Dette er Witoszek anklaget for å plagiere:
Disse avsnittene i artikkelen «Den totalitære sofist: Tilfellet Slavoj Zizek» av Nina Witoszek, skal være kopiert fra en artikkel av John Gray i New York Review of Books. Artikkelen blir ikke henvist til i kapittelet, og Gray blir ikke nevnt med navn.
Witoszek: «Sammen med Badiou hyller Zizek likevel Maos kulturrevolusjon som “den siste virkelig store revolusjonære eksplosjonen i det tjuende århundret”. Men han anser også kulturrevolusjonen som en fiasko, ved å sitere Badious konklusjon om at «kulturrevolusjonen, selv på sitt dødsleie, vitner om umuligheten av virkelig og globalt å fri politikken fra rammen av partistaten».»
Gray: «Along with Badiou, Žižek celebrates Mao’s Cultural Revolution as “the last truly great revolutionary explosion of the twentieth century.” But he also regards the Cultural Revolution as a failure, citing Badiou’s conclusion that “the Cultural Revolution, even in its very impasse, bears witness to the impossibility truly and globally to free politics from the framework of the party-State»
Witoszek: «Det eneste svaret er at for Žižek har volden en indre verdi som et symbolsk uttrykk for opprør – en posisjon som hverken har noen parallell hos Marx eller Lenin. »
Gray: «(…) he insists that revolutionary violence has intrinsic value as a symbolic expression of rebellion—a position that has no parallel in either Marx or Lenin.»
Witoszek: «Han er fullstendig stille om det faktum at de mest grusomme forbrytelsene mot naturen og menneskeheten ikke fant sted i de kapitalistiske, men i de planlagte økonomiene: drapene på millioner av mennesker av ideologiske årsaker og noen av det forrige århundrets verste ideologiske katastrofer, som rasering av naturen i det tidligere Sovjetunionen og ødeleggelsen av landsbygda under Maos kulturrevolusjon i Kina.»
Gray: «Reading it, no one would suspect that, putting aside the killings of many millions for ideological reasons, some of the last century’s worst ecological disasters—the destruction of nature in the former Soviet Union and the devastation of the countryside during Mao’s Cultural Revolution, for example—occurred in centrally planned economies.»
Witoszek: «Der Marx forsøkte å beskrive sosiale faktum, leverer Žižek subjektive uttrykk for revolusjonerende forpliktelse. Hvorvidt slike ideer sammenfaller med noe virkelig, er like relevant som fjorårets snø i Slovenia.»
Gray: «Marxian ideas—which in Marx’s materialist view were meant to designate objective social facts—become subjective expressions of revolutionary commitment. Whether such ideas correspond to anything in the world is irrelevant.»
Witoszek: «Dette er en sofistisk måte å beskrive folkemord på – som en øvelse I hermeneutikk. Ikke bare er det frastøtende og grotesk.»
Gray: «Describing mass murder in this way as an exercise in hermeneutics is repugnant and grotesque; it is also characteristic of Žižek’s work.»
Witoszek: «Selv om han kaller seg leninist, er jeg ikke sikker på om Lenin ville støttet hans posisjon. Bolsjevikene hadde ingen skrupler med å bruke terror for å fremme kommunismens sak, som de oppfattet som et praktisk og oppnåelig mål. Dette står kontrast til Žižek, som aldri slutter å gjenta at totalitær vold så langt har mislyktes med å oppnå sine mål og ikke har noen utsikt til å gjøre det.»
Gray: «While Žižek has described himself as a Leninist, there can be no doubt that this position would be anathema to the Bolshevik leader. Lenin had no qualms in using terror in order to promote the cause of communism (for him, a practically attainable objective). (…) In contrast, though Žižek accepts that violence has failed to achieve its communist goals and has no prospect of doing so»
Den 18. mai i 2016 får Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo en klage.
I den blir det lagt frem konkrete anklager om at Nina Witoszek, forskningsleder ved Senter for utvikling og miljø, har begått plagiat.
Witoszek er en profilert stemme i norsk samfunnsdebatt. I 2005 fikk hun Fritt Ord-prisen for å ha å ha brakt østeuropeiske erfaringer inn i norsk debatt.
