Vil gi Forskningsrådet større frihet

Norge er på nordisk jumboplass i innovasjon. En evaluering av Forskningsrådet åpner for å gi rådet større frihet til å sette i gang prosjekter, uavhengig av departementenes ønsker.

Denne uken ble en evaluering av Norges forskningsråd, utført av konsulentfirmaet Technopolis Group på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, presentert for statsråd Kristin Halvorsen.

Rådet er på rett vei, konkluderer rapporten, men det er ennå forbedringspotensial.

Blant annet gjør ikke den norske forskningssektoren det på langt nær så bra som vi burde på innovasjonsfeltet – det innoveres lite, og fokuseres for mye på små forbedringer i eksisterende bransjer fremfor de virkelig nyvinnende prosjektene.

Å legge til rette for innovasjon i norsk forskningssektor og i næringslivet er et av Forskningsrådets hovedansvarsområder.

– Jeg tror vi skal ta denne evalueringen på alvor, og ta den som et varsel på at vi i Forskningsrådet må øke innsatsen på å skape fornyelse i Norge, sier Arvid Hallén, administrerende direktør for Forskningsrådet.

På 17. plass i Europa

På den europeiske målingen Innovation Scoreboard ligger Norge under gjennomsnittet når vi sammenlignes med resten av Europa. Norge rangeres der på 17. plass, som en ”moderat innovator”, langt bak både Danmark, Sverige og Finland.

Øverst på rankingen finner vi Sveits, før Sverige kommer på andreplass og Danmark på tredje. Finland følger tett etter, som nummer fem.

Norge havner litt under middels når hele Europa rangeres etter hvor gode landene er på innovasjon. (Foto: (Figur: EU-kommisjonen/Innovation Union Scoreboard  2011))
Norge havner litt under middels når hele Europa rangeres etter hvor gode landene er på innovasjon. (Foto: (Figur: EU-kommisjonen/Innovation Union Scoreboard 2011))

Det er vanskelig å måle innovasjon i Norge, fordi så mye av vår økonomi er knyttet opp til petroleumssektoren. Det betyr at mye av norsk forskning og utvikling rettes mot prosessløsninger for bransjen, og ikke mot høyteknologiske nyvinninger.

Men slike prosessløsninger, hvor innovative de enn er, teller ikke inn i innovasjonsindikatoren.

Forfatterne av rapporten foreslår derfor et annet mål, nemlig forsknings- og utviklingsinvesteringer sett i forhold til folketall. Med et slikt mål kommer Norge bedre ut av det, men fortsatt bak de andre nordiske landene.

Departementsstyrt er sjelden innovativt

Det har tidligere vært klaget over at norsk forskning er for styrt av departementenes behov. Forskningsrådet finansieres av departementene, og de gir innspill til hva slags forskning de trenger og ønsker for de forskjellige sektorene. Svært mye av norsk forskning er et resultat av ønsker fra et eller annet departement.

Det skaper ikke nødvendigvis de mest innovative nyvinningene.

Direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén. (Foto: Anita Haslie)
Direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén. (Foto: Anita Haslie)

Rapporten legger også vekt på dette problemet: ”En nasjonal politikk og strategi for forskning og innovasjon er mer enn summen av viljen til 16 departementer”, står det å lese i rapporten.

Technopolis mener Forskningsrådet bør få større rom til å selv sette i gang prosjekter og forskningsfelt de tror kan bli viktige – uavhengig av hva miljøvernsministeren eller samferdselsministeren skulle ønske.

Det er en anbefaling Hallén støtter helhjertet:

– Jeg tror vi må bli enda bedre på analyse, og på å identifisere områder der vi kan ta initiativ for å videreutvikle fagfelt som kan bli viktig for fremtidig næringsutvikling, uten å vente på det etablerte næringsliv, sier Hallén.

Ingen innovasjonskultur ved universitetene

Innovasjon foregår ikke bare i næringslivet – den kan også skje på forskerens laboratorium. Ved for eksempel Stanford University i California er det vanlig at forskerne kommersialiserer ideene sine, samtidig med at de forsker. 

En slik kultur er nesten ikke-eksisterende i Norge.:

– Vi har jo en vei å gå for å komme på høyde med Stanford, og vi har hatt en kultur der innovasjon ikke har vært sett på som viktig, der den enkelte forsker ikke har tenkt i de baner. Her er vi inne i en ny utvikling nå, men vi er ikke helt der vi bør være ennå, sier Hallén.

– Universitetet i Oslo har for eksempel bygget opp såkalte TTOer, Technology Transfer Offices, som skal være en hjelp for forskere til å utkrystallisere ideer som kan kommersialiseres. Det er et uttrykk for at noe er på gang, men vi må holde trykket oppe om vi skal få gode nok resultater.

Bedriftene selv eller staten som driver?

Ifølge rapporten har Forskningsrådet en del gode virkemidler for å hjelpe norske bedrifter i innovasjonsprosessen. Det gis for eksempel skattelette for bedrifter som driver med forskningsbasert innovasjon, og programmet ”Brukerstyrt innovasjonsarena” (BIA) støtter slike bedrifter med flere millioner kroner årlig.

Men hvilken rolle kan det offentlige egentlig spille i en såpass dynamisk prosess som innovasjon faktisk er? Kan Forskningsrådet bevilge frem en norsk Apple?

(Foto: Argonne National Laboratory)
(Foto: Argonne National Laboratory)

Eli Moen ved Handelshøgskolen BI forsker blant annet på innovasjonspolitikk. Hun mener det er begrenset hva det offentlige kan gjøre direkte for å bedre Norges innovasjonsevne:

– Det meste av innovasjon i Norge skjer som et samarbeid mellom bedrifter, kunder, leverandører og forskere. Blant annet er det ofte et behov for å lage nye og bedre løsninger for kundene og forbrukerne som er drivkraften bak innovasjon. Den gamle tanken om at innovasjon starter med forskning, må derfor i stor grad modifiseres, mener hun.  

– Universitetene har verken tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å være lokomotiv for innovasjon. Internasjonalt, særlig hos store konserner som for eksempel IBM, har bedriftene gjerne like store forsknings- og utviklingsbudsjetter som enkeltlands statsbudsjetter for forskning.

Hallén mener derimot norsk næringsliv kan og bør få en hjelpende hånd fra den norske stat.

– Den manglende innovasjonen i norske bedrifter kan ha noe med kultur å gjøre, men jeg tror først og fremst de opptrer rasjonelt, og investerer så mye i forskning og utvikling som de tror er bærekraftig ut ifra bedriftsøkonomiske vurderinger, sier han.

– Derfor tror jeg det offentlige gjennom gode virkemidler kan få frem en enda større satsing. Det å dele risiko, bygge kompetanse på nye områder, bidra til kobling på kunnskapsnettverk, det er viktige roller som det offentlige kan fylle.

Kilder:

E. Arnold og B. Mahieu: “A Good Council? Evaluation of the Research Council of Norway”, laget av Technopolis Group for Kunnskapsdepartementet

EU-kommisjonen: Innovation Union Scoreboard 2011

Powered by Labrador CMS