Hvis vi skal klare å holde den menneskeskapte globale oppvarmingen nede på et minimum, må det skje radikale endringer i verdenssamfunnet i løpet av de neste tiårene. Men hvordan vil en steg-for-steg plan se ut?
Et knippe forskere har prøvd å lage et førsteutkast til en slik plan, og den kan gi deg bakoversveis.
– Det kan virke voldsomt, men planen er egentlig bare satt sammen av hva klimavitenskapen har fortalt oss, og hva politikerne har vedtatt gjennom Parisavtalen, sier Bjørn Samset til forskning.no. Han er forskningsleder ved CICERO – senter for klimaforskning. Han har ikke vært med på den nye studien.
Planen går ut på å få til en nullutslippsverden i 2050, og de har laget et regnestykke som går opp hvis verden gjør noen dramatiske endringer.
Selvfølgelig kan ikke forskerne vite hva som skjer i verden i løpet av de neste tiårene, så det er en del detaljer de hopper over, men de prøver å gi et bilde av hva som skal til.
forskning.no har snakket med noen norske klimaforskere om hvordan de ser på denne planen, men først: selve planen.
En «lov»
De kaller planen en «karbonlov». Dette er ikke en lov som skal vedtas av nasjonalforsamlinger, men et prinsipp som er sammenlignbart med Moores lov i datateknologi.
Moores lov sier at en dataprosessor blir dobbelt så kraftig for hvert andre år som går, siden vi får plass til flere og flere transistorer på mindre plass etter hvert som teknologien blir bedre.
Karbonloven som forskerne lanserer her sier at utslippene blir halvert for hvert tiår framover, på grunn av teknologi, nasjonale grep og mange andre ting. Hvis dette skjer, er det en 50 prosent sjanse for at verden ikke blir mer enn 1,5 grader varmere innen 2100.
Men, hvordan skal dette være mulig?
2017-2020
Kuttene som må til er så omfattende og store at arbeidet må begynne med en gang, ifølge artikkelen som er publisert i tidsskriftet Science.
For det første må globale utslipp fra fossile brennstoff begynne å falle rundt 2020, og det må bli mye dyrere å slippe ut CO2. I dag har vi et CO2-kvotesystem som mange mener ikke fungerer ordentlig. Det er rett og slett for billig å slippe ut karbondioksid, mener forskerne.
De foreslår at det må innføres en minstepris på CO2-kvoter som begynner på 50 dollar per tonn som blir sluppet ut, og som øker i de neste tiårene.
Alle store byer og selskaper må ha utarbeidet en plan for hvordan de skal minske utslippene sine. Det samme gjelder den globale matbransjen.
Vekk med subsidier
En del land har subsidier som støtter oljebransjen, og disse må vekk ifølge forskerne. For eksempel holder Saudi-Arabia bensinprisene ekstremt lave, og myndighetene tar regningen. Nå koster en liter bensin der rundt to kroner, ifølge Global petrol prices.
Forskerne regner med at verdien av slike subsidier er 500-600 milliarder dollar på verdensbasis.
I Norge har debatten gått om vi faktisk har oljesubsidier, siden oljebransjen får fordeler gjennom gunstige skatteregler. Du kan lese mer om denne debatten hos Dagsavisen.
Et radikalt forslag som forskerne kommer med er å forandre FNs klimakonvensjon (UNFCCC) til å bli et slags overnasjonalt forum hvor disse framtidsplanene kan utformes og bygges ut.
Hvis du vil lese alle forslagene, kan du kikke på Science-artikkelen, som er tilgjengelig for alle.
2020-2030
Dette blir den vanskeligste perioden, ifølge forskerne. Hvis «karbonloven» skal følges, må utslippene halveres sammenlignet med 2010-2020, og grunnlaget for en nullutslippsverden legges i dette tidsrommet.
På slutten av 2020-tallet må verden ha faset ut kull. Dette er bare 13 år til, og kull er en av de viktigste kildene til elektrisitet i verden i dag. I USA kommer 70 prosent av strømmen fra kull, ifølge Wikipedia.
Dette må erstattes med fornybar energi, ifølge forskerne.
Kina er verdens største kullforbruker, og forbruket og utslippene økte dramatisk fram til 2014. Men nå har det snudd, og i 2015 sank kullforbruket med nesten fire prosent i det digre landet.
Nye bensinbiler og trailere må fases ut i nesten hele verden i løpet av dette tiåret, og følge foregangsland som Norge, Tyskland og Nederland, skriver forskerne.
Noen få byer vil ha klart å kvitte seg helt med fossile brennstoff, som for eksempel Hamburg og København, og flere kinesiske byer kan være på vei mot dette målet.
Tog bør erstatte fly på korte avstander, og alternative brennstoff må brukes i mye større grad.
