Trenger bedre forståelse av Russland

Samarbeid med Russland er avgjørende for Norges satsning i nordområdene. - Det er behov for økt forståelse av Russisk politisk tenkning og politikkutforming, sier Helge Blakkisrud.

Publisert

Forskningsrådet holdt nordområdekonferanse i Tromsø denne uken. Bakgrunnen for konferansen er nettopp den økte satsingen på nordområdene, og samarbeid med Russland er en viktig faktor.

Blakkisrud leder Avdeling for Russland-studier ved Norsk utenrikspolitisk institutt, og holdt ett av innleggene på konferansen.

- Mange piler peker oppover i Russisk økonomi, og det finnes en økende russisk selvsikkerhet. I dag har landet en større vilje til å gå alene i utenrikspolitikken. Norge møter en langt mer selvbevisst aktør i nord, som forventer å bli behandlet som en likeverdig partner på alle områder, sa Blakkisrud.

Viktigste strategiske satsningsområde

I sin politiske plattform har Regjeringen utpekt nordområdene til Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. I bunnen av denne satsningen ligger først og fremst utsiktene til å gjøre krav på og hente ut petroleum og andre ressurser i nord.

Den stadig økende internasjonale interessen for nordområdene har gjort det klart at det finnes ulike syn på juridiske og avtalemessige forhold i havområdene i nord. Russland, USA, EU og Norge er land som vil fremme sine egne interesser.

Utsiktene til omfattende petroleumsvirksomhet i nord er den viktigste drivkraften til den økte politiske oppmerksomheten om nordområdene, selv om perspektivet nå er mye bredere, og omfatter alt fra miljøspørsmål til andre marine ressurser, næringsutvikling og urfolksspørsmål.

Samarbeid med Russland

En meget viktig del av den norske nordområdesatsningen er ønsket om samarbeid med Russland. Både fra norsk og russisk side er det nå knyttet betydelige forventninger til petroleumsvirksomhet i nordområdene.

- Vi kan ikke behandle Putins Russland som Russland på 1990-tallet. De vil ha jevnbyrdighet på alle områder, sa Salve Dahle, direktør for Akvaplan-niva. Han har lang erfaring med forskningssamarbeid på tvers av grensen mellom Norge og Russland.

"Salve Dahle."
"Salve Dahle."

- Samarbeid om forskning og utvikling er ofte en forutsetning og en døråpner for å nå andre mål i Norsk-Russisk samarbeid, sa Dahle.

Han påpeker at det eksisterer et vrangbilde av Russland blant mange nordmenn. Dette bildet er preget av rot og korrupsjon, miljøkatastrofer, og en bistandsideologi som ikke nødvendigvis blir godt mottatt i Russland.

- Russland får faktisk mer forurensning fra Europa enn Europa får fra Russland, forklarte Dahle for å illustrere noen av våre misoppfatninger.

Globale endringsprosesser

Som Forskningsrådet skriver selv i sin forskningsstrategi for nordområdene, forskning.nord, er det tre store globale endringsprosesser som berører Arktis og den nordlige landsdel. Det gjelder den globale energisituasjonen, teknologisk utvikling og endringene i Russland.

Den globale energisituasjonen er varig endret, blant annet gjennom den sterke økonomiske veksten i verdens to mest folkerike land, Kina og India. Dette vil sannsynligvis føre til at prisene på olje og gass fortsetter å være høye. Med en slik utvikling blir utvinning av petroleum lønnsomt i områder hvor det ikke var lønnsomt tidligere.

"Forskningsrådets nordområdekonferanse 2006 ble holdt i Tromsø denne uken, og samlet rundt 300 mennesker."
"Forskningsrådets nordområdekonferanse 2006 ble holdt i Tromsø denne uken, og samlet rundt 300 mennesker."

I tillegg har teknologien utviklet seg, og i dag kan vi drive oljeutvinning uten at det finnes installasjoner på havoverflaten. Svært mange av de nye utbyggingene utenfor norskekysten skjer på havbunnen, uten plattformer, som for eksempel Ormen Lange og Snøhvit.

Denne havbunnsteknologien er fremtiden for oljeutvinning i nordlige havområder, som er fulle av is og uforutsigbare isfjell som kan skape problemer for plattformer og båter. Her har Norge teknologisk ekspertise, noe som gir store næringsmuligheter - også i samarbeid med andre land.

Shtokman

Skuffelsen var derfor stor da det ble kjent i oktober at Russland ville bygge ut det enorme gassfeltet Shtokman selv - uten Hydro og Statoil. United States Geological Survey anslår at 25 prosent av verdens uoppdagede petroleumsressurser fins i nordområdene. Deler av dette ligger i norske områder.

Avslutningen av den kalde krigen har også ført til at norske interesser i nord ikke lenger er beskyttet av maktbalansen mellom øst og vest, og Norge er ikke alltid en selvskreven deltaker i de prosesser som berører våre interesser, skriver Forskningsrådet i sin nordområdestrategi.

Samtidig har forholdet mellom Norge og Russland blitt normalisert etter Sovjetunionens oppløsning. Dette har åpnet for store muligheter for økonomisk utvikling i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Nye økonomiske forbindelser og handelsveier har åpnet seg.

Det er snakk om næringsmessige muligheter som ikke har blitt utløst i de 15 årene som har gått, blant annet på grunn av det økonomiske tilbakeslaget i Russland i 1998.

Tilstedeværelse og samarbeid gjennom forskning

I Arktis har forskning en viktig utenrikspolitisk dimensjon. Tilstedeværelse er for eksempel et sentralt element for å hevde rettigheter. Dette gjelder både aktivitet i de arktiske havområdene og på Svalbard.

Knappe fiskeressurser gjør at stadig flere land er interessert i fiske i nordområdene. Utenrikspolitisk er Norge fortsatt yttergrensen av NATO mot Russland i nord, med militær beredskap og overvåkning på begge sider, og med store arsenaler av atomvåpen og atomavfall på russisk side.

Samarbeid med våre naboer er viktig fra en utenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk synsvinkel. Forskning er en relativt lite kontroversiell aktivitet å samarbeide om. Tanken er at denne typen samarbeid kan skape tillit og felles forståelse som grunnlag for samarbeid på andre mer kontroversielle områder.

For eksempel har forskningssamarbeid i flere tilfeller vært utgangspunkt for utvikling av miljøavtaler og miljøregelverk. I nordområdene er dette spesielt aktuelt i forbindelse med en felles forvaltning av fiskeriressursene, og miljøstandarder knyttet til petroleumsvirksomhet, sjøtransport og samarbeid om utbygging av infrastruktur.

Svalbard er et godt eksempel. Her er forskning den aktiviteten som har størst potensial og tradisjon for samarbeid med andre nasjoner. Russland prioriterer også en tilstedeværelse på Svalbard i Barentsburg, og det er forventet at landet vil øke sin forskningsinnsats her i tiden som kommer.

- Se til Finland

Selv om det kanskje ikke er så langt fra den norske bosetningen i Longyearbyen til denn russiske bosetningen i Barentsburg på Svalbard, skaper manglende forståelse fortsatt avstand i nord.

- Å lese Russland med vestlige briller gir ikke nødvendigvis den beste forståelsen av hva som foregår i Russland i dag, sier Blakkisrud.

- Jeg skulle ønske vi kunne se mer til Finland hvor Russland-kunnskap blir ansett som en ressurs. Finnene har et bredt nettverk av Russlands-forskning.

- For å forstå Russland er det avgjørende å satse på en bredere og bedre integrert forskning om russisk politikk og satsing i tiden som kommer, sier Blakkisrud.