Vanskeligere å finne gull

For hvert gram gull som utvinnes, leter vi oss gjennom fire ganger så mye stein i dag som i 1979.

Publisert
(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Gull har vært et av våre mest verdifulle materialer i tusenvis av år. Det er lett å forme, leder elektrisitet, blir ikke stygt med alderen eller hvis det kommer i kontakt med andre materialer, og fargen er dessuten ganske så fin.

Nå ser det imidlertid ut til at gullets storhetstid er på hell:

Det siste tiåret er det brukt enormt med tid og penger på å utvinne mer gull fra verdens gruver, og det er investert voldsomt i teknologi som skal gjøre utvinningen mer lukrativ. For eksempel er det nå lønnsomt å utvinne gull selv om du bare finner ett enkelt gram av metallet for hvert tonn med stein du leter gjennom.

Dessuten er gullprisen rekordhøy – noe som gjør at lete- og investeringsviljen er på topp i verden.

Likevel finner vi ikke noe mer gull nå enn ved årtusenskiftet. En australsk ekspert mener vi sannsynligvis nådde gulltoppen i 2001.

Det er gode nyheter om du har smykkeskrinet fullt av bling, men verre dersom du synes det er et herk å stadig skaffe deg ny mobiltelefon.

Enorm prisstigning

Det var under gullkonferansen NewGenGold i november i fjor at Richard Schodde, konsulent i det australske selskapet MinEx Consulting, viste frem analyser av de siste tiårenes gullproduksjon. Hovedkonklusjonen er enkel:

Mesteparten av gullet som er lett å komme til, er allerede funnet.

Det gir naturlig nok en høy gullpris.

Professor Ola H. Grytten, NHH.
Professor Ola H. Grytten, NHH.

I skrivende stund er en unse (ounce, eller om lag 31 gram) av det gylne metallet verdt omtrent 1670 dollar. Prisen har dessuten steget med 17,5 prosent i snitt hvert år siden 2003.

– Det totale gullvolumet i verden er ganske stabilt. Vi regner ikke med å finne veldig mye mer gull, og dermed reduserer det risikoen for at prisen på gull skal gå ned, forteller Ola H. Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges handelshøgskole.

Behold smykkene dine

– Gull regnes som en sikker havn i usikre tider, man søker tilflukt i gull og plasserer pengene sine i det dersom man forventer at andre aktiva, som for eksempel aksjer, skal gi lav avkastning, forklarer Grytten.

Denne sikkerheten er imidlertid kun skapt av forventninger - gullet i seg selv blir ikke mer verdt:

– Saken er at det er forventning i markedet om at gull har stabil eller stigende verdi akkurat nå, og derfor er gull lukrativt. Men om det har en virkelig egenverdi kan saktens diskutere. Hvis prisen på gull stiger, blir gull da mer verdt, eller er det penger som blir mindre verdt? påpeker Grytten.

– Det blir flere og flere mennesker på jorda, og dermed også flere og flere som blir rike på lang sikt. Gullmengden i verden vokser imidlertid ikke i takt med resten av økonomien – det er lite gull, sammenlignet med kjøpelysten. Det setter et voldsomt press på verdien av gull.

Det er altså ingenting som tilsier at ringen du arvet av din oldemor skulle bli mindre verdt med det første. Med mindre du trenger pengene til å dekke huslånet, anbefaler Grytten at du lar de edle metallene ligge i smykkeskrinet:

– Et smykke er mer verdt enn en klump med gull, men det er mindre verdt om du selger det til noen andre. Å kjøpe en annen persons giftering eller noe slik er jo ikke noe særlig, så den må ofte smeltes om før den skal bli verdt noe særlig for andre. Da er kjøper villig til å betale mindre, sier Grytten.

Gull for kr. 2,50 i mobilen

Mesteparten av gullet i verden brukes til å lage smykker. Ifølge informasjonssiden Geology.com brukes 78 prosent av alt gull til å lage pynt. Og slikt kan vi jo saktens klare oss uten dersom gullreservene skulle tørke helt inn.

Verre er det med de andre områdene der metallet brukes. Det er nemlig gull i nesten alle duppedittene vi omgir oss med:

Mobiltelefoner, kretskort, harddisker og TV-er inneholder alle gull. Det samme gjør en del av det medisinske utstyret vi er avhengige av, for eksempel respiratorer. Til og med fartøyene vi sender ut på reise mot stjernene inneholder en liten, men likevel viktig mengde gull.

(Illustrasjonsfoto: Istockphoto)
(Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

Gull er nemlig en ekstremt stabil leder av elektrisk strøm, også for lave spenninger som lettere kan bli forstyrret dersom ledermaterialet etses bort eller blir ødelagt. Gull brukes derfor for eksempel for å sikre at smarttelefonen, nettbrettet eller datamaskinen som du leser dette på fungerer som den skal.

Er det en smarttelefon, sitter du med gull til en verdi av omtrent 2 kroner og 50 øre mellom hendene, anslår Geology.com.

