Det finnes ikke noen regler for land som går konkurs. I realiteten kan de i stor grad gjøre det de vil. (Foto: Yannis Behraki, Reuters)
Det finnes ikke noen regler for land som går konkurs. I realiteten kan de i stor grad gjøre det de vil. (Foto: Yannis Behraki, Reuters)

Spør en forsker: Hva skjer når et land går konkurs?

Krise i Hellas. Milliardlån til Portugal. Arbeidsløshet i Irland. Mange EU-land har en svært anstrengt økonomi. Men hva skjer når et land ikke kan betale gjelden sin?

Publisert

Det står dårlig til med Hellas, Portugal og Irland. Så langt hangler de videre til tross for økonomenes dystre prognoser.

Men hva skjer det den dagen et land absolutt ikke har flere utveier?

- Hva skjer egentlig når et land går konkurs, spør Susse Kristiansen. - Man kan vel ikke bruke verken tvangsauksjon eller gjeldsfengsel for en hel nasjon. Men hva gjør man da?

Ingen etablerte regler

Slike ting vet de mye om på Center for Kreditret og Kapitalmarkedsret ved Copenhagen Business School, der Finn Østrup er professor.

Østrup forteller at det ikke finnes noen regler for land som går konkurs. I realiteten kan de i stor grad gjøre det de vil.

EU og Det internasjonale pengefondet krever at Hellas må gjennomføre store reformer for å få nye lån. (Foto: Colourbox)
EU og Det internasjonale pengefondet krever at Hellas må gjennomføre store reformer for å få nye lån. (Foto: Colourbox)

– Det er ikke etablert noen internasjonale prosedyrer for hva et land skal gjøre når det ikke kan oppfylle gjeldsforpliktelsene sine.

– Så landet kan faktisk selv bestemme at det ikke vil betale gjelden sin, forteller Østrup.

I praksis to muligheter

Land har typisk gjeld til banker og bedrifter i andre land. Og når det ikke lenger finnes penger til å betale kreditorene, må landet velge mellom to muligheter.

Enten kan det gå til Det internasjonale pengefondet (IMF) og be om et lån, slik at de kan arbeide seg ut av gjelden.

Eller så kan landet nekte å betale gjelden.

– Historisk sett har land som regel gått til IMF. Pengefondet har gitt dem et lån mot at de innfører reformer og skjærer ned i offentlig sektor.

– På den måten har land over tid klart å arbeide seg ut av krisen, forteller Østrup.

Som gode eksempler nevner han Thailand, Korea og Indonesia, som opplevde krise i 1997 og 1998. Og i dag mottar Hellas og Irland lån fra både IMF og EU.

Argentina nektet å betale

Men det er også noen land som velger å avvise kreditorene.

Russland gjorde det i 1998. Og nylig slo det gjeldsplagede Island inn på samme kurs.

Men det kanskje mest oppsiktsvekkende eksemplet er Argentina i 2002.

– Argentina nektet å betale gjelden sin. Konsekvensen ble at landet i noen år ikke kunne låne penger på de internasjonale finansmarkedene, forteller Østrup.

Ville beslaglegge ambassaden i Washington

Samtidig gjorde de forsmådde kreditorene alt de kunne for å få tilbake pengene sine.

Mange av dem gikk til sak mot den argentinske staten og krevde å overta eiendommer i utlandet.

– Det var til og med noen kreditorer som ville beslaglegge den argentinske ambassaden i Washington. De gjorde krav på bygningene, som de ønsket å selge, forteller Østrup.

Det endte imidlertid med at Argentinas regjering gikk i forhandlinger med kreditorene. Til slutt slapp landet med å betale 45 prosent av den samlede gjelden.

Tidligere ble gjeldsland invadert

Mindre fredelig var det før i tiden. Da ble gjeldsplagede land invadert av andre land.

– Den dominikanske republikk ble invadert av USA i 1916 fordi landet ikke kunne betale gjelden sin.

– Og Newfoundland måtte noen år senere bli en britisk koloni. Først senere ble det innlemmet i Canada, forteller Østrup.