Noen kaller det Matteus-effekten.

I Matteusevangeliet står det nemlig at «den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har».

Mange har mistenkt at dette dessverre er sant innen forskningen. Nærmere bestemt, i en svært viktig del av vitenskapen som kalles fagfellevurdering.

Fagfellevurdering er et system der nye forskningsartikler blir vurdert av andre fagfolk – fagfeller – før de kan publiseres i et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift. Dette skal sikre at forskningen som publiseres er av god kvalitet.

Men blir alle vurdert etter samme kriterier i denne prosessen? Eller slår Matteus-effekten inn?

Altså: Er det slik at berømte forsker som allerede har stor innflytelse, får mer anerkjennelse og mindre kritikk av fagfellene enn en ukjent forsker som gjør det samme arbeidet.

Dette har nobelprisvinner i økonomi, Vernon Smith, og hans tidligere doktorgradsstudent Sabiou Inoua forsøkt å finne ut av.

Nobelprisvinner og ukjent forsker

Sammen med et team av forskere stilte de det enkle spørsmålet:

Hvis Smith og Inoua, som jobber ved samme universitet, sender inn den samme artikkelen til fagfellevurdering, vil de få lignende vurderinger av arbeidet?

For å finne svar, skrev nobelprisvinneren og den ferske forskeren en ekte forskningsartikkel i økonomi sammen. Så fikk de hjelp av det vitenskapelige tidsskriftet the Journal of Behavioral and Experimental Finance.

Redaktøren i tidsskriftet sendte ut henvendelse til hele 3.300 forskere, med forespørsel om de ville fagfellevurdere manuset.

Alle fikk samme henvendelse, bortsett fra en liten detalj:

I manuset i en tredel av henvendelsene stod nobelprisvinner Smith som eneste forfatter, i en tredel stod Inoua som eneste forfatter, mens den siste tredelen fikk vite at forfatteren var anonym.

Flere ville vurdere nobelprisvinneren

Første spørsmål var om forskerne som hadde fått henvendelsen, i det hele tatt ville si ja til å vurdere manuset.

Det viste seg allerede her at nobelprisvinneren hadde en fordel. Litt under 40 prosent av de spurte, sa ja til å vurdere Smiths artikkel.

Bare rundt 30 prosent ville vurdere artikkelen når forfatteren var anonym eller når Inoua var forfatter.

Men det skulle bli enda verre i neste del av forsøket.

Her konsentrerte forskerne seg om gruppa på 313 fagfeller som hadde sagt ja til å vurdere manuset med anonym forfatter.

I neste del av forsøket ble disse fagfellene igjen delt i tre: En gruppe vurderte manuset, fortsatt uten å få vite hvem forfatteren var. Den andre gruppa fikk informasjon om at Smith hadde skrevet manuset, mens den tredje gruppa fikk oppgitt Inoua.

Så, påvirket det vurderingene?

Mange flere godkjente manus med kjent navn

I høyeste grad.

Bare 23 prosent av fagfellene ville avvise Smiths artikkel, mens dobbelt så mange, 48 prosent, ville avvise den når forfatteren var ukjent.

Det var med andre ord vesentlig lettere for en kjent forsker å få godkjentstempel på en artikkel. Fagfellene omtalte også innholdet i artikkelen på en mye mer positiv måte når den var undertegnet av nobelprisvinneren.

Men hva med ukjente Inoua?

Hele 65 prosent av fagfellene ville avvise artikkelen når Inoua stod som forfatter.

Det var altså utrolig nok enda vanskeligere for en ukjent forsker å få studien sin godkjent enn om forfatteren var anonym.

Ikke fagfellevurdert selv

Resultatene fra den nye studien er ironisk nok selv ikke fagfellevurdert ennå. En foreløpig versjon er lagt ut åpent på nettet, mens forskerne gjør den siste finpussen før de sender den til et vitenskapelig tidsskrift.

Likevel har studien fått oppmerksomhet i forskermiljøer. Både den britiske ukeavisa The Economist og det vitenskapelige tidsskriftet Science skriver om saken.

Science omtaler forskningen som usedvanlig sterk.

Der kommenterer Mario Malički, forsker ved Stanford University og redaktør i det vitenskapelige tidsskriftet Research Integrity and Peer Review:

– Det er den største randomiserte kontrollerte studien vi har sett på publiseringsskjevhet.

Han beskriver resultatene som utrolige, ifølge Science.

Mener fagfellevurderingen bør være anonym

Dette er ikke hyggelige resultater for vitenskapen.

En slik urettferdig behandling i publiseringssystemet gjør det vanskelig for unge, ukjente forskere å komme igjennom med nye ideer og resultater. For eksempel resultater som utfordrer det gjeldende synet innen et forskningsfelt.

Forfatterne bak den nye studien mener at en dobbeltblindet fagfellevurdering bør bli et minstemål innen vitenskapelig publisering. Altså at både forfattere og fagfeller er anonyme.

Men selv ikke da er vi trygge for Matteus-effekten, skriver de.

Ofte kan nok fagfellene gjette seg til hvem forskningen kommer fra, for eksempel fordi noen av resultatene allerede er presentert på vitenskapelige konferanser eller i preprint på nettet.

Men med en blindet prosess, kan de i det minste prøve.

Referanse:

J. Huber m. fl, Nobel and Novice: Author Prominence Affects Peer Review. Preprint av artikkelen ble lagt ut på nettstedet Social Science Research Network i september 2022.