Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil øke statusen til undervisning i akademia ved nye krav. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix)
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil øke statusen til undervisning i akademia ved nye krav. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix)

Nybø innfører krav om pedagogiske kompetanse i akademia

Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) vil ha slutt på at undervisningen blir sett på som noe annenrangs i akademia. Nå kommer nye undervisningskrav.

Publisert

Fra neste høst innfører Nybø krav om pedagogisk kompetanse ved ansettelser eller opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved landets universiteter og høgskoler.

– Vi gjør dette både for å heve kvaliteten på undervisning og for å heve statusen på undervisningsoppdraget. I dag snakker man om «forskningsfri» og «undervisningsplikt» i akademia. Det må vi komme oss bort fra, for undervisning er et av de viktigste oppdragene universitetene og høgskolene har, sier Nybø til NTB.

– Det bør være «undervisningsgøy», fastslår statsråden entusiastisk.

Krav til ansettelse

De nye kravene innebærer krav om minum 200 timer med relevant pedagogisk opplæring for å bli ansatt i vitenskapelige stillinger og få opprykk.

– Det innebærer at hvis du skal ansettes som førsteamanuensis, så må du enten ha denne bakgrunnen eller skaffe deg den i løpet av to år. Og du må ha denne kompetansen for å få videre opprykk til professorstillinger, sier Nybø.

Hun sier institusjonene må få på plass program eller kurs for å kvalifisere ansatte.

– Godt nytt for studentene

Nybø mener undervisningen mange steder kan bli bedre.

– Vi vet at forelesning er den mest benyttede undervisningsformen, og at den har et stort potensial for å få bedre kvalitet. sier hun.

Hun mener det er synd at undervisning har fått et slags annenrangs stempel i akademia.

– Jeg skjønner at veldig mange går inn i akademia fordi de blir veldig oppslukt av forskningen sin, men undervisningsoppdraget er vel så viktig. Derfor synes jeg det grepet vi gjør nå, er av stor betydning, sier Nybø.

– Jeg vil tro dette er godt nytt for studentene, som er avhengig av å få god undervisning for å utvikle seg, sier Nybø.

– Ikke nok

Leder av Norsk studentorganisasjon Håkon Randgaard Mikalsen kaller forslaget et skritt i riktig retning, men mener mer må gjøres for å sidestille undervisningskompetanse og forskningskompetanse i akademia.

– Fremdeles vil det være forskningen som rangerer kandidater ved ansettelse. Det betyr at når du skal prioritere tiden din, så får du mer uttelling for å bruke den på forskningen enn å gjøre litt ekstra for å gjøre undervisningen din bedre, sier Mikalsen.

I den nye forskriften heter det at kandidater skal bedømmes, men ikke rangeres på bakgrunn av undervisningsferdigheter.

– Vi mener forskning og undervisning må sidestilles, og da burde undervisningskompetanse telle i rangeringen av kandidatene, sier Mikalsen.

Demotiverende

Han sier økt fokus på undervisningskompetanse i akademia er en sak Norsk studentorganisasjon har vært opptatt av lenge.

– Det er få ting som er mer demotiverende som student enn at den som underviser ikke har kompetanse på å holde og drive undervisning, sier Mikalsen.

Han sier studentundersøkelser viser at norske studenter jevnt over er ganske fornøyd med undervisningen, men at de savner mer kontakt med det faglige miljøet, flere ulike undervisningsformer og mer aktiviserende undervisningsformer.

– I dag er den mest utbredte undervisningsformen store forelesninger med masse studenter og lite kontakt mellom foreleser og student. Det er godt dokumentert at det er en undervisningsform man ikke lærer best av, sier Mikalsen.