Planen er å bygge forskningsbasseng, strømmingstank, energi- og konstruksjonslaboratorium og undervisningslaboratorium.

I tillegg kommer et fjordlaboratorium med måleutstyr for studium av miljø og redskap i sjøen utenfor Ålesund, Hitra/Frøya og Trondheimsfjorden.

- Vi er fornøyd med 55 millioner bevilgning til forprosjekt for Ocean Space Centre. Dette er i tråd med prosjektets behov for 2020, og et viktig skritt videre for et prosjekt som er svært viktig for Norge som havnasjon, skriver Petter Haugan, direktør for samfunnskontakt og forskningspolitikk ved SINTEF i en epost til forskning.no

- Det blir nå viktig å holde høyt tempo i det videre arbeidet for å realisere prosjektet, tilføyer han.

Også Forskningsrådet er begeistret.

- Det er oppløftende at det satses på Ocean Space Centre, melder administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet i en pressemelding.

Positivt, men ikke nok

Norge har ønsket å ta en ledende rolle i FNs havtiår. Økt verdiskaping fra havet, bevaring av marine økosystemer og økt global matsikkerhet forutsetter mer forskning og innovasjon.

Den øvrige satsingen og oppfølging av langtidsplanområdet Hav er likevel for svak, særlig innsatsen knyttet til havbruk og marin forskning, mener Røttingen.

– Klima er vår tids største utfordring. Forskning og innovasjon er vesentlig for å finne løsninger. Det er positivt at det satses i underkant av 100 mill. kroner på lavutslippsteknologi, klimatilpasset matproduksjon og samferdselsteknologi, men satsingen burde ha vært bredere og større, sier han i en pressemelding.

Polarforskning styrkes med 20 millioner

Klimaendringene skjer særlig raskt i Arktis. Derfor er det også fint å se at polarforskningen styrkes med 20 millioner kroner, ifølge Røttingen.

Likevel er ikke klimaforskning i statsbudsjettet offensiv nok sett i forhold til forpliktelsen i Paris-avtalens Mission Innovation. Et vesentlig kutt i Olje og energidepartementets satsing på CO2-fangst og lagring og reduksjon i innsatsen for miljøvennlig energi bidrar heller ikke i riktig retning, ifølge Røttingen.

Realnedgang

Statsbudsjettet for 2020 innebærer en realnedgang til forskning og innovasjon. BNP-andelen går ned fra 1,06 prosent til 1,03 prosent fra 2019 til 2020. I kroner utgjør dette rundt 1 milliard. Samlet de siste fire årene fra 2017 har det vært en nedgang fra 1,09 prosent.

– I en tid med betydelige omstillingsutfordringer knyttet til klima, lavutslipp, nyskaping i næringslivet, globalisering og mer effektive offentlig tjenester, er dette ikke veien å gå, sier Røttingen.

Forskning og innovasjon er blant de viktigste omstillingsverktøyene, der statens investeringer er helt vesentlige for at Norge skal lykkes, påpeker han.

Forskerforbundet refser ostehøvelkutt

Forskerforbundet er også skuffet.

- I en tid hvor forskningen burde være budsjettvinner, skjer det motsatte. Regjeringen bruker en stadig mindre andel av samfunnets ressurser på det som skal løse de store samfunnsutfordringene, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind i en pressemelding.

Mens statsbudsjettet som helhet har en realvekst på 0,8 prosent, har de samlede forskningsbevilgningene en reell nedgang på 0,9 prosent

• Veksten i bevilgninger til universitets- og høyskolesektoren er på 0,5 prosent. Det er andre år på rad hvor UH-sektoren får lavere vekst enn budsjettet som helhet
• For sjette år på rad utsettes universitetene og høyskolene for flate ostehøvelkutt. De samlede «effektiviseringskuttene» er nå oppe i nærmere 1,3 milliarder kroner

- Dette er ikke effektive kutt, det er tvert imot kutt som gir dårligere forskning og undervisning. Jeg er svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp formuleringen i Granavolden-plattformen om å målrette effektiviseringsreformen, sier Lind.

Vekst på 198 millioner til teknologi

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med til sammen 585 millioner kroner i økte bevilgninger.

• Regjeringen foreslår 800 millioner kroner til et teknologiløft de fire neste årene. Satsingsområder som kan være særlig aktuelle er muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, studieplasser innenfor teknologi, teknologi for det grønne skiftet, og teknologi for en bedre og mer effektiv offentlig sektor.
• Regjeringen foreslår også 450 millioner kroner til forskning og utvikling for fornyelse og omstilling i næringslivet de fire neste årene .Eksempler på satsingsområder er basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene, forskerutdanning for det nye næringslivet og tiltak for økt kommersialisering, næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon.
• 250 millioner kroner til kvalitet i høyere utdanning.

Forskningsrådet mener det er svært positivt at regjeringens langtidsplan følges opp gjennom de to opptrappingsplanene.

- En vekst på 62 millioner kroner til Næringsløftet og 198 millioner kroner til Teknologiløftet viser at regjeringen følger opp sine planer i tråd med langtidsplanen, kommenterer Røttingen.