Langvarig jakt på ukjente arter

Det finnes fremdeles store mengder ukjente arter på jorden. Det gjelder bare å finne dem, enten de er store eller ørsmå. Forskerne driver en svært langvarig jakt.

Publisert

Billejakt i tropisk skog

Her kan du studere biller som inntil nylig har vært ukjente for vitenskapen. Billene ble oppdaget av NINA-forsker Frode Ødegaard på forskningstokt i Panama.

Klikk for å starte bildeserie!

Per i dag kjenner forskere og eksperter til rundt 1,5 millioner av de i overkant av 10 millioner artene mange av dem antar finnes på jorden.

Men å oppdage dem alle, er langt fra gjort i en håndvending.

- Det vil ta over 1000 år å finne alle artene vi regner med at eksisterer, sier forsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Med mindre det satses mer innen fagfeltet.

NINA-forskeren fra Raufoss i Oppland opplyser at det hvert år blir beskrevet 13 000 organismer som har vært ukjent for vitenskapen. 10 000 av dem er leddyr.

Omfattende prosjekter

For å komme nærmere et svar på hvor mange arter som egentlig finnes på jorden, har Ødegaard selv de siste årene drevet omfattende forskningsprosjekter i tropisk skog i Panama.

Blant forskerne som jobber innenfor dette omfattende forskningsfeltet, finner vi altså Ødegaard, som konsentrerer seg om det folk flest vil kalle småkryp, eller nærmere bestemt biller.

Det var naturlig å ta for seg leddyrene, som edderkopper, insekter (blant annet biller) og krepsdyr, fordi disse trolig utgjør over 90 prosent av alle dyrearter.

I perioden 2001 til 2005 undersøkte NINA-forskeren nær 66 000 biller, og har på den måten bidratt til å gjøre estimatet på ti millioner arter enda sikrere.

Materialet bestod av 65 831 biller fordelt på 2 462 arter. Rundt 60 prosent av artene var nye, altså nærmere 1500 i tallet.

Studiene i to typer tropisk skog i Panama foregikk kun i trekronene ved hjelp av ei bygningskran.

- Grunnen er at mye mer er ukjent i trekronene, forklarer Ødegaard.

Mye jobb for forskerne

Det er altså snakk om betydelige størrelser, og forskjellene mellom faunaen i Norge og i tropenes trekroner er store.

"For første gang på 30 år ble det sommeren 2005 gjort funn av en bille i Norge som er ny for vitenskapen. Arten tilhører slekta Cypha. Flere individer av den cirka 1 millimeter lange billen ble tatt av Oddvar Hanssen og Frode Ødegaard. Foto: Oddvar Hanssen."
"For første gang på 30 år ble det sommeren 2005 gjort funn av en bille i Norge som er ny for vitenskapen. Arten tilhører slekta Cypha. Flere individer av den cirka 1 millimeter lange billen ble tatt av Oddvar Hanssen og Frode Ødegaard. Foto: Oddvar Hanssen."

Her i landet kan det gå flere tiår mellom hver gang forskere finner en bille som er ny for vitenskapen.

- Jeg var med på å oppdage en ny bille for vitenskapen i nærheten av Vågå i Gudbrandsdalen sommeren 2005, forteller Ødegaard.

Det var første gang på 30 år at det ble gjort et slikt funn her til lands.

- Når det gjelder kjennskap til faunaen, ligger vi i tropene 200 år tilbake i tid i forhold til for eksempel Norge, fortsetter han.

Det betyr at forskerne fortsatt har en betydelig jobb å gjøre. Per i dag regner man med at vi kjenner til 1,5 millioner arter på jorden totalt sett.

Det tallet har gått ganske drastisk ned de siste årene, for ti år siden trodde man det var 1,7 millioner. Dette skyldes at en stor andel av artsnavnene var synonymer, det vil si at samme art er beskrevet flere ganger.

- Om ti år vil vi ligge i overkant av 1,6 millioner. Men med nåværende beskrivelsesrate vil det ta 1000 år å komme opp i totalen, som nok er rundt 10 millioner arter. Så det gjenstår mye arbeid, det er helt sikkert, konstaterer Ødegaard.

En flaskehals

"Denne praktbillen er bare kjent fra Frode Ødegaards materiale. Agrilus rossanae (7 mm) er kun kjent i ett eksemplar, og banket ned fra en liane 20 meter over bakken. Foto: Gianfranco Curletti."
"Denne praktbillen er bare kjent fra Frode Ødegaards materiale. Agrilus rossanae (7 mm) er kun kjent i ett eksemplar, og banket ned fra en liane 20 meter over bakken. Foto: Gianfranco Curletti."

- Du kan si det sånn at for oss som jobber med dette, og det er ikke så mange, så er det veldig mye å holde styr på. Noe mange kanskje ikke vet, er at store mengder av ubeskrevne arter allerede er samlet inn og bare venter på å bli beskrevet.

- Flaskehalsen er med andre ord mangel på taksonomer, snarere enn mangel på materiale, sier Ødegaard.

For en forsker kan ikke på egenhånd artsbestemme et så bredt mangfold, som det Ødegaard har funnet.

- En slik oppgave blir rett og slett for stor. Man spesialiserer seg på enkelte grupper selv og sender andre grupper til eksperter andre steder i verden, sier han.

Får navn etter personer

Underveis i sitt arbeid med å påvise nye billearter for vitenskapen, har Ødegaard selv fått en bille oppkalt etter seg selv.

"Praktbillen Agrilus odegaardi (12 mm) er kun kjent i et eksemplar. Individet ble fanget fra ei bygningskran i Panama 24. mai 2004. Billen befant seg 20 meter over bakken. Arten er oppkalt etter finneren, Frode Ødegaard ved NINA. Foto: Gianfranco Curletti."
"Praktbillen Agrilus odegaardi (12 mm) er kun kjent i et eksemplar. Individet ble fanget fra ei bygningskran i Panama 24. mai 2004. Billen befant seg 20 meter over bakken. Arten er oppkalt etter finneren, Frode Ødegaard ved NINA. Foto: Gianfranco Curletti."

Det dreier seg om den ytterst sjeldne praktbillen Agrilus odegaardi, som enn så lenge kun er kjent i ett eneste eksemplar.

Det er ikke uvanlig at biller oppkalles etter personer, og Ødegaard har funnet så mange nye arter at han kan kalle opp hele slekten, og mange til, etter de små dyrene.

Derfor er det ikke så merkelig at også kona Åslaug, sønnen Agne og datteren Liv, som var med på toktene til det latin-amerikanske landet, har fått biller oppkalt etter seg.

I bildeserien i denne artikkelen kan du se nærmere på noen av de nye billeartene Ødegaard selv har påvist på et lengre forskningstokt i tropeskog i Panama.

Du får ikke bare se sjeldne funn fra toktene i bildeserien. Sommeren 2005 gjorde Ødegaard også et sjeldent billefunn på hjemmebane, nærmere bestemt i Vågå.