Gruppeteoretikerne John Griggs Thompson (75) og Jacques Tits (77) får Abelprisen 2008 for sine fremragende matematiske prestasjoner i gruppeteori innen klassisk algebra.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"John Griggs Thompson (t.v) og Jacques Tits (Foto: Renate Schmid/Oberwolfach Photo Collection/Jean-François Dars/CNRS Images)"
Abelprisen tildeles i år for sjette gang, og er pålydende 6 millioner norske kroner.
Kunngjøringen fant sted i Oslo i dag klokken 12, i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Se hele kunngjøringen her.
Vitenskapen om symmetrier
Thompson og Tits får prisen for fremragende prestasjoner innenfor algebra, og særlig for utformingen av moderne gruppeteori.
Gruppeteori er “vitenskapen om symmetrier”.
Innenfor denne forsøker man å forstå forholdet mellom speilingene og rotasjonene til et ikosaeder - for å avsløre hemmeligheten bak Rubiks kube eller for å undersøke symmetriene blant løsningene på femtegradsligningen, slik Niels Henrik Abel gjorde, ifølge et presseskriv.
Et ikosaeder er et geometrisk legeme som begrenses av 20 likesidete og like store trekanter.
- Resultatene til John Thompson og Jacques Tits har eksepsjonell dybde og betydning. De kompletterer hverandre, og sammen utgjør de ryggraden i moderne gruppeteori, uttaler Abelkomiteen.
Fornøyde vinnere
Thompson og Tits ble oppringt på direkten via Akademiets direktesending fra tildelingen. På USAs østkyst var det tidlig morgen da Thompson fikk oppringningen.
- Takk, takk for prisen, Jeg var våken, men bedrev ikke matematikk, sa Thompson, og la til:
- Jeg er veldig tilfreds med å få Abelprisen.
Tits på sin side var i Paris da han ble oppringt samtidig med sin gruppeteori-kollega:
- Det har veldig stor betydning å vinne en slik pris. Det betyr at man holder seg i live, når man har nådd min alder. Dessuten er Abel-navnet veldig viktig, og derfor har prisen stor betydning, sa en glad Tits.
Fremgangsrike karrierer
John Griggs Thompson (75) ble født 13. oktober 1932 i Ottawa, Kansas, USA. Han begynte studiene sine ved Yale University tidlig på 1950-tallet og fortsatte senere ved University of Chicago.
Der innledet han sin fremgangsrike forskerkarriere og ferdigstilte doktorgraden i 1959, med tittelen A Proof that a Finite Group with a Fixed-Point-Free Automorphism of Prime Order is Nilpotent.
Jacques Tits (77) ble født 12. august 1930 i Ukkel i Belgia. Han er fransk statsborger siden 1974, og har levert en rekke vitenskapelige arbeider som har høstet stor anerkjennelse, flesteparten innen gruppeteori.
Begge er meritterte matematikere også hva angår utmerkelser. I 1970 mottok Thompson den prestisjetunge Fieldsmedaljen i Nice, Frankrike for sitt arbeid med gruppeteori.
Denne utmerkelsen gis bare hvert fjerde år til matematikere under 40 år, i forbindelse med den internasjonale matematikkonferansen.
Utmerkelsen er en heder for fremragende prestasjoner, og for utsiktene til fremtidige bragder i matematikkens univers.
Fem år tidligere, i 1965, mottok han eksempelvis Frank Nelson Cole Prize in Algebra sammen med Waltter Feit for samarbeidet om paperet, Solvability of groups of odd order på 250 sider. (Pacific Journal of Mathematics, volume 13 (1963), pp. 775-1029)
Dette paperet rommer et berømt teorem om endelige grupper, som Thompson publiserte sammen med Walter Feit i 1963.
I 1992 mottok Thompson The Wolf Price, som siden 1978 er blitt delt ut til vitenskapsfolk innen flere disipliner, deriblant matematikk, kjemi og fysikk.
Han er også tildelt Senior Berwick-prisen, Sylvestermedaljen og Poincarémedaljen. I 2000 mottok han American National Medal of Science av President Bill Clinton.
Fikk pris året etter Thompson
Annonse
Jaques Tits har også mottatt prestisjetunge utmerkelser. Blant annet mottok han The Wolf Price i matematikk i 1993 - året etter Thompson.
Dette er en høythengende pris, som er blitt omtalt i samme ordelag som Fieldsmedaljen.
Tits har også fått Cantormedaljen, Grand Prix des Sciences mathématiques et physiques og Wettrems-prisen, opplyser Abelprisens nettside.
Karrieren til Tits omfatter blant annet professorstilling ved det tidligere Free University of Brussels, som han fikk i 1962. I dag er dette universitetet delt i to - i ett fransk- og nederlandsktalende. I 1964 aksepterte han et professorat ved Universitetet i Bonn, Tyskland.
Fra år 2000 er Tits professor emeritus. For øvrig er Tits medlem av flere vitenskapsakademier, blant annet det franske siden 1974, og har fått den såkalte Tits group oppkalt etter seg.
