- Vi må teste hvordan oljerelaterte bedrifter er rustet for å klare forpliktelsene i Parisavtalen. Hvis ikke kan det få konsekvenser for folks arbeidsplasser, sa direktør Kristin Halvorsen i Cicero. Her med politiske redaktør Kjetil Alstadheim i Dagens Næringsliv til venstre og bærekraftdirektør Bjørn Otto Sverdrup i Statoil til høyre.  (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
- Vi må teste hvordan oljerelaterte bedrifter er rustet for å klare forpliktelsene i Parisavtalen. Hvis ikke kan det få konsekvenser for folks arbeidsplasser, sa direktør Kristin Halvorsen i Cicero. Her med politiske redaktør Kjetil Alstadheim i Dagens Næringsliv til venstre og bærekraftdirektør Bjørn Otto Sverdrup i Statoil til høyre. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

– Vi må forberede oss på mer ekstremvær

    Det sa Kristin Halvorsen, direktør i Cicero senter for klimaforskning, i en debatt om klima under Arendalsuka. Hun vil også stressteste bedrifter i oljebransjen for om de takler omstilling til fornybar energi. 

    Publisert

    Arendalsuka

    Arendalsuka arrangeres hvert år i uke 33. 

    På nettsidene sine skriver de at Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

    Det er privatpersoner, med tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal i spissen, som arrangerer Arendalsuka.

    Alle arrangementer som inngår i Arendalsukas program er åpne for alle og gratis å delta på.

    (Kilde: Arendalsuka.no)

    Parisavtalen

    Parisavtalen går ut på at de landene som har underskrevet, forplikter seg til å arbeide for å holde temperaturstigningen som skyldes klimautslipp, godt under to grader sammenlignet med førindustrielt nivå. Landen skal også strebe mot å holde temperaturstigningen på 1,5 grader. 

    Avtalen ble forhandlet frem i Paris i 2015 og trådte i kraft i 2016. 

    Landene har lagt inn egne klimaplaner i avtalen. 

    Halvorsen møtte Bjørn Otto Sverdrup, bærekraftsdirektør i Statoil, til debatt under et frokostmøte hos Dagens Næringsliv onsdag. Temaet var hvordan det står til med klima og oljeinvesteringer nå i den første norske valgkampen etter at Parisavtalen ble inngått i desember 2015.

    Avtalen innebærer at alle landene skal innføre tiltak som vil holde temperaturstigningen under to grader over førindustrielt nivå og strebe etter å begrense den til 1,5 grader.

    Flere skogbranner blir normalen

    Halvorsen viser til at mange av sommerens skogbranner i Sør-Europa er knyttet til global oppvarming. I sommer har det vært store skogbranner i Portugal og Kroatia.

    – Bør vi ta dette med i beregningen når vi vurderer hvor vi skal kjøpe hytte, for eksempel? Spurte politisk redaktør Kjetil Alstadheim i Dagens Næringsliv som ledet debatten.

    – Ja, vi bør i hvert fall alle forberede oss på at vi vil få mer ekstremvær i Sør-Europa og også i Norge, sa Halvorsen.

    Varmere vintre, kaldere somre

    Selv om Norge ikke er blant landene som vil rammes mest av klimaendringene, vil vi også her merke mer til endringer, i form av kraftigere regnskyll.

    – For Norges del betyr det at vinteren blir varmere, sommeren blir noe mindre varm, og vi får mer regn om høsten, ifølge våre klimaforskere, sa Halvorsen.

    Ekstremregn i København kostet fem milliarder

    Så hva har skjedd etter Parisavtalen? Jo, Ciceros klimaforskere og klimaforskere i andre land er blitt mer etterspurt. 

    – Finanssektoren ble veldig interessert i klimaendringene etter Parisavtalen, fortalte hun.

    Når finansbransjen vurderer risiko for kraftigere regnskyll, ber de klimaforskerne om hjelp. Grunnen er at de må regne inn økte kostnader.  

    – Bare det enorme regnskyllet som rammet København i 2011, førte til et samlet forsikringskrav på fem milliarder kroner, illustrerte hun.

    Men ekstremvær fører ikke bare til økte materielle skader.

    – I 2015 døde minst 16 personer i flommen ved den franske rivieraen, sa Halvorsen.

    Skadene beløp seg til 44 milliarder amerikanske dollar etter flommen i Bangkok i 2011 der minst 500 mennesker omkom.

    Bekymret for norske arbeidsplasser

    Halvorsen mener at alle bedrifter som i dag lever av oljeindustrien, bør tenke omstilling til mer fornybar energi.

    – Bedrifter uten bærekraft kan gå på store tap. Bloomberg anbefaler investorer å stressteste alle selskaper for om de har bærekraft for å klare togradersmålet.

    Bloomberg er et amerikansk nyhets- og markedsdatabyrå, spesialisert i å betjene finanssektoren.

    Dette har å gjøre med hvilke bedrifter det vil lønne seg å investere i.

    – Dette bør vi gjøre i Norge, også, mente Halvorsen, som selv var finansminister fra 2005 til 2009.

    Oljeselskaper må omstille seg

    Men hun er bekymret for den norske energipolitikken per i dag. Halvorsen mener den er i strid med Parisavtalen.

    – Vi må dit at Statoil og andre oljeselskaper klarer å omstille seg til å produsere fornybar energi, hvis vi ikke klarer å få til fangst av CO2, sa Halvorsen.

    Hvis ikke er vi sårbare, og det kan få konsekvenser for arbeidsplasser, folks inntekt og økonomien for hele landet, la hun til.

    Statoil satser på fornybar energi

    Sverdrup i Statoil forsikret at selskapet forbereder seg på dette.

    – Det har skjedd en kulturell endring i Statoil, sa bærekraftdirektøren.

    Selskapet jobber med karbonfangst og -lagring, for å få ned utslippene på produksjon. Og Statoil samarbeider med NTNU og Sintef om hvordan de kan bruke olje og gass på mer klimavennlige måter.

    –  Samtidig har vi allerede lav kostnad på produksjonen, som gjør oss robuste. Det er en kilde til konkurransefortrinn for oss, sa han.

    I tillegg investerer selskapet også milliarder i fornybar energi. Dette handler om å finne andre energimetoder som kan erstatte de vi har i dag.

    – Men det er en utfordring å finne prosjekter vi kan investere i, sa Sverdrup.

    Men på grunn av at vi per i dag mangler energikilder som kan erstatte olje og gass, vil det være stort behov for naturgass fram til 2060-2070, ifølge Sverdrup.

    Må utfase leting av olje

    Det er også i den norske statens interesse å finne ut hvordan alternativ energi kan bli lønnsomt, understreket Halvorsen.

    Hun mener at vi også må beregne når det blir ulønnsomt å investere i utbygging av nye oljefelt.

    – CO2 lever fortsatt i atmosfæren i mange år etter utslipp. Hvis vi skal klare 1,5 gradersmålet, må vi slutte med utvinning om fem år. Hvis vi skal klare togradersmålet må vi slutte om 25 år, sa hun.

    – Vi skal mot et lavutslippssamfunn. Spørsmålet er ikke lenger om i skal slutte å utvinne olje, men når, understreket Cicerodirektøren.   

    Men det virker som om flertallet på stortinget og regjeringen ikke helt har skjønt alvoret, la hun til.