Elefant-herjinger hjelper amfibiene

Elefantenes herjinger i skog og busk gir et rikere dyreliv. Slanger og padder trives i det raserte landskapet.

Publisert
Afrikanske elefanter (Foto: Colourbox)
Afrikanske elefanter (Foto: Colourbox)

Med stor kropp og vegetardiett eter elefanter enorme mengder med vegetasjon. Omtrent 150 kilo med gress, bær, bark, kvister og kratt blir fortært hver eneste dag – og måltidene setter sine spor i nærmiljøet.

Kvestede trær og brukne greiner viser hvor elefantene har tatt en rast. Men der vi mennesker ser rasering og ødeleggelse, ser andre arter muligheter, viser nye funn.

Små, middels og store elefantskader

En gruppe forskere fra Georgia Southern University i USA undersøkte effekten av elefanters spisevaner på herpetofauna - det vil si amfibier og reptiler.

De lokaliserte tre savanne-områder dominert av akasietrær i Ndarakwai Ranch, nordøstre Tanzania, med henholdsvis små, middels og store vegetasjonsskader fra frittgående elefanter.

”Små” skader var begrenset til mindre skader på greiner og løvverk, ”middels” var skader på mer enn halvparten av greiner og løvverk samt skader på trestammer, mens ”store” skader inkluderte trær som var veltet eller dratt opp med rota.

Økologiske ingeniører

Områdene ble overvåket i perioden august 2007-februar 2008 og sammenlignet med et 250 hektar inngjerdet kontrollfelt uberørt av elefanter og andre store planteetere.

- Elefanter, i likhet med noen andre arter, kan kalles økologiske ingeniører, fordi deres aktivitet endrer habitatet så mye at det påvirker mange andre arter, sier Bruce Schulte til BBC News.

- De gjør alt fra å grave med forbeina og rykke opp gress, til å velte ned digre trær. Så de endrer faktisk landskapet rundt seg.

Flere arter og bedre habitater

Istedet for en negativ effekt, oppdaget forskerne at amfibier og reptiler tvert imot trivdes i områder med store elefantskader. Elefantenes herjinger skapte nye verdifulle tilholdssteder, og førte til større artsforekomst og mangfold.

- Amfibier og reptiler er ofte sensitive til habitatsendringer, og mange av dem er svært begrenset i forhold til hvor langt de kan forflytte seg på kort tid for å unngå problemer, sier Schulte.

- Denne studien viser er at selv om landskapet ikke blir seende spesielt pent ut i våre øyne, er det ikke negativt for alt liv som finnes der.

Flest arter i storskade-terreng

Undersøkelsen avdekket 18 amfibie- og reptilarter i områder med store skader, 12 arter i mellomskadet terreng, 11 arter i småskadet terreng - og bare åtte arter i det uberørte kontrollfeltet. Frosker var mer dominerende i storskade-terreng, mens padder foretrakk mindre skadet område.

- Funnene støtter teorien om at frittgående elefanter påvirker fordelingen av amfibier og reptiler, ved å skape mer sammensatte levesteder gjennom å endre skogområdet, konkluderer forskerne i rapporten.

Kratere og trerester fra opprykkede og veltede trær gir nye tilfluktssteder fra rovdyr, og det nye terrenget er også gunstig for insekter – som igjen er viktig føde for amfibiene. Det kan være tilgangen på mat som trakk reptiler og amfibier til elefantskadde områder i første omgang, spekulerer forskerteamet.

Verdifull elefantgjødsel

I tillegg til den positive effekten fra vegetasjonsskadene hjelper elefanter også naturen med sin lite effektive fordøyelse. De transportere ufordøyde frø over store avstander, og fornyer landskapet med gjødsel av god kvalitet.

Så anklager om naturvandalisme er nok skivebom. Elefanten rydder kanskje ikke opp etter seg - men godt er det.

Referanser:

Nabil A. Nasseri, Lance D. McBrayer og Bruce A. Schulte: The impact of tree modification by African elephant (Loxodonta africana) on herpetofaunal species richness in northern Tanzania. African Journal of Ecology, DOI: 10.1111/j.1365-2028.2010.01238.x

Elephant ecological engineering ‘benefits amphibians’ (BBC News)