I indianerrikets storhetstid bodde 15 millioner mayaer på Yucatán-halvøya i Mexico. To hundre år senere hadde sivilisasjonen falt. Sveitsiske forskere mener tre store tørkekatastrofer veltet det gamle riket.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange har undret seg over den sofistikerte sivilisasjonens raske kollaps, og fornuftige og usannsynlige teorier har florert side om side i årtier. Nå mener imidlertid Gerald Haug fra EHT i Zürich at sjøbunnen utenfor Venezuela kan fortelle hva som skjedde den gangen for over tusen år siden.
Havbunnens nedtegnelser
Forskerne har nemlig hentet opp lange stenger av sedimenter fra bunnen, og lagene i ei slik stang avslører hvordan klimaet har vært i forgangne tider. I mayaenes tilfelle er det særlig stoffet titanium som har en hemmelighet å røpe.
Metallet finnes nemlig i jordsmonnet på halvøya, og når regnet falt over det gamle mayariket, skylte det med seg titanium ut i elvene, som etter hvert førte det til sjøs. Der ute la det seg til ro på bunnen, og jo mer det regnet et år, jo mer titanium samlet seg i det øverste sedimentlaget.
Tre store tørker
"Kan man lese mer ut av sjøbunnen enn figurene mayaene etterlot seg?"
- Vi undersøkte lagene med sedimenter fra det niende og tiende århundret grundig, forteller Haug til New Scientist, og tok så mye som 6 000 målinger per 30 centimeter av stengene. Vi fant generelt lave verdier for titanium i en periode på hundre år, med tre ekstreme minimum.
Det viste seg altså at hele 800-tallet må ha vært temmelig tørt, og at mayafolket i tillegg ble rammet av drepende tørker i 810, 860 og 910 e.kr. Forskerne mener dette stemmer godt overens med de tre snublende stegene i mayasivilisasjonens fall.
Flere faktorer
Andre forskere er imidlertid skeptiske. Mayaene hadde levd i området i 1 500 år før tørkeperiodene, og hadde gode kunnskaper om hvordan man leder vann i kanaler og viadukter, og samler det i reservoarer.
Uansett hva som brakte det avanserte samfunnet i kne, var nok grunnene mange og sammenfiltrede. Overbefolkning og problemer med miljø og økonomi var nok viktige faktorer, sier Jeremy Sabloff, fra University of Pennsylvania til New Scientist.
- Men mer og mer tyder på at klimaet kan ha vært den siste dråpen som fikk begeret til å flyte over.