Klageren, den 26 år gamle filosofistudenten Oscar Dybedahl, mente at Witoszek har kopiert seks avsnitt i en fagfellevurdert bokartikkel fra et amerikansk tidsskrift. Dybedahl har kritisert Witoszek tidligere, blant annet i Klassekampen.
Selv mener Witoszek at det er et arbeidsuhell, og peker på at redaktørene av boken ikke trykket den siste versjonen av artikkelen. Hun sier også at hun aldri fikk lest korrektur, og dermed ikke fikk hindret at feil versjon kom på trykk.
En av medraktørene for boken, Nik. Brandal, sier at de ikke mottok versjonen av teksten Witoszek viser til.
Senter for utvikling og miljø: - Må kunne anses for å være plagierte
Før Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Oslo behandler klagen, blir granskere ved Witoszeks eget fagmiljø bedt om å se på den.
Granskerne ved Senter for utvikling og miljø konkluderer med at seks av avsnittene i «Den totalitære sofist: Tilfellet Slavoj Žižek» må kunne anses å være plagierte fra en artikkel av John Gray i New York Review of Books. Gray er filosof og professor emeritus ved London School of Economics.
Granskerne skriver at Witozseks «… bokkapittel har tatt deler av Gray sin tekst uten å referere til ham, disse delene må kunne anses for å være plagierte.»
I artikkelen sin skriver Witoszek at «Det eneste svaret er at for Žižek har volden en indre verdi som et symbolsk uttrykk for opprør – en posisjon som hverken har noen parallell hos Marx eller Lenin.»
John Gray har skrevet noe som både klageren og Senter for utvikling og miljø mener er for likt til at det kan være tilfeldig. Han skriver «(…) he insists that revolutionary violence has intrinsic value as a symbolic expression of rebellion – a position that has no parallel in either Marx or Lenin.»
Witoszek: – Et arbeidsuhell
Witoszek har forklart seg med at forlaget ikke brukte siste versjon av artikkelen, som hadde en fotnote hvor det kom frem at Gray var en av flere inspirasjonskilder for teksten.
Men granskerne mener det ville blitt for lite. Avsnittene er så identiske med dem du finner i New York Review of Books at fotnoter ikke ville vært nok, ifølge rapporten.
Witoszek ønsker ikke å kommentere saken, men sier det hele er et arbeidsuhell.
– Har ingen kommentarer utover det at det var en arbeidsulykke, skriver Nina Witoszek i en e-post til forskning.no.
Witoszek sier forlaget trykte feil versjon, redaktøren sier de ikke fikk den
Ifølge Witoszeks forklaring til Forskningsetisk utvalg ved UiO er det redaktørene som har trykket en uferdig versjon av bokartikkelen hennes.
«Dessverre fikk forlaget ikke med seg min siste versjon av artikkelen datert 28. mars 2014, der Gray er referert til i en rekke fotnoter og direkte referanser i teksten,» skriver Witoszek til utvalget. Men redaktøren for boken sier at de ikke mottok noen ny versjon av artikkelen før den gikk i trykk.
– Versjonen med den relevante fotnoten ble ikke mottatt av redaksjonen. Nina Witoszek har en versjon hvor fotnoten er på plass, som hun trodde hun hadde sendt til oss, sier Nik. Brandal til forskning.no. Han er medredaktør for boken hvor artikkelen ble trykket.
Han sier at dette heller ikke ble oppdaget under den siste korrekturgjennomgangen av den trykkeklare boken, som ble gjort av redaksjonen og forlaget på grunn av forsinkelser. Brandal viser for øvrig til at saken har vært behandlet av det forskningsetiske utvalget ved UiO, og ønsker ikke å kommentere saken utover dette.
Får kritikk, men blir frikjent for uredelighet
Etter at Senter for utvikling og miljø behandlet klagen, ble saken sendt videre til Forskningsetisk utvalg ved UiO. Det er de som kan avgjøre om en ansatt ved universitetet har opptrådt uredelig, eller har brutt god vitenskapelig praksis.
Forskning.no har fått utlevert en sladdet versjon av konklusjonen til utvalget. De mener at Nina Witoszek ikke er skyldig i vitenskapelig uredelighet, slik dette blir definert i forskningsetikkloven.