Resirkulering et godt alternativ

Men hva nå når lagrene tømmes, og prisen dermed stiger? Hvis gull blir så dyrt at Apple og Samsung og de andre elektronikkprodusentene ikke lenger har råd til å bruke det, er det da over og ut for mobiltelefoner og DVD-spillere?

Sannsynligvis ikke, forteller Ragnhild E. Aune, professor ved Institutt for materialteknologi ved NTNU i Trondheim.

Ragnhild E. Aune (Foto: privat)
Ragnhild E. Aune (Foto: privat)

– Vi bør ikke undervurdere betydningen av elektronisk skrap. For å utvinne ett gram gull fra malm, må omtrent to tonn stein fraktes fra et stort dyp, males ned, filtreres, siktes og behandles, forklarer hun.

– Eller vi kan helt enkelt demontere fem kasserte datamaskiner og resirkulere kretskortene og kontaktene som er i dem for å få samme mengde.

Per datamaskin eller mobil er det bare en liten mengde edelmetaller - noen få milligram - men tatt i betraktning den mengden ubrukte elektroniske produkter som finnes, er resirukering et alternativ til gruvedrift som har stort potensial, mener Aune.

I Sverige satser de nå på en ny prosess for gjenvinning av gull og andre metaller som for eksempel kobber og tinn fra forbrukerelektronikk. Selskapet Boliden får for eksempel tilsendt skrapelektronikk blant annet fra Norge, og utvinner årlig rundt 10 000 kilo gull gjennom gjenvinning – primært fra forbrukerelektronikk du og jeg ikke har lyst på lenger.

Det finnes også erstatningsmaterialer som kan brukes i stedet for gull - for eksempel være platina, palladium og sølv. Problemet er at disse materialene er mer utsatt for korrodering og slitasje, og dermed kan de gjøre levetiden til mobiltelefonene og TV-ene kortere.

Men det er kanskje greit, når du allikevel ønsker deg en bedre versjon av Samsungs nye vidunder, tre timer at den forrige landet i lomma di?

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Romfarten trenger ekte saker

På noen bruksområder er det imidlertid ikke mulig å bruke gjenvunnet gull. Dette gjelder for eksempel innen romfarten:

I romsondene som sendes ut for å utforske universet brukes gull for eksempel som isolasjon. Gull reflekterer nemlig infrarød stråling, og ved å legge et tynt lag gull over svarte områder på romskipene holder mekanikken en mer stabil temperatur på veien mot fjerne planeter.

Dessuten er det en del bevegelige deler på romfartøyer, og disse må smøres. Vanlig smøring her på jorda, som for eksempel olje, fungerer imidlertid dårlig, for i vektløs tilstand vil oljen smyge seg unna og på havne helt ubrukelige steder. Gull er derimot et fast materiale, men fordi det er mykt, glir de individuelle gullatomene lett forbi hverandre.

Og før du og jeg melder oss frivillig til å være med som mekaniker på den neste årelange reisen til Saturn, er det behov for fullstendig vedlikeholdsfrie og pålitelige materialer i slike sonder.

Per i dag er det bare helt rent gull som duger.

Romsonden Corot (Illustrasjon: ESA)
Romsonden Corot (Illustrasjon: ESA)

Mer i bakken, men for dypt

Riktignok finnes det sannsynligvis en god del gull igjen nede i bakken. Problemet er bare at gullet er gjemt langt nede, gjerne på flere kilometers dyp.

Schodde har undersøkt innovasjonen på utvinningsfeltet de siste 50 årene, og resultatene er nedslående:

Gjennomsnittsdybden på nye funn er på skarve 30 meter. Halvparten av alle funnene i den perioden er rett og slett dagbrudd, altså områder der erosjon har avdekket nye gullårer på jordens overflate.

– Jeg kan ikke komme på noen ordentlig metode vi har, verken på gruvesiden, utforskningssiden eller prosesseringssiden, som kan hjelpe av akkurat dét problemet i den nære fremtid, sier geokjemiker Stephen Kesler ved University of Michigan, Ann Arbor, til tidsskriftet Science.

Det blir imidlertid ikke helt slutt på gullutvinningen med det aller første. Ifølge Schodde har vi mulighet til å produsere tilnærmede like mengder gull som i dag i ennå ti år til. I 2010 ble det produsert omtrent 2500 tonn gull på verdensbasis.

Fortsatt nok til en del gifteringer altså.

Kilder:

R. A. Kerr:  Is theWorld Tottering on the Precipice of Peak Gold? Science, vol 335, nr. 6072, side 1038-1039 (les sammendrag)

R. Schodde: Recent trends in gold discovery, presentasjon 2011 NewGenGold, Perth, 22.-23. november

Geology.com: The Many Uses of Gold (informasjonsside laget av den pensjonerte geologen Hobart M. King, tidligere ved Mansfield University i Pennsylvania)

U.S. Geological Survey: Mineral Commodity Summaries: Gold (2011)