Utrydningen av skadelige villkatter på Macquarie-øya har ført til en økologisk dominoeffekt og en eksplosiv økning i antall kaniner og rotter. Opprydningen kommer til å koste over hundre millioner kroner og tar flere tiår, ifølge australsk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Den ser søt ut, men 130 000 kaniner har gjort enorme skader på den lille Macquarie-øya. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Fakta om Macquarie-øya
Macquarie-øya ble oppdaget i 1810 av selfangeren Frederick Hasselborough, og er oppkalt etter Lachlan Macquarie, som var guvernør i New South Wales på den tiden.
Øya ligger omtrent midt mellom Tasmania og Antarktis og har ingen innbyggere bortsett fra mellom 20 og 40 forskere ved Australian Antarctic Divisons Macquarie Island Station.
Øya er det eneste stedet i verden som er dannet, i sin helhet, av materialer og steiner som er dannet i mantelen, langt under jordskorpa og havbunnen.
I 1997 ble øya tatt med på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder på grunn av dens enestående geologiske mangfold.
Da selfangere tok med seg kaniner til den lille Macquarie-øya i 1878, spredde de seg raskt og ble favorittretten til øyas mange villkatter, som ble introdusert rundt seksti år tidligere.
Kaninbestanden økte allikevel svært raskt, og på femtitallet begynte forskere å bli bekymret. Antallet kaniner var oppe i 130 000 i 1978, og det på en øy som er mindre enn Drammen.
Men etter at et virus av typen Myxomatose, eller kaninpest, ble introdusert og utryddet kaninbestanden, begynte kattene i stedet å jakte på øyas sjøfuglbestand.
Mislykkede utrydninger
På slutten av åttitallet satte miljøvernere igang et program for å utrydde de fråtsende villkattene og redde de sårbare sjøfuglene.
Men en ny studie gjort ved University of Tasmania og Stellenbosch University i Sør-Afrika viser at den plutselige mangelen på rovdyr har ført til en ny eksplosiv økning i øyas rotte- og kaninbestand.
Da den siste katten på Macquarie-øya ble utryddet i år 2000 begynte kaninbestanden igjen å øke kraftig. Nå er tallet oppe i rundt 130 000 igjen.
- Akutt erosjon
Kaninene ødelegger lokal flora og spiser opp gresset, noe som fører til erosjon og jordras, mens rottene spiser sjøfuglkyllinger og er i ferd med å utrydde en albatrossart og seks andre stormfuglarter.
Professor Dana Bergstrom er for tiden stasjonert på forskningsstasjonen på Macquarie-øya og jobber med å kartlegge vegetasjonen. Hun sier situasjonen ser dyster ut, spesielt for mindre urter og gresstyper. Mangelen på vegetasjon fører også til erosjon.
"Kaninene eter opp gresset og graver hull i bakken, noe som fører til jordras. Foto: Australian Antarctic Division"
- I noen områder er erosjonen akutt. Når kaninene kommer inn i kystområdene, som ofte er skråninger som heller ned i sjøen, så spiser de opp alt gresset og alle plantene.
- Etter en stund løsner det øverste jordlaget og raser ned i sjøen, sier professor Bergstrom ved Australian Antarctic Division på telefon fra Macquarie-øya til forskning.no.
- Må lære av feilene
Nå advarer australske og sørafrikanske forskere mot å sette igang slike konserveringsprogrammer uten å tenke nøye gjennom de dramatiske følgene de kan få.
Men Bergstrøm legger vekt på at alle forsøkene på å utrydde enten katter eller kaniner på Macquarie-øya har blitt gjort i god tro og med de beste intensjoner.
- Det er lett for oss i ettertid å se feilene og de katastrofale følgene, men ikke så lett når man står midt opppe i det.
Annonse
- Dette handler om å lære av feilene som gjøres, ikke om å henge ut mislykkede eksperimenter, sier professor Bergstrom.
- Kommer til å ta flere tiår
Forskerne er nå i gang med forberedelsene til et omfattende utrydningsprogram for å bli kvitt øyas kaniner, mus og rotter. Programmet betales av australske føderale myndigheter og de lokale Tasmanske myndighetene, som Macquarie-øya er underlagt.
"Professor Dana Bergstrom er for tiden stasjonert på forskningsbasen på Macquarie-øya for å kartlegge vegetasjonen der. Foto: Australian Antarctic Division"
Kaninpestviruset skal ikke brukes denne gangen, fordi det australske laboratoriet som produserte det har sluttet å lage det. I stedet fokuserer programmet på feller, jakt og gift i lokkemat.
- Programmet settes i gang i 2010 og skal vare i fem år til å begynne med, men det kommer nok til å ta flere tiår før problemene her er løst, sier Bergstrom.
Kilde:
Dana M Bergstrom et al, Indirect effects of invasive species removal devastate World Heritage Island, Journal of Applied Ecology, Vol. 46, 2009
