Siden 2016 får kinesiske par lov til å få to barn.

Det er altså slutt på den mangeårige ettbarnspolitikken.

Mens staten før bestemte familielivet, kan kineserne nå i større grad velge selv.

Det betyr ikke at alle har lyst på mer enn ett barn.

En del kvinner sier at de er godt fornøyde med å være mor til et enebarn.

Nøyer seg med ett barn

Det gjelder 1124 gifte kvinner i en spørreundersøkelse fra 2016. De bor i tolv ulike byer i seks av Kinas provinser.

Likevel sier 9 prosent at de vurderer å få et barn til, og 10 prosent at de planlegger å få det. Særlig om mannen er misfornøyd med kjønnet på det første barnet.

Det er generelt mer populært å få en gutt enn en jente i Kina. Under ettbarnspolitikken aborterte mange bort jentebarn. Det har ført til at det nå er et stort overskudd av menn i landet.

Ultralyd for å finne ut kjønnet på barnet tidlig i svangerskapet er strengt forbudt. Foreldrene kan i stedet prøve på ny ved å få et barn til.

Fedrene er trolig ivrigere enn mødrene.

Undersøkelsen spør mødrene om de synes mannen legger press på dem når det gjelder kjønnet på barna.

Over halvparten svarer at han gjør det.

Opphengt i kjønn

Nå har to kinesiske forskere analysert svarene fra spørreundersøkelsen.

De mener farens ønske om å få en gutt kan føre til at kvinnen får et barn til selv om hun egentlig ikke har lyst.

Men det gjelder bare om kvinnen synes hun har minst makt i forholdet.

For når mannen maser, begynner disse kvinnene å tvile. De sier oftere enn andre at de vurderer å få et barn til likevel.

Mens 6 prosent av kvinnene som ikke blir presset av mannen, likevel planlegger eller vurderer et barn til, gjelder det hele 22 prosent av kvinnene med minst makt som sier at presset er sterkt.

Kvinnene som sier at de har mest makt i forholdet, det vil si nærmere halvparten, gir i liten grad etter for presset fra mannen. 91 prosent holder på sitt, uavhengig av masing.

Opplevelsen av hvem som har makten i forholdet, henger til en viss grad sammen med økonomi. Om kvinnen bidrar med mer enn halvparten av pengene i husholdningen, øker sjansen for at hun mener at hun sitter på makten, fant forskerne ut. Utdanning har derimot ingenting å si.

Taper økonomisk på barn

Den kinesiske staten har de siste årene droppet økonomisk støtte til barnepass. Kvinnene taper trolig mest på dette. De tjener mindre enn menn, og forskerne ser for seg at de lett kan havne i en ond sirkel der lavere lønn gir dem dårligere forhandlingskort på hjemmebane og at de med to barn uten barnepass stiller enda svakere på arbeidsmarkedet etterpå.

Men det er flere begrensninger ved den kinesiske studien. Den er ikke representativ for hele landet.

Selv om forskerne ville undersøke om mannen presset kvinnen til å få ett barn til, har de tross alt ikke spurt om dette. Undersøkelsen kartlegger bare hvor opptatt mannen er av barnas kjønn. Det betyr ikke at mannen vil ha et barn til.

Og det kan være mange andre grunner til at han eventuelt vil ha flere barn. Det tyder også svarene fra kvinnene på. Selv noen av kvinnene som ikke føler press knyttet til kjønn, vurderer likevel et barn til.

De kinesiske forskerne mener likevel at press som handler om barnets kjønn ofte er knyttet til press om å få et barn til. I hvert fall om den førstefødte er en jente. Det tyder også tidligere forskning på.

Det er også en stor svakhet ved studien at den ikke lar kvinnene svare at de har like mye makt som mannen. I en annen studie som spurte om dette, sa et klart flertall at ektefellene var jevnbyrdige.

Referanse:

Yue Qian og Yongai Jin: Women’s Fertility Autonomy in Urban China: The Role of Couple Dynamics Under the Universal Two-Child Policy. Chinese Sociological Review, online 21. februar 2018. Doi: 10.1080/21620555.2018.1428895. Sammendrag.