Abels bevis på norsk

Niels Henrik Abels berømte artikkel fra 1824 der han viser at den generelle femtegradsligningen ikke kan løses, kommer nå for første gang på norsk, i boken Abels bevis.

Publisert

- Etter vår mening er denne det eneste viktige arbeidet som er mulig å presentere for allmennheten, sier matematiker og Abel-entusiast Yngvar Reichelt, som startet eget forlag for å få boken ut.

Yngvar Reichelt er kontorsjef ved Matematisk Institutt ved Universitetet i Oslo, og satt i arbeidsgruppen bak Abelprisen. I 2002 ble han kontaktet av forfatteren Peter Pesic, som arbeidet med en bok om Abel for MIT Press - forlaget til det mildest talt velrenommerte Massachusetts Institute of Technology.

- Da det engelske utgaven kom syntes jeg den var så interessant at den burde gis ut på norsk. Jeg allierte meg da med min kollega Nils Voje Johansen, som er daglig leder for Abelkonkurransen i matematikk, og sammen opprettet vi Athene forlag for å gi ut boken.

Oversettelsen er støttet av Niels Henrik Abels minnefond, men ellers er Abels bevis på mange måter et dugnadsprosjekt som har foregått på kveldene på Matematisk institutt.

Niels Henrik Abel er noe nær et nasjonalt ikon, og ble en del av den norske nasjonsbyggingen allerede i sin samtid. Så hvorfor trenger vi enda en bok om ham?

"Yngvar Reichelt"
"Yngvar Reichelt"

- De fleste bøkene om Abel er mer biografiske, noe som ikke er så rart siden han innehar en så viktig posisjon i nordmenns bevissthet. Abels bevis forsøker i tillegg å innvie leseren i et av Abels mest kjente arbeider. Boken formidler tankene i Abels bevis for at det ikke er mulig å finne en løsningsformel for femtegradslikningen. I flere hundre år hadde man forsøkt å finne en slik formel, men uten å lykkes. Abel snudde problemet ved å spørre seg selv hvordan en slik løsning måtte se ut. Han kom da frem til at det faktisk ikke var mulig å finne en slik formel, forklarer Reichelt.

Boken er svært pedagogisk lagt opp, og forteller historien opp mot Abels bevis, og om hva som skjedde i ettertid i en form der det brukes minimalt med matematisk formelspråk. I tillegg er det faktabokser for den som vil fordype seg i Abels matematiske arbeid, på et nivå tilpasset elever på videregående skole. For den som har kommet hakket lenger - og har studert matematikk på universitetsnivå - er Abels originalartikkel fra 1824 inkludert, med utfyllende kommentarer.

Reichelt har ingen kvaler med å bruke fritiden sin - og risikere lommeboken sin - på å forsøke å selge bøker om matematikk i et bokmarked som ikke er kjent for å kjøpe populærvitenskap.

- I forbindelse med Abelåret 2002 så vi at det var stor interesse for matematikkoppgavene som daglig ble presentert i Abels hjørne i Dagbladet. Vi mener derfor det er viktig og riktig å publisere populærvitenskapelige bøker som forsøker å formidle matematikk. Vi tror mange, både yngre og eldre, er fascinert av faget og dets historie, avslutter Reichelt.