Jeg har alltid hatt en drøm om å utforske regnskogene på Borneo. Det var derfor med en ikke liten skuffelse at jeg i fjor leste at de endeløse, dampende regnskogene vi forbinder med øya, nå er i ferd med å forsvinne. Årsaken er at denne øya alene de siste tjue årene har produsert mer tømmer enn Afrika og Sør Amerika til sammen.

WWF går nå ut og roper enda et varsku: Mer enn 360 nye dyrearter er blitt oppdaget på Borneo i løpet av de siste ti årene, og det finnes kanskje flere tusen til - hittil uoppdagete arter. Både disse og øyas utallige kjente arter kan dø ut, dersom avskogingen fortsetter.

260 insekter, 50 planter, sju frosker, en padde, 30 fisker, seks øgler, to slanger og fem krabber som ingen tidligere visste eksisterte, har dukket opp på Borneo de siste ti årene.

I tillegg visste vi fra før at øya var en av verdens viktigste såkalte hotspots for endemiske arter, altså arter som finnes på ett sted, og kun der. Borneo er et viktig sted for å bevare orangutang, og øyas elefant ble nylig registrert som en egen underart av asiatisk elefant. Vi har også store kattedyr, bjørner og gibboner.

Blant de nyoppdagete artene, finner vi det som kanskje er verdens største kakerlakk.

WWF mener det fremdeles kan finnes uoppdagete skatter på Borneo, særlig de relativt godt bevarte skogene midt på øya - et område WWF nå desperat forsøker å få bevart.

Men disse artene er, som sagt, truet, dersom myndighetene fortsetter å tillate hogst og produksjon av gummi, papir og planteoljer - aktiviteter som årlig legger øde et område tilsvarende halve Nederland.

På den andre siden, noe må man leve av. Det er her det internasjonale samfunnet bør kjenne sin besøkelsestid.