- Lemenår skyldes vinteryngling

Grunnen til at lemen kan eksplodere i antall på en unik måte, er at de kan yngle gjennom vinteren. Fordelen gjør det lille dyret sårbart for milde vintre.

Publisert
Lemen i Stranda kommune i Møre og Romsdal (Foto: Frode Inge Helland/ Wikimedia Commons. Se lisens.)
Lemen i Stranda kommune i Møre og Romsdal (Foto: Frode Inge Helland/ Wikimedia Commons. Se lisens.)

Lemenår

Særlig kraftige lemenår var i 1862, 1868, 1876 og 1909.

Lemenbestander ser ut til å øke, for så å falle igjen, omtrent hvert tredje eller fjerde år, men når ikke alltid et merkbart lemenår-nivå.

Lemenår blir stadig sjeldnere.

Mange rovfugler, ugler og rovpattedyr utnytter lemenårene til reproduksjon. Enkelte arter klarer kun å fø opp unger i slike toppår.

Spesielt høyfjells- og tundraarter som fjellrev og snøugle er avhengige av lemenbestanden.

I gamle dager trodde folk at lemen regnet ned fra himmelen; den svenske biskop og naturhistoriker Olaus Magnus avbildet et slikt lemenregn i sin Historia de gentibus septentrionalibus (1555), og hundre år senere var den danske naturforsker Ole Worm i stand til å gi en vitenskapelig forklaring på hvordan lemen ble til i skyene.

Kilder:

Store norske leksikon og Rolf Anker Ims

Mange smågnagere har boom-år, for eksempel mus og lemen. Toppen i bestandene nås omtrent samtidig, selv om museårene skjer oftere og mer regelmessig. Men når det først blir lemenår, skjer bestandveksten mye raskere enn hos mus.

- Vi har funnet at lemen plutselig kan opptre i svære antall fordi de er i stand til å øke i antall gjennom vinteren – de kan yngle under snøen, og det gjør vanligvis ikke musene.

- Når det er sju til ni måneder med snø på snaufjellet i Norge eller på den arktiske tundraen, gir dette lemenen en kickstart. Men det er bare når det er gunstige vinterforhold - altså med is og snø, sier Rolf Anker Ims, biologiprofessor ved Universitetet i Tromsø.

Han og kollegaene mener å ha motbevist den rådende lemenhypotesen som sier at den voldsomme og raske veksten i lemen skyldes endringer i mattilgangen til dyret.

Flere faktorer

Den ledende hypotesen har vært at musene reguleres av om det er rovdyr til å spise dem, mens lemen reguleres av hvor mye mat de har, altså mose og gress.

Det er nok fremdeles sannsynlig at disse faktorene virker inn, siden krakket i bestandene etter en felles topp kommer samtidig for begge gnagerne, tror Ims.

- Men om det blir en lementopp, og hvorfor lemenet da har en raskere bestandsvekst enn musene, har med dyrenes forskjellige tilpasningene vinterklimaet å gjøre, mener han.

- Bedre vintertilpasset

Ims og kollegaene fanget lemen og gråsidemus på 109 steder i Øst-Finnmark før og under det siste registrerte lemenåret i Øst-Finnmark, i 2007.

De fant at lemenpopulasjonen steg gjennom vinteren, mens musene sank i antall. Dessuten vokste lemenbestandene mer, jo høyere dyra levde over havnivå - der det var kaldest og mest snørikt.

- Begge gnagerne har godt potensial for vekst; de får mange unger, som blir tidlig kjønnsmodne, men potensialet realiseres altså best hos lemen.

- De er rett og slett bedre tilpasset den kalde vinteren på fjellet og i nordområdene enn mus, sier Ims.

Et lemen i sitt rette element. (Foto: Rolf Anker Ims)
Et lemen i sitt rette element. (Foto: Rolf Anker Ims)

Sårbare for mildvintre

Fordi de små spraglete gnagerne yngler under snøen, kan de også være sårbare for mildere vintre, påpeker biologen.

Dermed er det også slik at mildere vintre og mindre snø slår mer dramatisk ut for lemen enn for mus.

- Når det har vært mildere vintre i nordområdene de siste tiårene, er det lemen som er mest sårbar av de to typene smågnagere, sier han.

Funnene til Ims og kollegaer er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Oftere lemenår i sør-og midt-Norge

I store deler av Norge er det stadig sjeldnere lemenår. På Finse i Hordaland har det ikke vært lemenår siden 1990-tallet, men i Øst-Finnmark er det enda sjeldnere, ifølge Ims.

Lemenåret i Øst- Finnmark i 2007, som han og kollegaene studerte, var det første siden 1978 i dette området.

- Vi tror det er lokale forskjeller. Det ser ut til at lemenveksten under det siste lemenåret i Øst-Finnmark nådde den største toppen i de mest høytliggende områdene.

- Der er det kaldere, mildværet kommer senest, og snøen ligger lenger. Lenger sør lever lemenet i enda mer høyereliggende strøk, og det skapes kanskje også mer skygge fra fjellene, når mildværet feier inn fra vest, sier han.

Mindre sprekking?

Han tror de nevnte faktorene kan bidra til å forklare hvorfor høyfjellsområder i Midt-Norge nær svenskegrensa, slik som Børgefjell, nå har mer regelmessige lemenår enn andre deler fjell-Norge.

- I Øst-Finnmark er det rimelig kaldt, men likevel er det meste lavereliggende, kystnære områder under 400-500 meter over havet. Når mildværsfrontene kommer, vil lemenet rammes lett, sier Ims.

Men skal tro hva lemenet selv sier til nedgangen i lemenår? Kanskje kan nyheten faktisk få et hektisk lite dyr å puste lettet ut. Det er nemlig trengselen i slike boom-år som kan gjøre de små myke pelsdottene til stressede trykk-kokere, som ender med at de takker for seg i denne verden.

- Med sjeldnere og mindre lemenår blir det vel også kanskje mindre sinte lemen, sier Ims til forskning.no.

Endret: 21.01.11, kl. 08:45.

Kilde: 

Plagues of lemmings driven by winter breeding. New Scientist, 17.januar 2011.