Helseinnovatørskolen er et samarbeid mellom de medisinske faktultetene ved UiO, NTNU og Karolinska Institutet. Nansen Neuroscience Network er initiativtaker til skolen. 

Får svensk hjelp

Også andre hjerneforskningsmiljøer i Norden skal bidra med sin kunnskap til skolen, som Ahus og Karolinska Institutet i Stockholm, som skal bidra med sin erfaring med å kommersialisere forskningsfunn.

– Vi har allerede kommersialisert forskning i flere år, og vil nå overføre vår kunnskap til den norske skolen, sier Samer Yammine ved Karolinska Institutet til forskning.no.

Plass til 40 forskere

Et formål med helseinnovatørskolen er å endre forskeres holdning til teknologiutvikling og bedriftsutvikling. 

– Det har nok vært stor skepsis i akademia mot kommersialisering, særlig blant de eldre forskerne, sa Johanne Egge Rinholm. Hun er en av forskerspirene ved UiO som er interessert. 

– Men vi kan jo ikke bli professorer alle sammen, så noen må bruke kunnskapen de har i bedrifter, tilføyde Louise Fremgaard Risnes, som også vurderer å starte. 

Første samling i helseinnovatørskolen blir i februar, og det er foreløpig 40 plasser, opplyser Jan Frich, en av initiativtakerne. 

Trener mus på tredemølle

En av dem som vil delta, er Krister Andersson som forsker på hvordan fysisk aktivitet påvirker hjernen. Han trener mus på tredemølle for å undersøke forandringer i hjernen etter fysisk aktivitet.

– Vi vet at fysisk aktivitet beskytter mot blant annet depresjon og demens. Men vi vet veldige lite om de mekanismene som ligger bak, sier han. Han kommer fra Sverige.

Han tror at innovasjon er viktig for Norge for å bevare den kompetansen som finnes i landet og bidra til det norske samfunnet.

– Det kan hende forskere får en idé som kanskje kan kommersialiseres. Inspirasjon og kunnskap fra andre forskere som har gått den veien er viktig, så man kanskje selv tør å starte sin egen bedrift i fremtiden, sier Andersson.

Digital pasientbehandling lønnsomt

En annen som håper å komme med på skolen, er stipendiat Geir Hiller Holom ved medisinsk fakultet ved UiO. Han er opptatt av at innovasjoner og digitalisering bør tas mer i bruk i helsevesenet.

– En rekke e-helse-løsninger finnes allerede på demensfeltet som bør tas i bruk.

Pasienter med lett demens kan få påminnelser i en mobil-app om at de må ta medisiner, og kvitterer i appen når medisinene er tatt. Hvis de ikke gjør det,  vil helsepersonell kobles inn, sier han.

Digitalisering gjør det også mulig å bruke videokonsultasjoner og fjernovervåking av pasienter, som kan spare samfunnet for mye penger, tilføyer Holom, som tar en doktorgrad i helseledelse og helseøkonomi.

Naturlige drapsceller

Lavanya Thiruchelvam-Kyle er doktorgradstudent og forsker på en spesiell type immunceller som kalles naturlige drapsceller, for å finne ut hvordan de kan kjenne igjen kreftceller.

– Vi jobber med å identifisere protein som kreftcellene skiller ut og som reseptorer i disse drapscellene kan gjenkjenne, forklarer hun.

Hun er veldig interessert i å kunne ta dette videre til et samarbeid med klinisk forskningsmiljøer, for å se om dette kan ha betydning for kreftbehandling i fremtiden.