William Helland-Hansen mener han ikke kan ta klimautfordringen på alvor og samtidig fortsette med leteforskning for oljeindustrien. (Foto: Njord V. Svendsen)
William Helland-Hansen mener han ikke kan ta klimautfordringen på alvor og samtidig fortsette med leteforskning for oljeindustrien. (Foto: Njord V. Svendsen)

Professoren forsket på oljeleting i 35 år. Nå har han ikke samvittighet til å fortsette.

– Jeg vil ikke lenger bruke forskerhodet mitt til noe som ikke er bærekraftig, sier professor ved Universitetet i Bergen, William Helland-Hansen.

Published

I en kronikk som først ble publisert i Harvest tar professor og geolog ved Universitetet i Bergen (UiB), William Helland-Hansen, et oppgjør med deler av sin egen forskning og myndighetenes bidrag til å forlenge den norske oljealderen:

«De klimamålene vi som nasjon har satt oss, er ikke forenlig med leteforskningen. Jeg som har hatt nytte av denne forskningen, har et etisk ansvar. Jeg kan si: Nok er nok», skriver Helland-Hansen.

– Et sted måtte jeg sette en grense, og den grensen setter jeg nå. Jeg trapper ned den delen av forskningen min hvor finansieringen har vært motivert med utgangspunkt i å finne mer olje og gass. Når de prosjektene jeg allerede er involvert i er gjennomført, er det slutt, sier Helland-Hansen til På Høyden.

Helland- Hansen mener det rett og slett ikke er etisk forsvarlig å forske på leting etter flere petroleumsressurser – og samtidig mene at Norge skal opprettholde sine klimaforpliktelser i henhold til Parisavtalen.

– Kollisjonskurs med klimamålene

I Nettavisen har Helland-Hansen alt fått svar på tiltale fra Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann, Terje Halleland. Han synes det er «trist at han ikke lenger ønsker å bidra med sin kompetanse til Norges viktigste industri». De etiske vurderingene blir stemplet som «misforstått».

– Jeg kjenner selvsagt argumentene, og ja, og noen av dem kan være gyldige i dag. Men dette bør handle om hva vi skal gjøre frem i tid, og vi må ta de viktige og riktige avgjørelsene nå. Fra leting til godkjenning og til oppstart av produksjon i et nytt felt og frem til nedstenging tar det typisk minst 25 år, for store felt mye lenger tid. Da er vi på håpløs kollisjonskurs med klimamålene. Jeg vil ikke lenger bruke mitt forskerhode til noe som ikke er bærekraftig, sier Helland-Hansen.

For UiB-professoren er det blitt vanskelig å forsvare forskning som skal bidra til å åpne nye petroleumskilder. Det er et samvittighetsspørsmål.

Kanskje har Helland-Hansen fått en egen, professoral selvtillit inn fra barnsben av. Han ble født året etter at bestefaren døde, den berømte havforskeren og en av pionerene i geofaglig forskning i Bergen og Norge, Bjørn Helland-Hansen (1877-1957).

Samtidig er det fremtiden han er mest opptatt av – hvordan vi steller oss for generasjonene som kommer etter.

Så hva skal bli hans forskningsbidrag for fremtiden?

Trenger Equinor

– Jeg har hele min karriere vært en «grunnforsker» og vil fortsette med det. Og forskning på prosesser og ressurser under jordens overflate er like viktig som før. Vi må forvalte de petroleumsressursene som uansett vil bli produsert med forstand. Mye av den samme kompetansen er kritisk for sikker lagring av CO2. Vann, jordvarme og metaller er andre stikkord, sier Helland-Hansen.

Han peker på at det geologene og geofysikerne kaller undergrunnsforståelse faktisk er en forutsetning for energiomleggingen vi står ovenfor. Forskningsgruppen Helland-Hansen tilhører er i gang med et prosjekt som omhandler hvordan kunnskap som til nå har blitt benyttet i undergrunnen også kan brukes for bedre å forstå endringer på jordoverflaten fremover i vårt århundre.

Dette er også noe av grunnen til at han håper Equinor blir med på laget.

Nylig signerte universitetene en ny såkalt akademia-avtale, som tilfører blant annet UiB 70 millioner kroner til forskning den neste fem årene. Samarbeidet mellom Equinor og universitetene har fått kritikk både internt og fra miljøorganisasjoner.

Helland- Hansen mener det er riktig av å signere avtalen.

– Avtalen har nå en dreining mot fornybar energi og energiomstilling og så vidt meg bekjent er ikke leteforskning nevnt. Dessuten må vi ikke glemme at Equinor og de andre store energiselskapene kan bli viktige for å løse klima- og energiutfordringene. Det ville være uklokt å brenne broer. Vi trenger ingeniørhodene.

Håper flere følger etter

Helt ukomplisert er det ikke å vinke farvel til leteforskningen for Helland-Hansen.

Det faglige og sosiale nettverket er vevd sammen, og han har røttene festet i oljebransje og oljerelatert forskning. Doktorgraden hans ble i sin tid finansiert av Norsk Hydro, og helt frem til nå har han som forsker vært en bidragsyter til næringen.

– Jeg har forståelse for at mange forskere og fagfolk i industri, forvaltning og instituttsektor ikke kan være like frittalende. Og jeg innser at jeg er privilegert som kan ta dette standpunktet nå, som ansatt professor med valgmuligheter. Men jeg kan ikke lenger late som at alt er greit, for det er det ikke. Jeg håper flere tar et standpunkt og justerer kursen, sier Helland-Hansen.

Denne saken ble først publisert i På Høyden.