Farlig skadedyr kan få mildere hverdag

Harlekinmarihøna, "verdens mest aggressivt invaderende", er funnet i Norge - i en konteiner med importerte planter. Og de klimatiske forhold ligger til rette for at den kan etablere seg.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskning.no fortalte i mai i år at den uønskede harlekinmarihøna var påvist i Norge, av folk ved Bioforsk.

Direktoratet for naturforvaltning forteller nå i en pressemelding at et fremtidig varmere klima vil kunne gjøre det enda lettere for denne arten å overleve her i landet.

Importert

Men varme i seg selv er ikke nok. Norsk klima tillater allerede harlekinmarihøna å leve her, men den dukket ikke opp før den ble iomportert av oss mennesker:

For et år siden ble seks konteinere med planter importert fra Nederland gjennomsøkt med tanke på å finne fremmede arter. Resultatet var skremmende: I alt ble det funnet 157 forskjellige arter insekter og edderkopper - 16 av dem var nye for Norge.

Det mest dramatiske funnet, var harlekinmarihøna (Harmonia axyridis), ofte omtalt som den mest aggressivt invaderende marihøna på jorda.

Denne arten stammer opprinnelig fra Sentral- og Øst-Asia, men er blitt importert til flere europeiske land for bruk i biologisk skadedyrbekjempelse, for eksempel av bladlus. Statens landbrukstilsyn sa i 2001 imidlertid nei til import til Norge.

Kan utrydde andre

Bakgrunnen for import-avslaget er blant annet at man frykter arten kan utrydde de 50 marihøne-artene som allerede finnes her i landet. Dessuten kan harlekinmarihøna true en rekke andre insektarter, skade frukt og være en plage innendørs.

Harlekinmarihøna er nokså stor til å være marihøne, cirka seks til åtte millimeter lang. Den er tilpasningsdyktig, og langt mer aggressiv enn sine norske slektninger. Den vil derfor kunne konkurrere dem ut i kampen om føden.

Effekten av konkurransen vil forsterkes av at harlekinmarihøna tillegg til bladlus spiser andre insekter og deres egg, sommerfugler, blomsterfluer, biller - og andre marihøner.

Når en slik art etablerer seg, risikerer vi altså store forskyvninger i insektsamfunnene - noen arter dør ut, andre blomstrer opp. Dette kan igjen føre til flere skadeinsekter, ikke færre.

I tillegg risikerer vi å miste viktige pollinatorer, arter som befrukter planter og trær.

Ødelegger avlinger og hus

Fruktdyrkere vil om høsten kunne risikere enda en konsekvens av denne arten: I jakten på opplagsnæring for vinteren suger marihøna i seg fruktsaft, og skader samtidig frukten så den ikke kan selges.

Som om ikke dette er nok: Når frukten er ødelagt, trekker harlekinmarihøna innendørs. I England har invasjonen vært et stort problem for en rekke huseiere - titusenvis av små biller klumper seg sammen inne i husveggene, der de gjør fra seg, ødelegger isolasjonen, og så videre.

Hus er blitt gjort ubeboelige av lukt.

Vi kan trøste oss med at det bare ble funnet én harlekinmarihøne i konteinerne.

Men også et enslig individ kan være en trussel, slik vi har skrevet om på forskning.no tidligere Er det ene individet en hunn full av egg, kan skaden være gjort.

Individet som ble funnet i Norge i fjor var en hunn, full av egg…

Stor trussel mot mangfold

Etter rent fysisk ødeleggelse av natur, så som nedhugging av skog og drenering av våtmarker, regnes import av fremmede arter som den mest alvorlige trusselen mot biologisk mangfold.

Historien er full av slike tabber: En plante eller et dyr har kommet til et område der det naturlig ikke hører hjemme, men like fullt kan overleve. Kanskje har det kommet inn ved en tilfeldighet, i en konteiner med planter, i bagasjen til en flypassasjer.

Andre ganger har vi mennesker importert den med vilje - for eksempel for å bruke den som jaktdyr, som prydplante eller som våpen i skadedyrbekjempelse.

Når dyret eller planten først er vel fremme, kan en av to ting skje. Hvis klimaet ikke passer, eller hvis det eksisterer sterk konkurranse eller farlige rovdyr - forsvinner arten stille inn i kulissene.

Men hvis den ikke har naturlige fiender på sitt nye hjemsted - og hvis klimaet i tillegg passer - da ligger verden åpen. Ett eksemplar kan i løpet av kort tid bli til millioner og atter millioner - andre arter dør ut, avlinger ødelegges osv.

Kaninkatastrofen i Australia for drøye hundre år siden er kanskje den mest kjente av slike hendelser, men som noen titusen norske hageeiere kan underskrive på - det skjer fremdeles. Iberiasneglen ble antagelig importert til Norge som egg, for eksempel i importert blomsterjord.

Kan leve i Norge

Klimaet i Norge gjør det mulig for harlekinmarihøna å etablere seg. Direktoratet for naturforvaltning har nå utarbeidet kart som viser at varmere klima i fremtiden, vil gjøre Norge enda mer beboelig for denne aggressive lille billen.

Så her gjelder det å holde øye med hva vi får med i bagasjen.

Les mer:

Om harlekinmarihøna på nettsidene til Direktoratet for naturforvaltning.

Harlekinmarihøna i England.

Powered by Labrador CMS