Én av tre forskere fusker

Ikke alle forskere er like sannferdige. En undersøkelse av over 3 000 amerikanske forskere, viser at en tredjedel har svin på skogen.

Publisert

Selvfølgelig kan forskere være urederlige. Tilfeller av grov forfalskning, svindel og bedrag dukker opp i mediene fra tid til annen. Men slike saker er relativt sjeldne. Derimot ser det ut til at andelen av små synder er mye høyere.

I den første store undersøkelsen på området, innrømmet 33 prosent av over 3 000 spurte at de hadde oppført seg forskningsmessig uakseptabelt i løpet av de siste tre årene. Forskerne bak rapporten mener dette antageligvis er en beskjeden beregning i forhold til de virkelige tallene for snusk i systemet.

- Vår forskning avslører et spekter av tvilsom praksis, som er slående i bredde og utbredelse, skriver Brian Martinson og kollegaer fra HealthPartners Research Foundation i Minnesota.

- Våre funn antyder at ordinær, dagligdags dårlig oppførsel er en større trussel for vitenskapen enn høyt profilerte tilfeller av urederlighet, som svindel.

Første tall på småsnusk

Fusking i forskningen er ikke godt dokumentert. Tidligere undersøkelser har ofte vært basert på antall avslørte saker eller uttalelser om praksisen til kollegaer. I tillegg har studiene vært for små til å gi noe generelt bilde.

"Dårlig sterilisering og gjenbruk av sprøyter var vanlig ved sykehuset, ifølge Vittorio Colizzi, virolog ved University of Rome i Italia."
"Dårlig sterilisering og gjenbruk av sprøyter var vanlig ved sykehuset, ifølge Vittorio Colizzi, virolog ved University of Rome i Italia."

Granskingene har dessuten fokusert på de mest alvorlige tilfellene av urederlighet, som fabrikkering, forfalskning og plagiat. Dermed har ingen hatt oversikt over omfanget av småsnusk i bransjen. Ikke før nå.

Den nye undersøkelsen viser at så mye som seks prosent av forskerne har unnlatt å ta hensyn til data som taler mot deres egne resultater.

7,6 prosent har unngått visse krav til forsøkspersoner. 12,5 prosent har oversett andre forskeres bruk av gale data og tolkninger, og hele 15,5 prosent har forandret oppsettet, metoden eller resultatet i en undersøkelse på grunn av press fra de som finansierte forskningen.

Alt i alt svarte 33 prosent av forskerne at de hadde foretatt seg noe tvilsomt, minst én gang i løpet av de siste tre årene. Dette tallet er enormt, sammenlignet med de 1,5 prosentene som antas å gjøre seg skyldig i grove overtramp.

Mørketall

Resultatet kan til og med vise seg å være i minste laget, i forhold til de virkelige tallene, mener forskerne. Undersøkelsen var laget slik at forskerne tystet om sin egen oppførsel, via anonyme spørreskjema som ble sendt ut til vitenskapsfolk som finansieres av USA’s National Institutes of Health.

Det er ikke utenkelig at forskere som ikke hadde rent mel i posen oftere unnlot å svare, skriver Martinson, som mener forskningsmiljøene må gripe tak i situasjonen. Han tror presset for å publisere oppsiktsvekkende resultater kanskje kan være grunnen til at forskerne blir fristet til å ta snarveier.

Hvert av disse tilfellene er ikke veldig alvorlige, mener Martinson. Men til sammen blir den store utbredelsen av snusk en seriøs trussel for forskningens troverdighet.

Se også forskning.nos temasider om forskningssvindel.

Referanse:

B. C. Martinson, M. S. Anderson & R. de Vries, Scientists behaving badly, Nature, Vol 435, 9. juni 2005, s. 737-738.