Domstoladministrasjonen vil ha flere søkere på dommerstillinger utenfor ring 3.  (Foto: Torstein Lillevik / Stavanger Aftenblad / NTB scanpix)
Domstoladministrasjonen vil ha flere søkere på dommerstillinger utenfor ring 3. (Foto: Torstein Lillevik / Stavanger Aftenblad / NTB scanpix)

Få jurister forsøker å bli dommere

Norske jurister har et svært positivt syn på jobben som dommer, likevel er det få søkere når dommerstillinger blir lyst ut.

Publisert

Norske jurister tror dommerstillinger både er meningsfulle og gir rom for stor faglig utvikling, likevel søker de ikke på jobbene som blir lyst ut. Det viser en ny rapport skrevet av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra Domstoladministrasjonen.

Juristene tror dommerstillinger vil gi den største følelsen av å gjøre noe meningsfullt, ifølge en spørreundersøkelse hvor 2057 jurister har svart.

Dommerstillingene blir også oppfattet som de som tilbyr størst mulighet for faglig utvikling. Her tror juristene at dommerstillingene i de største byene gir de aller beste mulighetene for å bli bedre i faget sitt. Juristene synes også det er fristende med muligheten til å jobbe selvstendig, noe de tror de får gjøre dersom de tar på seg et dommerembete.

Tror dommere tjener bra og stresser mindre

Arne Moe, forsker ved Trøndelag forskning og utvikling, har sett på norske juristers syn på dommerembetet. (Foto: Trøndelag forskning og utvikling)
Arne Moe, forsker ved Trøndelag forskning og utvikling, har sett på norske juristers syn på dommerembetet. (Foto: Trøndelag forskning og utvikling)

Når juristene blir bedt om å gi sine egne inntrykk av dommerstillingene, trekker de frem at dommerne tjener bra, gitt at de ikke møter de samme problemene mange mener er stressende i næringslivet.

– Det som nevnes som stressmomenter er i hovedsak balansen mellom arbeidstid og fritid, og faktureringspress. Presset til at hver eneste time skal føres og registreres på en klient gjør ikke bare at man føler et press for å jobbe mye, men også et press når man er på jobb, forklarer Arne Moe, forsker ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

Det er han som har lagd rapporten på oppdrag fra Domstoladministrasjonen.

– Det viser seg at det knapt er noen stillinger i det offentlige som har like godt omdømme som dommerstillinger, sier Moe.

Sliter med å få søkere

Selv om hele 53 prosent av de som svarer sier det ville meget eller ganske interessant å søke jobb som dommer dersom jobbskifte var aktuelt, er det for få av dem som søker på dommerstillinger – spesielt i distriktene. I 2014 var det i gjennomsnitt 11,8 søkere per ledige dommerstilling, noe som kan regnes som ganske lavt. Det betyr ikke at de som har dommerstillingene i dag er ukvalifiserte.

– Kvalifiseringskriteriene er så høye at alle dommere er flinke folk. Derimot ønsker man flere søkere for å heve kvaliteten ytterligere, presiserer Moe.

Domstoladministrasjonen bedt Trøndelags forskning og utvikling om å utarbeide rapporten i håp om å kunne finne ut hvordan de kan lokke flere til å søke på dommerstillinger utenfor ring 3.

– Det er særlig dommerstillinger utenfor Oslo og Østlandet, utenfor de største byene, man har lavest antall søkere, forklarer Moe.

Lønn og geografi kan spille en rolle

I tillegg til geografi, blir lønn blir dratt frem som en grunn til at enkelte ikke søker seg til dommerstillingene. Selv om juristene sier lønn ikke er så viktig for hvilke jobber de ønsker seg.

– Det at de mener lønn ikke er viktig skyldes nok ikke at juristene er idealister. Høyt utdannede jurister har i utgangspunktet en god lønn. Her snakker vi ikke om lavtlønnet arbeidskraft, sier Moe.

Likevel er lønnen noe av det juristene mener skiller et liv med advokatpraksis privat virksomhet fra dommerstillingene. Juristene mener disse er omtrent like når det gjelder muligheten for faglig utvikling og hvor meningsfull arbeidshverdagen er.

– Vi konkluderer med at når ikke dommerstillingene i større grad klarer å skille seg fra advokatpraksis på det med meningsfullhet og utvikling, så er det lønn som blir den store forskjellen. Der kommer advokatpraksisen bedre ut, forklarer Moe.

Juristforbundet er usikre på hvorfor

Curt A. Lier er president i Norges Juristforbund (Foto: Juristforbundet)
Curt A. Lier er president i Norges Juristforbund (Foto: Juristforbundet)

Juristforbundet tror ikke det er lønn som er utslagsgivende når deres medlemmer lar være å søke på dommerstillingene rundt om i landet.

– Norske dommerstillinger er ikke på et lønnsnivå som er direkte avskrekkende, sier Curt A. Lie, president i Norges Juristforbund.

Juristforbundets medlemmer er blant de som har svar på spørreundersøkelsen. Lier peker på at domstolene har ekstremt høy anseelse og stor tillit i det norske samfunnet, både blant befolkningen og blant jurister. Han er usikker på hvorfor jurister ikke velger å søke på høystatusjobben som dommer, men frykter at det kan være et tegn i tiden. 

– Vi ser at det er få søkere til mange lederstillinger og krevende stillinger med mye ansvar. Det kan være et uttrykk for hva de unge ikke ønsker å gjøre, sier Lier. 

Bankjurister minst interessert – blålysjurister mest

Interessen for en dommerstilling varierer også ut fra hvor juristen som svarer jobber i dag, men det er ikke noe særlig skille mellom de som jobber i staten og de som jobber i det private.

Den største forskjellen finner man når man ser på de som allerede jobber som jurister i politi- og påtalemyndigheten, og sammenligner dem med de som jobber i bank- og forsikringsbransjen.

–  De som jobber i politiet og i påtalemyndigheten har sett dommeryrket på nært hold, og har et sterkere inntrykk av hva en dommerstilling innebærer, forklarer Moe.

Hos de som har juriststillinger i næringslivet uten å være praktiserende advokater er holdningen en helt annen.

– De som er langt inne i det mørkeblå næringslivet, viser minst interesse for å bli dommer. Det vi ser er at denne gruppen har et bilde av offentlig sektor som lite innovativt, med lavt tempo og ensformige arbeidsoppgaver, sier Moe. 

Referanse:

Arne Moe, Dommerstillingers omdømme blant jurister. Rapport. Trøndelag forskning og utvikling, 2016.