Kinas økonomiske vekst gir ikke økt lykke

Kinas voldsomme økonomiske vekst gir ikke tilsvarende utslag på målinger av folks opplevelse av lykke eller fornøydhet i livet.

Published
Kinas sterke økonomiske vekst har gjennom to tiår ikke gitt en tilsvarende økning i folks lykke. (Foto: iStockphoto)
Kinas sterke økonomiske vekst har gjennom to tiår ikke gitt en tilsvarende økning i folks lykke. (Foto: iStockphoto)

Kina har i løpet av de siste to tiåra hatt den kanskje sterkeste økonomiske veksten verden noen gang har sett. Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger har blitt doblet flere ganger og mange har blitt løftet ut av fattigdom.

Opplevelse av lykke, målt som egen opplevelse av generell tilfredshet med livet, har imidlertid ikke utviklet seg i takt med den økonomiske veksten.

Det viser en rekke undersøkelser av kinesernes lykke-nivå.

- Det er ingen tegn på en markert økning i tilfredshet med livet i Kina i det omfang man kunne forvente basert på firedoblingen av nivået av forbruk per innbygger i løpet av denne perioden, skriver den amerikanske økonomen Richard A. Easterlin og kollegaer.

Easterlin er kjent for banebrytende studier av økonomisk vekst og lykke. Den nye studien hans er publisert i tidsskriftet PNAS tidligere denne uka.

Økte forskjeller

I Kina kan økte sosiale forskjeller, kraftige omstillinger, perioder med stor arbeidsledighet i byene og mangel på sosial trygghet være årsaker til at tilfredsheten med livet sank tross økonomisk vekst.

Kinesernes egenrapporterte følelse av lykke fra 1990 og fram til i dag har en U-form når den framstilles som en graf.

Lykkefølelsen gikk ned gjennom 1990-tallet og fram til midten av 2000-tallet, for deretter å forsiktig ta seg opp igjen. For perioden 1990 og fram til i dag har resultatet samlet sett vært stabilt eller negativt.

Trenden ligner det som har kommet fram gjennom tidligere studier av folks lykkefølelse i Øst-Europa etter kommunismens fall. Tilsvarende tall har også kommet for Latin-Amerika, der mange opplevde en vanskelig økonomisk situasjon på første del av 2000-tallet.

Utrygghet

Den nye studien om Kina er basert på data fra et sett av ulike spørreundersøkelser gjennomført av internasjonale byråer. De er gjennomført etter samme mal som i andre land. Undersøkelsen som har gått over flest år er World Values Survey, som har data tilbake til 1990.

Slike undersøkelser, som gjennomføres i en rekke land verden over, gir neppe et fullstendig bilde av folks opplevelse av egen lykke. Men de gir en god pekepinn.

Kinesernes tilfredshet med livet ser ut til å være preget av de samme faktorene som de som er kjent fra det tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land som har gått gjennom store omstillinger fra statsstyrt sosialisme til markedsøkonomi, konkluderer forskerne.

Også Kina hadde et sosialt sikkerhetsnett og for mange en trygghet for sysselsetting før de økonomiske reformene ble satt i verk. Omfattende omstruktureringer i de statseide selskapene etter 1994 sendte mange i storbyene ut i ledighet.

En forskjell er at Kina tross nedgangen i hele perioden lå høyere på lykke-skåren enn mange av de nye markedsøkonomiene i Øst-Europa.

Utgangspunktet var høyere også i global sammenheng. I 1990 skåret Kina høyere enn mange land med tilsvarende inntekstnivå.

Forsker Anders Barstad ved SSB. (Foto: Studio Vest)
Forsker Anders Barstad ved SSB. (Foto: Studio Vest)

Dramatisk endring


Et slående trekk er at lykke var jevnt fordelt i det kinesiske samfunnet i 1990. Det var ingen forskjell knyttet til sosiale forskjeller.