De mener de seks avsnittene Witoszek har kopiert uten kildehenvisning ikke er bærende for artikkelens hovedideer, og at «intensjonsvilkåret for vitenskapelig uredelighet ikke var tilstede i denne saken».
Utvalget mener likevel at det er kritikkverdig at forskningslederen ikke hadde tilstrekkelige kildehenvisninger i teksten.
– Kan være plagiat uten å være vitenskapelig uredelighet
Grunnen til at Witozsek blir frikjent, selv om det slås fast at hun har plagiert, er at loven stiller strenge krav til hva som regnes som vitenskapelig uredelighet.
– Det kan godt være et plagiat uten at det er vitenskapelig uredelighet, forklarer Torkild Vinther, sekretariatsleder ved Granskingsutvalget ved De nasjonale forskningsetiske komiteene.
Hvis man holder seg til den strenge definisjonen av vitenskapelig uredelighet i forskningsetikkloven holder det ikke bare å vise at noen har begått et plagiat eller en annen form for juks. Man må også konkludere at det er gjort bevisst, eller at jukseren har vært grovt uaktsom. Dette er det institusjonene selv som må vurdere.
– Og det er et skjønnsspørsmål. Så får det være opp til enhver institusjon å ta stilling til hva de selv vil gjøre med et plagiat. Det ligger utenfor Granskingsutvalgets mandat å si hva en institusjon skal gjøre med et plagiat som ikke vurderes å være vitenskapelig uredelig, så det vil jeg ikke legge meg bort i, sier Vinther.
Klageren har kritisert Witoszek tidligere
Oscar Dybedahl, filosofistudenten som klaget inn artikkelen for UiOs etiske utvalg, har kritisert Witoszek tidligere. I 2014 skrev han en kronikk i Klassekampen, hvor han anklagde henne for å være uredelig i fremstilling av sitater fra blant andre den kontroversielle filosofen Slavoj Žižek.
Fagfilosofen Jon Hellesnes fulgte opp kritikken i en ny kronikk i Klassekampen, og et år senere ble den relevant på nytt da Kjartan Fløgstad tok opp kritikken mot Witoszek i bokform.
I essaysamling «Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår» anklagde Fløgstad Witoszek for å være uredelig i sin behandling av sitater og kilder, og sammenlignet henne med forskningsfuskeren Jon Sudbø, som mistet retten til å forske etter å ha funnet på forskningsresultater.
Witoszek mente at anklagene om fusk er absurde og urettferdige, og sa til Dagsavisen at hun står ved alle poengene i artikkelen Kjartan Fløgstad angriper. Hun mente at Fløgstad har plukket opp «en gammel debatt fra Klassekampen, der en marxistisk journalist følte seg tråkket på tærne av mitt oppgjør med 25 års sovjetisk okkupasjon av Øst-Europa».
– Etterlyste en konkret klage
Dybedahl, som er redaksjonsmedlem på det venstreorienterte nettstedet Radikal Portal, valgte å klage inn Witoszek etter at debatten blusset opp igjen i vår. Samtidig gjentok han og utdypet kritikken i et debattinnlegg på nyemeninger.no.
– Lederen av Senter for utvikling og miljø etterlyste en konkret klage, så når debatten kom opp igjen leste jeg en del av artiklene til Witoszek på nytt. Da fant jeg dette tilfellet av plagiat, sier Dybedahl til forskning.no
Han synes det er merkelig at det forskningsetiske utvalget ikke har diskutert noen av de andre tilfellene av siteringsfusk, som er blitt tatt opp av både ham og Jon Hellesnes.
– Når du har et sånt utvalg, bør de ha mandat til å se på det som er utenfor akkurat de passasjene det klages på, sier Dybedahl.
Referanser:
Nina Witoszek: “Den totalitære sofist - tilfellet Slavoj Žižek”, i Øystein Sørensen og Nik Brandal (red.): Intellektuelle og det totalitære, Dreyers Forlag, 2014.
John Gray: The Violent Visions of Slavoj Žižek. New York Review of Books. 12. juli 2012.
Saken er endret mandag 19. september. Radikal Portal ble omtalt som en tankesmie i en tidligere versjon av artikkelen.