Det må pumpes ti ganger mer penger inn i forskingsfond som jobber med ny klimateknologi, uten at de sier så mye om hvor pengene skal komme fra. Dette må til for å gjøre karbonfangst billigere enn det er i dag, og for å utvikle nye teknologier.
I det hele tatt må forskjellige typer karbonfangst inn i dette regnestykket, hvis ikke så må kuttene bli enda større andre steder.
2030-2040
Etter 2030 må alle nye bygg være karbonnøytrale eller suge til seg CO2. Sement må være utslippsfri, eller så må industrien bruke nye materialer, for eksempel tre, stein eller til og med karbonfiber.
Olje er på vei ut av den globale energipotten. Innen 2040 har noen land klart å elektrifisere hele samfunnet, og være nesten helt utslippsfrie. Igjen trekkes Norge fram som et foregangsland sammen med Danmark og Sverige.
Så langt inn i framtiden begynner forskerne å bli mindre konkrete. De sier at land må bygge på det de har gjort rett og galt i de tidligere årene, og nye finans- og skattesystemer skal skaffe penger til endringen av samfunnet.
Mellom 2040 og 2050 har nesten alle de europeiske landene blitt nullutslippsland, og resten av verden skal være på god vei mot slutten av 2040-tallet.
Dermed er verden nesten utslippsfri om rundt 32 år. Enkelt!
Eller…?
– Dette er en konkretisering av klimamål som vi ikke har sett før Parisavtalen, sier Bjørn Samset til forskning.no.
Flere begynner å sette opp slike langtidsplaner nå, og denne varianten fra Science er bare et eksempel. Det er mange veier og kombinasjoner som kan føre til kutt, det som er sikkert er at det må kuttes voldsomt hvis disse målene skal nås.
– En svakhet med denne planen er at den tar en ovenfra og ned-holdning til klimaproblemene.
På flere steder i artikkelen snakkes det om at verden må bli enige om forskjellige strategier, for eksempel en verdensomspennende plan for å skape bærekraftig matproduksjon eller globale finansmekanismer.
Problemet med denne planen er at vi ikke har en institusjon som kan ta sånne beslutninger på vegne av mange land.
– De tenker nok at FN kan ta en sånn rolle, men vi har prøvd det systemet i mange år, og det fungerer ikke veldig bra. Jeg tror ikke det er veldig realistisk at de skal ha en watchdog-rolle.
Samset trekker fram fordelen ved Parisavtalen, hvor land leverer egne mål om hvor mye de klarer å få til.
– Da har i hvert fall landene mer kontroll over hva de selv klarer å få til.
En realistisk plan?
Samarbeid om klimaspørsmål i verden har ikke blitt noe bedre etter at Trump ble valgt som USAs president. Han har allerede sagt at han vil skrote Clean Power Plan, som skal gjøre USAs energiproduksjon mer klimavennlig. Dette er bare et av mange eksempler.
Akkurat hvor realistisk en sånn plan som dette er, vil ikke Samset si så mye om.
– Jeg er fysiker, og jeg ser ikke den fulle bredden av de politiske utfordringene her.
– Det blir nok forferdelig vanskelig, men det er helt klart mulig.
– Å bytte ut bensinbiler med elbiler er enkelt, men her snakker vi om å endre hele verdens energisystem.
Per Espen Stoknes er forsker på BI, og han jobber blant annet med klimastrategier. Han tror også dette er teoretisk mulig.
– Dette viser hvordan halvannengraders-målet kan nås, og det beskriver en ønsket framtid.
Stoknes er klar på at planen er en ønskedrøm fro folk som jobber med disse problemstillingene, og at det er en kjempejobb å overføre disse ideene til de som faktisk skal bestemme.
Hva med Norge?
Norge blir trukket fram som et foregangsland i artikkelen, men hva skal egentlig til for at vi faktisk skal bli det på den måten de beskriver?
Regjeringen la fram nye anslag for hvor mye Norge kommer til å slippe ut i framtiden. I 2020 skal vi slippe ut 51,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge de nye anslagene som regjeringen presenterte 29. mars.
Hvis denne teoretiske planen fram mot 2050 faktisk var en forpliktelse, og Norge skulle vært et utslippsfritt foregangsland i 2040, betyr det at vi hadde måttet kutte mer enn to og en halv millioner tonn i året fra 2020 til 2040 for å havne på null.
Nå ligger vi an til å kutte rundt tre og en halv millioner tonn totalt i perioden mellom 2020 og 2030 hvis politikken fortsetter som før, ifølge de nye utslippsprognosene.
Her kan du se en video om hvordan vi oppdaget de menneskeskapte globale klimaendringene:
Referanser:
Rockström mfl: A roadmap for rapid decarbonization, Science, mars 2017. DOI: 10.1126/science.aah3443
