Sjelen veier 21 gram

I dag har filmen "21 grams" premiere på norske kinoer. Utgangspunktet for filmtittelen er et eksperiment utført av en amerikansk lege - "Soul Man" - som fant at mennesket mister 21 gram når det dør.

“Hvor mye veier et liv?” står det å lese på den norske filmplakaten til den amerikanske filmen “21 grams” som har premiere på norske kinoer i dag.

21 gram er visstnok svaret på det, det vil si: Dette er vekten av sjelen til et menneske. Målt i det nøyaktige dødsøyeblikket.

Rent oppspinn, vandrehistorie og andre assosiasjoner dukker opp i bakhodet, men nei.

Tittelen “21 grams” henspiller direkte på forskning utført av en amerikansk lege med navn Duncan MacDougall fra Massachusetts, USA, på begynnelsen av 1900-tallet.

Doktoren gikk også under navnet “Soul Man”.

Ved å veie menneskelik og hundelik ved dødsøyeblikket, fant doktoren at menneskene mistet nøyaktig 21 gram da døden inntraff, mens hundenes vekt ikke forandret seg.

Legen konkluderte dermed med at menneskets sjel veier 21 gram, fordi dyr ikke har sjel, i følge den ledende religiøse overbevisning.

Sjel med vekt

Sjelen har alltid vært uhåndgripelig. Det skal visstnok være det som gir liv til ett menneske - det som gir personlighet - og denne sjelen er det egentlige mennesket, mener noen.

Kroppen er som kjent bare sjelens tempel, og ved dødsøyeblikket dør bare kroppen, mens sjelen vandrer videre til et annet liv - eller himmelen - alt etter hvilken religiøse tro man sverger til

Men hva om sjelen er noe håndgripelig, noe som har vekt og masse?

Det var dette som var utgangspunktet for forskningen til Duncan “Soul Man” MacDougall. Hans teori var at sjelen besto av materie, og dermed hadde en målbar masse.

Beviset for teorien ville være en vektreduksjon i dødsøyeblikket, da sjelen forlater det jordiske tempelet.

Reell forskning

"Skuespilleren Benicio del Toro spiller i 21 grams."
"Skuespilleren Benicio del Toro spiller i 21 grams."

For å undersøke hypotesen gikk MacDougall systematisk til verks. På sitt kontor konstruerte han en spesiell seng som var plassert på en hårfint balansert vekt.

På denne plasserte han i tur og orden seks døende mennesker. Fire av dem hadde tuberkulose, én hadde diabetes, mens ingen visste hva som feilet den siste.

MacDougall observerte menneskene mens de gikk døden i møte, under døden og etter døden. Samtidig målte han korresponderende vektforandringer, og prøvde å eliminere så mange fysiologiske forklaringer som mulig.

Det “Soul Man” fant var at et menneske mistet nøyaktig 21,3 gram i dødsøyeblikket, og dette kunne ikke forklares med fordamping av respirasjonsvæske eller svette fra kroppen.

“At the end of three hours and forty minutes he expired and suddenly coincident with death the beam end dropped with an audible stroke hitting against the lower limiting bar and remaining there with no rebound. The loss was ascertained to be three-fourths of an ounce.”

Siste mulighet

En siste mulighet fantes, og det var at disse grammene kunne tilskrives luften gjemt dypt inne i lungenes krinkelkroker, som med ett slapp ut.

For å finne ut av dette klatret “Soul Man” selv opp på sengen, og fikk en kollega til å observere om det var en forskjell i vekt under innpust og utpust, og deretter byttet de to mennene plass.

De observerte ingen vektforandrning, og doktoren skriver i sin studie “The Soul: Hypothesis Concerning Soul Substance Together with Experimental Evidence on The Existence of Such Substance”, publisert i American Medicine, april 1907:

“In this case we certainly have an inexplicable loss of weight of three-fourths of an ounce. Is it the substance? How other shall we explain it?”

Hundeforsøk

Men en ting var å påvise at mennesker mistet nøyaktig 21 gram når de døde, og at dette muligens kunne være på grunn av sjelen som vandret videre, men hvordan vise sammenhengen mellom vekttapet og sjelen?

Svar: Du tar et dyr, som ikke har sjel, og observerer hva som skjer når dyret dør.

Ergo tok MacDougall 15 hunder, drepte de sakte med gift, og utførte samme type eksperiment på dem.

Han fant da at hundene ikke mistet noe vekt ved dødsøyeblikket, og konkluderte med at menneskets sjel veier 21 gram.

Sprikende studie

Leser man studien som “Soul Man” publiserte, blir man ikke akkurat overbevist av de vitenskaplige dataene bak teorien hans.

Forskningsresultatene fra menneske til menneske og hund til hund spriker svært, og doktoren selv innrømmer at det trengs mange flere forsøk for å si noe helt sikkert om sjelen er av materie.

Så doktoren fant vel egentlig ikke - sett med moderne vitenskapelige øyne - verken at sjelen er av materie eller at den veier nøyaktig 21 gram. Til det er utvalgstørrelsen for liten, muligheten til å måle vekt for unøyaktig, og metoden svært suspekt.

Men forskningen hans er opphavet til “They say we all lose 21 grams at the exact moment of our death?everyone”, som det står å lese på den amerikanske filmplakaten til “21 grams”.

Forskningen til “Soul Man” er også omtalt i boka “Stiff” av Mary Roach, som Arnfinn Pettersen har anmeldt tidligere på forskning.no.

Les mer…

Soul Man

Om 21 grams

Powered by Labrador CMS