Type 2 diabetes, også kalt livsstilsdiabetes, er på vei til å bli en ny folkesykdom. Mens type 2 diabetes tidligere primært rammet eldre mennesker, er det flere og flere unge som i dag får sykdommen.

– Det er antatt at rundt 350 000 nordmenn har type 2 diabetes, men omtrent halvparten av dem vet faktisk ikke at de har denne sykdommen, sier Bjørg Oftedal, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Sammen med to kollegaer har Oftedal undersøkt hvilke faktorer som kan være relatert til motivasjon for egenbehandling av type 2 diabetes. Hun skal disputere for sin doktorgrad i juni.

– Man må gjøre ganske store livsstilsendringer, knyttet både til kost og mosjon, og det er noe mange opplever som svært krevende, forteller hun.

Bare én av ti trener nok

Type 2 diabetes skyldes blant annet arv, overvekt og mangel på fysisk aktivitet. Man får for høyt blodsukker, som skyldes at kroppen ikke klarer å lage nok insulin.

– Man kan leve lenge med blodsukkernivåer som er akkurat i grenseland. Det er høyt, men ikke så høyt at du får de vanlige symptomene som for eksempel ekstrem tørste og høy vannlating, forteller Bjørg Karlsen, førsteamanuensis ved UiS og en av forskerne Oftedal har arbeidet med på prosjektet ”Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes”.

Kosthold, mosjon og vektreduksjon er nøkkelen for å kunne leve bra med type 2 diabetes. De nasjonale retningslinjene anbefaler minst 30 minutter fysisk aktivitet, hver eneste dag, for å holde sykdommen i sjakk. Dessuten sier retningslinjene blant annet at alle overvektige bør prøve å oppnå et vekttap på minst 5 prosent, og at de bør holde et sunt kosthold.

Men det viser seg at det ikke alltid er så lett å leve opp til idealene.

En av studiene fra prosjektet viser at omtrent halvparten av de med type 2 diabetes har et sunt kosthold de fleste dager i uka, mens bare ca. 10 prosent er så fysisk aktive som de burde være.

– De aller fleste vil trenge støtte og hjelp for å møte disse utfordringene, sier Oftedal.

Usunn livsstil kompliserer

Det er nettopp det at sykdommen kommer snikende som kan gjøre det vanskelig for pasienten å gjøre de rette valgene, fordi konsekvensene ofte ligger frem i tid.

– Det er heller ikke sikkert at alle helt ut forstår alvoret i denne sykdommen. Risikoen for å utvikle seinkomplikasjoner som hjerte-karsykdommer, nyresykdommer og blindhet er stor, påpeker Oftedal.

Siden 2006 har Oftedal, sammen med Karlsen og professor Edvin Bru, gjennomført gruppeintervjuer med 12 menn og syv kvinner med type 2 diabetes, samt en spørreundersøkelse blant 425 personer som har sykdommen.

– Den endringen i mosjonsvaner og kosthold som ofte kreves viser seg å være vanskelig for mange, særlig dersom det er en usunn livsstil som har ført til utviklingen av sykdommen i første omgang, forteller Oftedal.

– I dag vet vi lite om hva som motiverer den enkelte til livsstilsendringer. Vi trenger derfor mer kunnskaper om hva som motiverer mennesker i en slik situasjon til å spise sunnere og trene.

Hva er viktigst?

Oftedal og kollegene har undersøkt to faktorer som antas å være viktige for motivasjonen for egenbehandling av type 2 diabetes.

– Den første faktoren er mestringsforventning; altså troen på at man kan klare å gjennomføre det som trengs. For det andre spiller opplevd nytte og kostnad en stor rolle, forteller Oftedal.

Man skulle tro at det vil være viktig for de aller fleste å unngå alvorlige helseproblemer som for eksempel hjerte-karsykdommer. Men hva ville du tenkt, dersom du hadde måtte kuttet ut alt du liker i dag, for å hindre at noe negativt skjer i fremtiden?

– Hvis mye av hverdagen og livet ditt er lagt opp rundt det å nyte god og ofte usunn mat med andre, eller dersom du spiller mye dataspill eller ser mye på TV, kan det ofte komme i konflikt med målet om å regulere sykdommen, forklarer Karlsen.

Oftedal forteller dessuten at mange sier de tror de kan klare å leve slik at det holder sykdommen i sjakk. Allikevel rapporterer de aller færreste at de faktisk gjør det, særlig når det gjelder mosjon.

–Det kan henge sammen med at rundt halvparten rapporterer i denne studien at de er fysisk aktive to eller tre ganger i uka. Det kan derfor tenkes at de tror det er tilstrekkelig, men det er altså ikke det retningslinjene sier, understreker Oftedal.

Facebook kan hjelpe

Deltakerne i gruppesamtalene etterlyste mer praktisk, skreddersydd og kontinuerlig oppfølging av sykdommen fra helsepersonell.

– Helsepersonellet er gode til å gi informasjon om selve sykdommen, om for eksempel blodsukkernivå, men de er kanskje ikke alltid fullt så gode til å gi praktiske råd for kosthold og aktivitet. Helsepersonell har dessuten gjerne et objektivt syn på hva du må gjøre, mens det å leve med type 2 diabetes er en subjektiv opplevelse, sier Oftedal.

Forskerne mener noe av løsningen kan ligge i fellesskap med andre.

– Helsevesenet kan bidra til å organisere gruppetiltak, der også familie og venner kan delta. De personene vi snakket med i gruppeintervjuene hadde mest tro på slike likemannsgrupper, der man deler erfaringer, forteller Karlsen.

– Men da trengs det en til å drive gruppa – for eksempel noen fra det lokale helsevesenet.

Hun har tro på at det å for eksempel møtes én gang hver tredje måned for å sette seg mål og utveksle erfaringer, kan hjelpe pasientene til å holde motivasjonen oppe.

– Man kan også ta i bruk ny teknologi, for eksempel kan deltakerne i gruppene holde kontakt via sosiale medier, sier Oftedal.

– Det kan være vel verdt å teste ut, og man kan nå mange på den måten, uten at det blir for kostbart.

Kilder:

B. Oftedal, B. Karlsen og E. Bru, Life values and self-regulation behaviours among adults with type 2 diabetes, Journal of Clinical Nursing, august 2010, (les sammendrag)

B. Oftedal, B. Karlsen og E. Bru, Perceived support from healthcare practitioners among adults with type 2 diabetes, Journal of Advanced Nursing, mai 2010, (les sammendrag)

B. Oftedal, B. Karlsen og E. Bru, Motivation for diet and exercise management among adults with type 2 diabetes, Scandinavian Journal of Caring Sciences, mars 2011, (les sammendrag) 

B. Oftedal, B. Karlsen og E. Bru, Social support as a motivator of self-management among adults with type 2 diabetes, Journal of Nursing and Healthcare of Chronic Illness, februar 2011, (les sammendrag)

Folkehelseinsituttet: Diabetes - fakta om diabetes type 2