Dette er en illustrasjon av boksen som kan avsalte sjøvann på havbunnen, som er utviklet av firmaet Seabox. Boksen kan gi mer lønnsom oljeutvinning. Bedriften har fått forskningsmidler fra Forskningsrådet for å få teknologien på markedet. Nå lover Tord Lien mer til slike tiltak.  (Illustrasjon: Seabox)
Dette er en illustrasjon av boksen som kan avsalte sjøvann på havbunnen, som er utviklet av firmaet Seabox. Boksen kan gi mer lønnsom oljeutvinning. Bedriften har fått forskningsmidler fra Forskningsrådet for å få teknologien på markedet. Nå lover Tord Lien mer til slike tiltak. (Illustrasjon: Seabox)

Skrur opp kranen for enda mer oljeforskning

Regjeringen vil gi 100 millioner ekstra til oppfinnelser som kan gi billigere og mer klimavennlig oljeproduksjon. IRIS og SINTEF er miljøer som kan få mer.

Publisert

Olje- og energiminister Tord Lien kom med denne «oljelekkasjen» få dager før statsbudsjettet blir lagt frem torsdag denne uken.

Bedrifter med innovasjoner som kan gjøre oljenæringen mer energieffektiv og senke produksjonskostnadene, vil ligge godt an i søknadsprosessen. Formålet er også å redusere klimautslipp, sikre norske arbeidsplasser og opprettholde kompetansen i bransjen.

Ekstramidlene deles ut via Forskningsrådets DEMO 2000, som er et program for eksperimentell utvikling og kommersialisering av ny teknologi til bruk på norsk sokkel.

Størst nytteverdi

Det er primært leverandørindustrien som kan søke om disse pengene, men også teknologiske og petroleumsrelaterte forskningsinstitutter kan søke.

– Midlene brukes til å kommersialisere innovasjoner som allerede er utviklet, men ikke klare for markedet ennå, sier spesialrådgiver Anders Steensen i Forskningsrådet til forskning.no.

- Det er stor interesse i markedet for å søke om disse pengene, sier spesialrådgiver Anders Steensen i Forskningsrådet. (Foto: Forskningsrådet)
- Det er stor interesse i markedet for å søke om disse pengene, sier spesialrådgiver Anders Steensen i Forskningsrådet. (Foto: Forskningsrådet)

– Dette programmet ble startet i 1999 etter forrige oljeprisnedgang, og er et spleiselag mellom staten, oljeselskapene og leverandørindustrien, forklarer han.

Bedriftene kan søke om 25 prosent av det prosjektet koster, og resten må de finansiere selv.

Oljeselskaper som Statoil kan ikke selv få prosjektmidler. Men oljeselskapene vurderer søknadene som kommer inn. Et av kriteriene er hvilke prosjekter som har størst nytteverdi for oljebransjen.  

Mest til Sør-Vestlandet

Prosjekter som reduserer klimagassutslipp og gir billigere produksjon vil bli prioritert ved utlysningen. Hvilke miljøer som får pengene, om forslaget går gjennom i stortinget, er foreløpig uvisst.

Men så langt har 103 millioner som så langt er delt ut av årets pott på 270 millioner, gått til leverandør-bedrifter på Sør-Vestlandet. Også i årets statsbudsjett og i revidert i år fikk nemlig Forskningsrådet 150 ekstra millioner til dette formålet, fra tiltakspakken som svar på krisen i oljesektoren.

Avsalting

En metode for å avsalte sjøvann på havbunnen som er utviklet av firmaet Seabox, er et av prosjektene som har fått penger.

– Når man pumper olje ut, pumper man sjøvann inn i reservoaret for å opprettholde trykket. Ved å ta ut saltet blir trykket bedre, og man får tatt ut mer olje, forklarer Steensen.

Dette kan føre til at man tjener flere milliarder mer på oljen som pumpes opp fra hullet. Nå utføres rensing på oljeplattformene. Dette tar mye plass og er mindre effektivt, skriver Teknisk Ukeblad

Elektrifisering er et annet tiltak som har fått midler. Dette er en teknologi som kan få ned klimautslippene, ved at det overføres kraft fra land eller fra fornybar energi produsert offshore, som havvind.

– Metoden er et tiltak som kan medvirke til at regjeringen når klimaforpliktelsene, sier Steensen.

Undervannskamera

Et undervannskamera som kan bli det nye ekkoloddet, er et annet eksempel på et prosjekt som har fått støtte fra DEMO 2000.

Kameraet som har fått navnet Ecotone brukes til havbunnskartlegging for oljeselskaper i forbindelse med leting og boring - både før, underveis og i etterkant, inspeksjon av rørledninger og kartlegging av lakselus, ifølge Teknisk Ukeblad.

Bedriften Aquaplan-nivå er nok en bedrift som har fått støtte. Den Tromsøbaserte bedriften utvikler miljøoptimale tekniske løsninger. 

IRIS og SINTEF

Forskningsinstituttet IRIS i Stavanger er den forskningsinstitusjonen som hittil i år har fått mest av årets ekstra petroleumspott, med 20 millioner, ifølge Anders Steensen i Forskningsrådet.

Også SINTEF har fått en del av kaken.

Forskningsrådet vil utlyse pengene med frist 15. februar 2017.

Pengene vil komme i tillegg til foreslått budsjett på 70 millioner til dette programmet, ifølge Forskningsrådets nettsider.

– Det er stor interesse i markedet for å søke om disse pengene, sier Steensen.