I 2007 var situasjonen blitt dramatisk annerledes. De som tilhørte den fattigste tredjedelen av samfunnet rapporterte om betydelig lavere lykkefølelse enn i 1990.

Den øvre tredjedelen rapporterte derimot om moderat økt lykkefølelse.

Ulike sosiale lag har skilt lag i ekspressfart.

Easterlin og kollegaene skriver at med hensyn til tilfredshet med livet, har Kina beveget seg fra å være et av de mest likhetspregede landene til et av de minst likhetspregede.

- De som har nytt godt av overgangen har vært de segmentene i befolkningen med høyest inntekt og høyest utdanning, som har fått en økt tilfredshet med livet, konkluderer forskerteamet.

Økonomisk vekst

De påpeker at det er en vanlig oppfatning at folks tilfredshet med livet øker med et lands økonomiske vekst, i hvert fall opp til et visst nivå av velstand.

- Det ville vært vanskelig å finne en bedre historisk test på dette enn Kina, der de materielle sidene ved livet har blitt enormt forbedret i de siste to tiårene, fra et svært lavt opprinnelig nivå, skriver Easterlin og hans kollegaer.

Utviklingen i Kina bekrefter imidlertid det Easterlin har ment helt siden 1970-tallet, at sammenhengen mellom økonomisk vekst og den enkeltes lykke, er mye mer komplisert enn som så.

Easterlin er professor ved University of Southern California og har preget lykkeforskningen innenfor økonomifaget.

Smertefulle omstillinger

Sosiolog og levekårsforsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Anders Barstad, sier at den nye studien passer godt inn i forhold til tidligere forskning.

- Tidligere studier tyder på at det var en nedgang i opplevd lykke i Kina på 1990-tallet, sier Barstad til forskning.no.

Han sammenligner med andre utviklingsland med kraftig økonomisk vekst. I såkalte mirakeløkonomier, som for eksempel Sør-Korea, har det på ingen måte har vært en økning i folks fornøydhet med livet i takt med den økonomiske veksten i fasen der veksten tar av.

Omstillingene som hele land går gjennom kan være smertefulle, og medfører økt sosial ulikhet og utrygghet.

- Det dreier seg om en endring av hele samfunnssystemet og også om den økte betydningen av materielle goder, påpeker Barstad.

Redusert ledighet

Den nye studien viser en positiv utvikling i lykkefølelsen i Kina siden midten av 2000-tallet. Selv om oppgangen ikke er stor nok til å oppveie for nedgangen siden 1990, kan det være begynnelsen på en lengre trend.

- Dette kan være et uttrykk for at nye sosiale reformer, som for eksempel bedre helseforsikring, er innført. Det kan også henge sammen med nedgang i arbeidsledighet, sier Barstad.

Han mener at vi kan sette ganske stor lit til resultatene som kommer fram i undersøkelser av denne typen.

Alle tall må imidlertid tas med en klype salt. Det kan være en skjevhet i tallene fra 1990-tallet ved at de særlig er samlet inn i byene og ikke på landsbygda. Nye data dekker i dag store deler av Kina.

Det kan også være at endret politisk og kulturelt klima i et land gjør at man svarer mer ærlig.

Større debatt

Samfunnspsykolog Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø sier at resultatene i den nye studien fra Kina inngår i en større global debatt om økonomisk utvikling og livskvalitet.

Resultatene gir ammunisjon til de som peker på at økonomisk vekst ikke nødvendigvis gir et bedre liv.

I EU er man for eksempel på jakt etter mer kunnskap om hva som gir mer livskvalitet og reduserer mentale problemer. Vittersø er selv med i en ekspertgruppe som skal se på dette.

- Ensidig fokus på økonomisk vekst ser ikke ut til å gi de resultater vi ønsker at det skal gi, sier Vittersø til forskning.no.

Referanse:
Richard A. Easterlin, Robson Morgan, Malgorzata Switek og Fei Wang: “China’s life satisfaction, 1990–2010,” PNAS, online before print 14. mai 2012.