De ni første månedene av 2020 falt folks inntekter i verden med til sammen over 30 000 milliarder kroner. Det tilsvarer en inntektsreduksjon på 10,7 prosent, ifølge FNs arbeidsorganisasjon ILO.

I grove tall tjente altså folk i verden en tidel mindre i fjor enn de gjorde året før.

Men denne inntektsreduksjonen rammer ikke likt. Mange fortsetter å tjene det samme som de har gjort eller mer.

Andre har måttet klare seg på mye mindre.

Hardest rammede

I en god del land – som Norge – har myndighetene kunnet kompensere mye av eller iallfall minst halvparten av folks økonomiske tap under koronakrisen.

Land som Venezuela, Hviterussland og Bangladesh hjelper ikke innbyggere som rammes økonomisk av krisen.

I andre land som Sør-Afrika, Russland og Thailand får kriserammede innbyggere bare litt økonomisk hjelp av staten.

ILO sine tall viser at det er i land med det som kalles lav til middels inntekt at folk rammes aller hardest av koronakrisen. I denne kategorien land var den samlede inntektsnedgangen i første del av 2020 på hele 15,1 prosent.

Grafikken under fra Our World in Data viser hvilke land i verden hvor staten kompenserer mer enn 50 prosent av tapt lønn (blå), mindre enn 50 prosent av tapt lønn (grå) eller ikke noe (rosa). Tallene er oppdatert 5. februar 2021. Dra i spaken nederst for å se endringer under krisen.

Sør-Afrika og USA

Sør-Afrika hadde før covid-19 verdens høyeste registrerte arbeidsledighet med nesten 29 prosent. I fjor steg ledigheten til 37 prosent.

Det er prisen innbyggerne i Sør-Afrika har måttet betale for en omfattende nedstengning av samfunnet. De siste ukene har sørafrikanerne fått et enda tøffere mutert virus å kjempe imot.

Målt i antall smittede er det likevel ingen land i verden som er hardere rammet av korona enn USA, med over 26 millioner.

Her økte arbeidsledigheten fra 3,7 prosent i 2019 til 8,9 prosent i 2020. USA tilhører samtidig gruppen av land som er i stand til støtte innbyggerne sine med minst halvparten av inntekten de har tapt på grunn av koronakrisen.

Amerika (Sør-Amerika og Nord-Amerika) er den delen av verden som er hardest økonomisk rammet av koronakrisen, ifølge ILO.

Folk i uformelle økonomier

FNs arbeidsorganisasjon ser også at de mange arbeidstagerne i verden som befinner seg i det som kalles den uformelle økonomien, er de som rammes hardest av krisen.

Dette er ofte midlertidig ansatte eller selvstendig næringsdrivende med små salgsvirksomheter. Mange er innvandrere i det landet hvor de befinner seg. En stor del har ikke arbeidskontrakter og forsikringer.

ILO peker på at ansatte i den uformelle økonomien verden over rammes vesentlig hardere av denne økonomiske krisen, sammenlignet med tidligere økonomiske kriser.

ILO-ekspertene har regnet ut at det ble jobbet 17,3 prosent færre arbeidstimer i verden 2. kvartal 2020, sammenlignet med 4. kvartal 2019.

Det tilsvarer 495 millioner færre fulltidsjobber, om folk jobber 48 timer i uka. (Det er få land at folk bare jobber 38 timers uke som i Norge.)

Kilder:

ILO, Reuters, Visual Capitalist og Our World in Data

Høgskolen i Innlandet

Pandemien kan være bra for delingsøkonomien