikk.

- Norge har en av de laveste andelene med overvektige i hele Europa. Der er prisene samordnet slik at frukt og grønnsaker koster like lite i det arktiske nord som i Oslo, sa James.

Også forskning fra Danmark understøtter at subsidiering av sunn mat hjelper. Der har myndighetene analysert innkjøpsvanene til tusener av mennesker over en fireårsperiode.

Resultatene viser at det er de fattigste menneskene som tjener mest på at sunn mat subsidieres, mens usunn mat har høyere avgifter.

Forby reklame

Reklame mot barn er et spesielt stort problem i USA, der AAAS-konferansen fant sted. Der blir fjernsynsreklamen til og med styrt mot spesielle etniske grupper.

Blant annet blir afroafrikanske barn lokket mer enn andre grupper til å kjøpe usunn mat.

Dette er ironisk fordi flere av de etniske gruppene har spesielt sunt kosthold før de kommer til USA.

- Det er en markedsføring styrt mot barn i matvareindustrien. Dette må vi forandre, og det vil ikke skje hvis vi ikke har en enhetlig offentlig strategi, sa James.

Han understreket at det er liten hensikt i å skylde på bedriftene som lager den usunne maten. De skal tjene penger til aksjonærene sine.

Det er myndighetene som må sette grenser, og det må skje samordnet og planmessig slik at matvareindustrien får forutsigbare rammer å holde seg til.

Matens trafikklys

Det siste tiltaket James anbefalte var merking av matvarer.

Da mente han ikke den merkingen som er vanligst blant annet i USA, der det oppgis hvor mange prosent av anbefalt dagsbehov mat- eller drikkevaren inneholder.

- Hvis alle fulgte slike anbefalinger, ville trolig halvparten av befolkningen sulte, og den andre halvparten bli overvektige, fordi det er snakk om et gjennomsnitt.

- Slik merking er vitenskapelig sett nonsens, sa James.

Det han heller anbefalte, var å bruke trafikklysfargene: grønne merkelapper på frukt og grønnsaker, gul lapp på mindre sunne varer og rød lapp på matvarer med mye fett, sukker og salt.

Dette blir blant annet gjennomført i Storbritannia.

I Norge har vi foreløpig bare nøkkelhullmerkingen av sunn mat som matvarerkjeden ICA på eget initiativ har innført etter svensk modell. Fra januar 2009 vil trolig de skandinaviske landene innføre en felles merkeordning.

- Næringsmiddelindustrien er skrekkslagen over slik merking, fordi den stigmatiserer fet hurtigmat. Dette er en folkeopplysning som blir intenst motvirket i Brussel med lobbying av EU-kommisjonærer, kunne Philip James fortelle.

- Spørsmålet blir altså: Har vi den politiske viljen til å ta grepene som må gjøres, avsluttet James.

Lenke

Nettsiden til International Obesity Task Force