Prislapp på naturødeleggelser

En studie tar sikte på å regne ut hvor mye biomangfold og økosystemer egentlig er verdt, og hvor mye vi taper på å ødelegge dem. Tallene er enorme.  

Publisert
"Ifølge TEEB-studien koster ødeleggelsene av verdens korallrev oss mellom 200 og 1000 milliarder kroner hvert år. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
"Ifølge TEEB-studien koster ødeleggelsene av verdens korallrev oss mellom 200 og 1000 milliarder kroner hvert år. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"

Fakta om COP10:

COP10 er det tiende partsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfold, og foregår i Nagoya i Japan fra 18. til 29. oktober.

Konvensjonen, som i dag består av 192 land og EU, ble vedtatt under FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992.

I 2002 vedtok konvensjonen et mål om en vesentlig reduksjon i tapet av biologisk mangfold innen 2010, noe de ikke har greid.

Målet med årets møte er å utarbeide en ny liste med mål for 2020.

Kilde: cbd.int

Fra TEEB-studien:

Tapet av arter skjer inntil 1000 ganger raskere nå enn tidligere.

Skogområdene i verden er redusert med 40 prosent de siste 300 årene.

35 prosent av verdens mangroveskoger er borte.

Verden har mistet rundt halvparten av sine våtmarksområder siden 1900.

52 prosent av de ville marine ressursene er fullt utnyttet, og 28 prosent av dem er overbeskattet.

Ifølge studien taper vi naturkapital verdt mellom 11 000 og 25 000 milliarder kroner i året bare fra økosystemer på landjorda. Tap av marine ressurser kommer i tillegg.

Studien viser at det er verdens fattigste som taper aller mest på ødeleggelsene av miljøet.

Studien anslår at ødeleggelsene av verdens korallrev koster oss mellom 200 og 1000 milliarder kroner i året.

Kilde: teebweb.org 

Studien heter The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB), er organisert av FNs miljøprogram (UNEP) og finansiert av Europakommisjonen og enkeltland. Norge har bidratt med tre millioner kroner til studien som har tatt rundt tre år å ferdigstille.

Den sammenligner blant annet verdien av økosystemer og biologisk mangfold med kostnadene ved bærekraftig bruk og konservering.

TEEB består av en blanding av metastudier og nye studier gjort på bærekraftighet og økosystemer. 

- Naturen må med i regnskapet

Nesten 500 forskere fra ulike land har vært med på det tverrfaglige arbeidet, som er den mest omfattende studien av sitt slag.

Den siste rapporten fra studien ble lansert på COP10-møtet i Nagoya på onsdag.

- Dette handler om å måle den produksjonen som ikke skjer i menneskers fabrikker, men som fortsatt er livsviktig for menneskers velferd.

- Vi forsøker å skape en ny, bredere forståelse av økologisk økonomi og naturlig kapital, sa økonomen Pavan Sukhdev, som ledet studien, under lanseringen av den siste rapporten.

"Pavan Sukhdev sier TEEB-studien er et forsøk på å få naturens hittil usynlige produkter og tjenester med i nasjonale regnskap. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Pavan Sukhdev sier TEEB-studien er et forsøk på å få naturens hittil usynlige produkter og tjenester med i nasjonale regnskap. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

Blant tallene som ble lagt fram er kostnadene ved overbelastning av verdens fiskerier, som anslås til 300 milliarder i året, og verdien av insekters bestøvning av verdens planter, som i 2005 var på 1300 milliarder kroner. 

Ifølge rapporten er det slik at kostnadene ved overfiske eller avskoging sjelden faller på de bedriftene og myndighetene som tar ut verdiene.

I stedet er det de fattigste som er mest avhengig av naturens mangfold som sitter igjen med regningen.  

En av TEEB-studiens hovedkonklusjoner er at varer og tjenester som ikke kjøpes og selges i det åpne markedet, men som stammer fra biologisk mangfold og økosystemer, står for mellom 47 og 89 prosent av det som kalles de fattiges bruttonasjonalprodukt.

De fattiges bruttonasjonalprodukt defineres som verdien av det totale levebrødet til fattige som bor i  skogen eller på landsbygda. 

Til sammenligning utgjør fiske, skogbruk og landbruk bare for mellom 6 og 17 prosent av klodens samlede bruttonasjonalprodukt.  

Etterlyser nasjonale studier

Sukhdev oppfordrer både politiske ledere og bedriftseiere til å begynne å regne med verdien av naturens produkter og tjenester i regnskapene sine.

- Alle lands myndigheter bør gjøre en TEEB-studie for sitt eget beste, fordi det man ikke måler, det greier man heller ikke å administrere.

- Mange land administrerer ikke sin aller viktigste eiendel, som er naturlig kapital.

Land som Brasil og India har allerede signalisert at de vil gjøre najsonale TEEB-studier for å finne ut hva de taper på avskoging og forurensning.

Sukhdev sier at også EU og flere asiatiske land har snakket om å gjøre regionale studier, og flere utviklingsland i Afrika og Sør-Amerika har spurt UNEP om muligheten for finansiering av TEEB-studier.

"Rosemarie Rotella mener TEEB-studien allerede har hatt stor gjennomslagskraft blant verdens økonomer. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
"Rosemarie Rotella mener TEEB-studien allerede har hatt stor gjennomslagskraft blant verdens økonomer. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

- Kan ikke ta naturen for gitt

Rosemarie Rotella er president i non-profit-organisasjonen Conservation International (CI), som har bidratt sterkt til TEEB-studien.

Organisasjonen tar sikte på å påvirke politikere og andre beslutningstakere gjennom vitenskap knyttet til bevaring av naturens mangfold.

- TEEB-studien handler om at vi ikke lenger kan ta naturen for gitt. Det å miste naturlig mangfold har enorme kostnader, sier hun til forskning.no.

Selv har hun jobbet mest med konseptet økologisk økonomi, mens forskerkollegaene hennes ved CI også har gjort arbeid innenfor politikk og kost- og nytteanalyser av det å beskytte naturområder.

- Enorm gjennomslagskraft

Hun sier den største utfordringen ved å jobbe tverrfaglig med naturvitenskap og økonomi var koordineringen av de ulike studiene, men at resultatene nå taler for seg selv.

- Gjenomslagskraften er allerede enorm. For få år siden var det vanskelig å tenke seg at et magasin som The Economist skulle ha forsidesaker som handler om verdien av skoger, men for noen uker siden skjedde det.

Les saken fra The Economist her.

Rotella er overbevist om at lanseringen av rapporten i Nagoya bare er begynnelsen på TEEB-arbeidet.

- Nå skal vi gjøre om de sakene vi har jobbet på til praktiske tiltak. Vi skal finne andre områder hvor rammeverkene våre kan brukes, og vi håper nasjoner og bedrifter skal begynne ta med naturen i regnskapene sine.

Referanse: 

The Economics of Ecosystems & Biodiversity - Mainstreaming the economics of nature - a synthesis of the approach, conclusions and recommendations of TEEB (pdf)

 Les mer:

www.teebweb.org

www.teeb4me.com