Til tross for at mange i Norge sliter med fedme, finnes det bare ett godkjent virkestoff for legemidler for vektreduksjon: Orlistat, som finnes i den reseptbelagte pillen Xenical og den reseptfrie Alli.

Det er gjort flere studier for å undersøke virkningen av stoffet og sammenligne effekten med narremedisin. Undersøkelsene tester også om midlet er trygt å bruke.

Det var disse studiene som lå til grunn da European Medicines Agency (EMA) godkjente orlistat for bruk i 1998.

Men nå mener en gruppe danske forskere at bivirkningene av stoffet ble underdrevet, både i oppsummeringene som ble sendt til EMA og i de publiserte vitenskapelige artiklene fra undersøkelsene.

Gikk igjennom dokumentasjon

Jeppe Bennekou Schroll og to kollegaer fra Nordic Cochrane Centre i København fikk utlevert studierapportene fra sju kliniske studier på orlistat. Det var til sammen snakk om nesten 9000 sider med dokumentasjon.

Forskerne fant fram til alt som var registrert av bivirkninger og sammenlignet dette med hva som stod om slike utilsiktede effekter i oppsummeringene og i de vitenskapelige artiklene fra studiene.

De undersøkte også hvilke instruksjoner forskerne hadde for å registrere bivirkninger.

Alt i alt konkluderer Cochrane-forskerne altså med at uheldige virkninger av slankemidlet som testpersonene opplevde ikke kommer ordentlig fram i sammendrag og publiserte studier.

For lett å avskrive bivirkninger

Det viste seg at måten bivirkningene ble registrert på ofte kunne føre til skjevheter, ifølge forskerne.

Utilsiktede effekter i fordøyelsessystemet ble for eksempel bare registrert hvis pasientene opplevde at de var plagsomme.

Varigheten av en plagsom effekt ble heller ikke registrert. Schroll og co mener rapportene ville vist at pasientene hadde dobbelt så mange dager med bivirkninger, dersom varigheten ble tatt med.

Pasientene i alle studiene hadde dessuten en lang periode på placebopiller før det egentlige forsøket begynte. Alle plager pasientene måtte ha i denne tida ble registrert. Dersom de dukket opp igjen i selve studien, ble de automatisk diskvalifisert som bivirkning av orlistat.

Men mange av bivirkningene er nettopp symptomer fra fordøyelsessystemet som også av og til opptrer hos friske folk, som diaré eller luft i magen. Dermed kan studieopplegget ha ført til at det ble vanskeligere å finne uheldige effekter av slankepillen.

Når det kom til de vitenskapelige artiklene fra studiene, var bivirkninger enda mindre synlige. Bare mellom 3 og 30 prosent av de utilsiktede virkningene som ble registrert i studierapportene, var beskrevet i artiklene.

Dersom andre forskere bare bruker artiklene – for eksempel til å oppsummere kunnskapen vi har om dette legemidlet – kan bivirkningene få en for liten plass.

Mulig leverskade

Ane Simensen fra Seksjon for legemiddelovervåking i Legemiddelverket kan ennå ikke si om de nye funnene får noen konsekvenser for bruken av orlistat.

– All relevant ny informasjon om sikkerheten til legemidler vurderes, sier hun til forskning.no.

– Det blir gjort vurderinger av nytte mot risiko og om det er nødvendig å endre informasjonen som står i pakningsvedlegget.

Slike vurderinger er gjort før.

I 2011, i forbindelse med rapporter om mulige skadelige virkninger på leveren, gjorde EMA en ny gjennomgang av hvor trygt det var å ta orlistat. De konkluderte med at bruken kunne fortsette som før.

Også i 2012 kom en studie som pekte mot at orlistat kunne ha skadelig effekt på indre organer.

Nytte mot risiko

Det kan være grunn til å spørre om nytten ved å ta stoffet er stor nok til at det er verdt å risikere bivirkningene. I 2014 skrev Relis – et nettsted for uavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell:

– Orlistat er blant legemidlene som er oppført på det franske uavhengige tidsskriftet Prescrires liste over legemidler som bør unngås selv om de fortsatt har markedsføringstillatelse.

Prescrire mener bivirkningene ikke kan veies opp av et marginalt og forbigående vekttap.

Mennesker som bruker slankepillen kan forvente å gå ned 2 til 5 kilo i vekt, mens vanlige bivirkninger er diaré, luft i magen og lekkasje av avføring.

Nedgang i bruk

Det finnes indikasjoner på at leger og pasienter faktisk ikke synes at regnestykket går opp. En kanadisk undersøkelse med nesten 17 000 deltagere viste at bare seks prosent av pasientene fortsatt tok pillen et år etter at de hadde startet.

Tall fra reseptregisteret viser også en sterk nedgang i bruken i Norge de siste ti åra.

– Nedgangen kan trolig forklares med at denne typen legemidler ofte er populære i begynnelsen, for så å avta etter hvert, sier Simensen fra Legemiddelverket.

– Delvis fordi det har plagsomme bivirkninger, men også fordi andre slankemidler kom på markedet og overtok.

Slankepillene Reductil og Acomplia var slike konkurrenter. De ble imidlertid begge avregistrert rundt 2010, uten at det har ført til at flere begynte å bruke orlistat igjen.

Om resultatene fra den nye studien vil gjøre noe fra eller til på disse tallene, gjenstår å se.

Referanse:

J. B. Schroll, E. I. Penninga, P. C. Gøtzsche, Assessment of Adverse Events in Protocols, Clinical Study Reports, and Published Papers of Trials of Orlistat: A Document Analysis, PLoS Medicine, august 2016.